Elektrisk bolterigg brukes til vann- og frostsikring. Foto: Skanska
Spiderman monterer armering. Foto: Marius Lysø
Kabelsnellen brukes til å forsyne strøm til elektriske maskiner i tunnel. Foto: Skanska
Spiderman monterer armering. Foto: Marius Lysø
E16 Bjørum-Skaret. Foto: Marius Lysø
Vann drypper i tunnelen før utføring av vann- og frostsikring. Foto: Marius Lysø
Elektrisk borerigg brukes til å bore hull før boltene kan settes. Foto: Skanska
E16 Bjørum-Skaret. Foto: Marius Lysø
Kabelsnellen brukes til å forsyne strøm til elektriske maskiner i tunnel. Foto: Skanska
Elektrisk bolterigg brukes til vann- og frostsikring. Foto: Skanska
Elektrisk borerigg brukes til å bore hull før boltene kan settes. Foto: Skanska
Grunnarbeid gjøres før vann- og frostsikring. Foto: Marius Lysø
Prosjektsjef for Skanska, Jon Mikkel Haugen (til venstre), og prosjektsjef og ansvarlig for tunnelinnredning i Skanska, Miguel Arestegui. Foto: Marius Lysø
E16 Bjørum-Skaret. Foto: Marius Lysø
Prosjektsjefene møtte tunnelarbeidere. Foto: Marius Lysø
Til montering av PE-skum over betongelementene bruker Skanska en MX-Essverk på E16. Foto: Marius Lysø
Spiderman monterer armering. Foto: Marius Lysø
Anleggsområdet. Foto: Marius Lysø
Anleggsområdet. Foto: Marius Lysø
E16 Bjørum-Skaret. Foto: Marius Lysø

Her tester Skanska helelektrisk maskinpark innen vann- og frostsikring i tunnel

På E16 over Sollihøgda skal entreprenøren sikre totalt 160.000 kvadratmeter mot vann og frost. Skanska har utviklet Norges første nullutslippsmaskiner til bruk i innredningsjobben av Bukkensteinshøgdtunnelen og Sollihøgdtunnelen.

Publisert Sist oppdatert

På E16 over Sollihøgda bygger Skanska til sammen 8.000 meter tunnel. Løsningen på E16 er et kombinasjonshvelv som består av veggelementer og et hvelv av sprøytebetong. Den opprinnelige løsningen angitt i konkurransegrunnlaget viste betongelementer på 150 millimeter. Skanska foreslo en løsning basert på 120 millimeter tykke elementer, som gir en betydelig reduksjon i klimagassutslipp og gir økt levetid på flere av komponentene som benyttes.

Prosjektsjef for Skanska, Jon Mikkel Haugen, forklarer at det var ingen spesifikke krav til nullutslippsmaskiner eller el-drift i deres kontrakt med Statens vegvesen.

– Men etter en helhetsvurdering falt vi ned på at vi skulle brukte dette prosjektet til å videreutvikle maskinparken vår for tunnelinnredning til el-drift. Maskinene vi fikk på plass tidlig i 2023 muliggjør en reduksjon i utslippet på dette prosjektet alene med nesten 90 prosent. Minst like viktig vil el-drift gi en åpenbar helsemessig gevinst ved at vi reduserer mengden avgass inne i tunnelen for de som jobber der, sier Haugen til Byggeindustrien.

Prosjektsjef for Skanska, Jon Mikkel Haugen (til venstre), og prosjektsjef og ansvarlig for tunnelinnredning i Skanska, Miguel Arestegui. Foto: Marius Lysø
Prosjektsjef for Skanska, Jon Mikkel Haugen (til venstre), og prosjektsjef og ansvarlig for tunnelinnredning i Skanska, Miguel Arestegui.

– Nesten hele maskinparken kan produsere 100 prosent elektrisk

Prosjektsjef og ansvarlig for tunnelinnredning i Skanska, Miguel Arestegui, sier arbeidsprosessen for vann- og frostsikring innebærer cirka ti hovedaktiviteter.

– Omtrent like mange maskiner er spesielt tilpasset arbeidet for å sikre en optimal og sikker produksjon, samtidig som det er fokus på å minimere den fysiske belastingen for mannskapet. Nesten hele maskinparken er nå konvertert en hybrid drift som kan produsere 100 prosent elektrisk, sier Arestegui til Byggeindustrien.

Elektrisk borerigg brukes til å bore hull før boltene kan settes. Foto: Skanska
Elektrisk borerigg brukes til å bore hull før boltene kan settes.

Til boring benytter Skanska en borerigg med Bever 2.0 programvare som er utviklet i samarbeid med AMV, ifølge Arestegui.

– Riggen er en hybrid, og har et system som hjelper med å bore hver enkelt bolt på rett plass, forteller han.

For montering av bolter benyttes en bakstuffbil som er en lastebil med en arbeidsplattform montert på en kranarm, opplyser Arestegui.

– Denne har en styringsenhet som gir deg et digitalt boltekart og en gyseenhet fra AMV som produserer mørtel tilnærmet helautomatisk, påpeker Arestegui.

