Til høsten starter konkurransen om hvem som skal bygge verdens første skipstunnel. Illustrasjon: Kystverket.
Skipstunnel-utlysning nærmer seg: – Vi får telefoner fra entreprenører
Kystverket tror flere entreprenører posisjonerer seg for konkurransen om byggingen av Stad skipstunnel, men det mangler fortsatt én brikke før byggherren kan gå ut med et nøyaktig utlysningstidspunkt.
Prosjektleder Terje Skjeppestad i Kystverket kan ikke si noe mer spesifikt enn høsten da Byggeindustrien spør om hvilken måned byggherren regner med å lyse ut kontrakten for byggingen av verdens første skipstunnel.
Annonse
– Vi har gående en mekling om reguleringsplanene med Vestland fylkeskommune som forhåpentligvis er lukket før ferien, men det vet vi ikke. Derfor er det vanskelig å si om utlysningen av prosjektet kommer i september eller oktober, sier Skjeppestad.
23. mai møtte Vestland fylkeskommune, Statsforvalteren i Vestland og Kystverket til meklingsmøte. Det var reguleringsplanen for Stad skipstunnel, reguleringsplanen for næringsområdet i Kjøde og reguleringsplanen for Lesto som sto på programmet, opplyser Kystverket i et nyhetsbrev fra skipstunnel-prosjektet.
Bakgrunnen for meklingen er at fylkeskommunen har kommet med innsigelser, blant annet et rekkefølgekrav knyttet til Eide-krysset nær den kommende tunnelåpningen i Moldefjorden. Det er trolig dette kravet som blir vanskeligst å løse. Neste meklingsmøte er satt til 17. juni, opplyser Kystverket
– Vi hadde et godt og konstruktivt meklingsmøte. Men vi kom ikke langt nok til at vi kan si at innsigelsespunktene er løst. Vi trenger derfor et nytt møte, sier ordfører i Stad kommune Sigurd Reksnes, til Fjordabladet.
Får telefoner
Stad skipstunnel skal lyses ut som én stor totalentreprise med fast pris, anskaffet etter konkurranse med forhandling. Skjeppestad opplyser at de sannsynligvis vil ta med tre eller fire entreprenører til forhandlingsrundene.
Prosjektlederen tror det er flere entreprenører som er interessert i prosjektet, og som nå posisjonerer seg for konkurransen om byggingen av det unike tunnelprosjektet.
– Vi får jevnt og trutt med telefoner fra entreprenører som lurer på hvordan det går. Prosessen med dette prosjektet har strekt seg langt ut i tid, men så fort vi vet noe om godkjenningen av reguleringsplanene vil vi gå ut å markedsføre utlysningstidspunktet, forsikrer Skjeppestad.
Parallelt med at Kystverket mekler for å få godkjent reguleringsplanene for prosjektet, jobbes det med siste finish på den tekniske funksjonsbeskrivelsen og andre anbudsdokumenter.
Skjeppestad ønsker foreløpig ikke å komme med noen detaljer rundt hvordan pris og andre tildelingskriterie vil bli vektet i konkurransen.
– Jeg har ikke lyst til å si noe om hvor vi lander med tanke på vekting. Akkurat nå jobber vi med hvordan vi skal løse det nye lovkravet knyttet til miljø- og bærekraft, sier han.
Ifølge Kystverket nådde prosjektet en vikitg milepæl da byggherren nylig kom til enighet med to grunneiere om overtakelse av eiendom som de trenger tilgang til for å bygge skipstunnelen.
Etter oppfordring fra retten forhandlet partene utenom rettsforhandlingene for å komme til enighet. I nyhetsbrevet fra skipstunnel-prosjektet opplyser Kystverket at partene kom til enighet om flere komplekse saker i forbindelse med eiendom og næringsvirksomhet.
– Det var gi og ta fra begge parter. Heldigvis greide vi å komme til enighet i disse sakene før rettsaken var ferdig. Jeg tror alle involverte er glade for at disse sakene nå er avgjort og man kan komme seg videre, kommenterer Skjeppestad.
Ifølge Kystverket har skipstunnel-prosjektet nå eiendomsrett og tilkomst til alle eiendommer som trengs for å kunne bygge skipstunnelen.
Uenige med regjeringen
I slutten av november skrev Byggeindustrien at Kystverket var uenig med regjeringen som mente deler av grunnervervet kan drøye til etter regjeringen har tatt stilling til resultatet av anbudskonkurransen. Denne problemstillingen er løst, ifølge Skjeppestad.
– Grunnervervet som gjenstår er midlertidig erverv som vi kan gjøre parallelt med konkurransen, og det påvirker heller ikke prosjektrisiko knyttet til tilbudene. En eventuell tilgang på de siste arealene vil kun bety en mulighet for ytterligere optimalisering, fremholder Skjeppestad.