Til montering av PE-skum over betongelementene bruker Skanska en MX-Essverk på E16. Foto: Marius Lysø
Til montering av PE-skum over betongelementene bruker Skanska en MX-Essverk på E16.

Til montering av PE-skum over betongelementene bruker Skanska en MX-Essverk på E16.

– MX-en er en allsidig maskin som kan montere både PE-skum og membran. Dette er en modifisert lastebil med roterende kranarm som gjør prosessen svært effektiv. Før måtte vi være tre personer for montering av PE-skum, nå gjør vi samme jobben med èn, forteller Arestegui.

Montering av armering gjøres med en maskin som Skanska kaller for «Spiderman», opplyser Arestegui.

– For at hvelvkonstruksjonen skal bli bærende og tåle alle krefter den påføres, må det armeres. «Spiderman» monterer armeringsnettet med en arm som henter og plasserer nettene mens en annen operatør fester de til boltene.

Spiderman monterer armering. Foto: Marius Lysø
Spiderman monterer armering.

Montering av elementer utføres av en helelektrisk elementmaskin som holder og plasserer elementene ved hjelp av vakum.

– Da vi bestemte oss for å konvertere utstyret vårt til el-drift satte vi ned en tverrfaglig arbeidsgruppe med våre interne ressurser fra elektro, maskinavdelingen og folk med kompetanse fra faget. I tillegg har vi hatt et svært tett samarbeid med leverandørene våre for å sikre at de forstår våre problemstillinger og behov. Alle har dratt i samme retning og det er moro å se hvor fort vi klarer å få ting på plass når vi bestemmer oss, avslutter Arestegui.

– Tok den rette beslutningen da vi gikk for dette

E16 Bjørum-Skaret. Foto: Marius Lysø
E16 Bjørum-Skaret.

Jobben er fortsatt ikke ferdig, ifølge prosjektsjef Jon Mikkel Haugen.

– Nå har de flinke folka våre ute i produksjonen tatt utstyret i bruk. Arbeidsmetodikken er i all hovedsak lik, men planene våre må tilpasses det nye utstyret. De fleste maskinene går på kabel og man kommer ikke unna at det gir noe redusert fleksibilitet i driften, men dette er ting jeg er sikker på at folka våre finner gode løsninger på, sier Haugen.

– I fremtiden vil det sikkert bli mulig å bruke batteri i større grad, men enn så lenge er det både sikkerhetsutfordringer og kapasitetsutfordringer som gjør at el-drift i tunnel er best på kabel.

Haugen sier med et så stort potensial i reduksjon av klimagass hadde vært dumt å la være og elektrifisere maskinparken for vann- og frostsikring.

– Når det i tillegg bidrar til å bedre arbeidsmiljøet for folka våre er det egentlig en «no-brainer». Det er selvfølgelig en betydelig engangsinvestering, men vi tok den rette beslutningen da vi gikk for dette. I Skanska har vi satt oss tydelige og ganske hårete mål for å redusere vårt fotavtrykk. Klimagassutslippene skal ned med 70 prosent innen 2030 sammenlignet med referanseåret 2015, i tillegg skal vi være i null innen 2045. Dette krever at vi er fremoverlente og jakter de mulighetene vi ser, sier Haugen.

E16 Bjørum-Skaret. Foto: Marius Lysø
E16 Bjørum-Skaret.

– Imponert og stolt over det vi har fått til

16. november i 2020 kunngjorde Statens vegvesen at det var Skanska som skulle få bygge nye E16 fra Bjørum i Bærum til Skaret i Hole kommune, og ved kontraktsinngåelse var det Statens Vegvesens største totalentreprise noen gang. Den totale strekningen er 8,4 kilometer, og bygges som firefelts motorvei.

– Dette har vært en krevende jobb på alle måter. Vi får virkelige vist oss fra vår beste side med tung masseflytting, krevende tunnelarbeid, store konstruksjoner og i tillegg en kompleks elektro- og automasjonsjobb. Vi har med oss gode samarbeidspartnere i Minel Land Elektriske og Trafsys, samtidig som vi har en kompetent byggherre som vi samarbeider veldig godt med. Veien blir jo veldig smart, med 173 kameraer, AID i tunnelene og totalt 16.000 signaler på 8,4 kilometer vei. Jeg gleder meg til at vi skal levere et flott prosjekt til publikum, forhåpentligvis i løpet av neste år, forteller Haugen.

– Jeg må også si at vi har fraktet 3 millioner kubikk på veien her uten store uhell. Trafikken er tidvis stor, men vi har fått gode tilbakemeldinger fra bilistene og de som ferdes her. Jeg er rett og slett imponert og stolt over det vi har fått til så langt, påpeker Haugen.

Prosjektet inneholder følgende:

  • 2 2-løps tunneler på 700 meter og 3,4 kilometer
  • 8 bruer, de to største på 220 meter
  • 3,5 millioner m3 masse som skal forflyttes
  • Komplett elektro- og automasjonsanlegg
  • Det er forventet at veistrekningen er ferdig sommeren 2025.
Powered by Labrador CMS