Sikrer E6 mot neste naturkatastrofe

Da Byggeindustrien ankommer entreprenørens brakkerigg ved Göteborg har Peab satt cirka 7.000 kalksementpeler for å forsterke grunnen under veien.

På vei til anleggsområdet kan man åpenbart se at Europaveien har blitt utsatt for store naturkrefter. Men det var ikke bare E6 som ble rasert natt til 23. september. Bygget som rommer en byggevarebutikk er snudd 90 grader, og Burger King rett ved E6 har fått seg en kraftig trøkk.

Lastebiler og trær i veikanten, og sammenkrøllet, forskjøvet vei med asfaltbiter på, er også konsekvenser av jordskredets krefter.

Prosjektleder i Trafikverket, Daniel Svensson, forteller at Trafikverket holdt på med sikring av masser i området frem til januar.

– Du kan se hvordan vi har renset det ene berget for at det ikke skal rase igjen. Hadde vi ikke gjort det, så kunne vi ikke ha jobbet her, sier Svensson.

Før raset ble E6 brukt av 20.000 kjøretøy hver dag.

Konsekvensen av raset er at hele infrastrukturen i Stenungsund er endret, og at motorveien som er navlestrengen langs hele vestkysten av Sverige, fra Norge og ned til Sør-Sverige og Europa, er stengt.

Fire biler og en buss kjørte ned i hullet i Stenungsund kommune, og tre personer ble brakt til sykehus.

Skredområdet er målt til 700 meter ganger 200 meter, og siden har E6 holdt stengt. 6. februar ble adkomstforbudet innenfor det rasrammede området opphevet.

Samme forutsetninger som første gang veien ble bygd

Trafikverket gjennomførte en hasteanskaffelse etter skredet, og fra oktober har COWI AB jobbet med geotekniske undersøkelser, og Peab Anläggning AB bygget veien.

Entreprenøren bruker to metoder for å bygge veien opp igjen.

I den nordlige delen bruker de en metode med lett fylling, og i den sørlige delen der jorda er mer forstyrret bruker de en metode for dypstabilisering i form av kalksementpeler.

Carina Hultén, geotekniker i Trafikverket, forteller at de gjør lett fylling med skumglass i den nordre delen under E6.

– Det er det samme som glasopor, altså et lett materiale der 20 prosent består av glass og 80 prosent består av luft. For å sikre mot setninger i den sørlige delen bruker vi kalksementpeler, forteller hun.

Har satt 7.000 peler i kvikkleiren

Status for prosjektet nå er at entreprenør har satt cirka 150.000 løpemeter peler for å stabilisere grunnen i den sørlige delen under E6.

Prosjektleder Daniel Svensson sier hver pel er cirka 20 meter.

– Dermed er 7.000 peler satt, informerer Svensson.

Siden raset ved E6 har entreprenør også gravet 30.000 tonn jord, og revet bort 8.000 tonn asfalt.

Svensson påpeker at jordskredet som raserte deler av Europaveien var veldig stort og rammet mange mennesker.

– Dette er først og fremst et hastetiltak som gjøres, slik at veien kan brukes så raskt som mulig igjen. Men E6 er bare en liten del av den ødelagte infrastrukturen. Raset hadde også stor påvirkning på privat infrastruktur vest for E6. I tillegg hadde skredet stor påvirkning på kommunens infrastruktur, forteller Svensson.

Peab utfører også utbedringer på Stenungsunds kommunale veinett etter skredet.

Geotekniker Carina Hultén forteller at det er kvikkleire i det rasrammede området.

– Veien har ligget her siden 1990-tallet. Forutsetningene var de samme første gangen veien ble bygd. Det ble gjort grunnforsterkning da også, sier Hultén.

– Har dere noen forventninger om utfordringer dere kommer til å møte på i anleggsperioden?

– Det finnes jo hindre i bakken som vi støter på, som følge av skredet kan man si. Men der gjør vi mye kontroll, blant annet et overvåkingssystem for å oppdage eventuelle bevegelser i bakken, svarer Hultén.

Koster mellom 1 og 1,2 milliarder kroner

Siden skredet inntraff så sent på året i fjor som i september, så måtte Trafikverket bruke store ressurser på å forsterke omkjøringsveien før snøen kom, opplyser prosjektleder Daniel Svensson.

Videre forteller Svensson at Trafikverkets kostnader med gjenoppbyggingen av veien og omkjøringsveinettet er beregnet til å ligge et sted mellom 1 og 1,2 milliarder svenske kroner.

– Nå har den svenske regjeringen også foreslått å ta fram en milliard ekstra til gjenoppbyggingen av E6. Det er fremfor alt for at ikke Trafikkverket skal trenge å stoppe andre prosjekter, sier han.

Trafikverket håper å kunne åpne E6 for trafikk igjen en gang mellom tidlig høst og årsskiftet i år.

– Reell kvikkleireskredfare i Norge

Norge er i likhet med Sverige ett av få land i verden med kvikkleire. Geoteknisk ingeniør og leder for avdeling for skråningsstabilitet og risikovurdering i NGI, Håkon Heyerdahl, forteller at kvikkleireskred skjer jevnlig i Norge, en eller to ganger årlig.

– For eksempel tok kvikkleireskredet i Finneidfjord i 1996 fire menneskeliv, og skjedde mens det pågikk byggearbeider på E6. Det er en reell kvikkleireskredfare i Norge, og det er et stort og metodisk arbeid som må gjøres. Det er viktig at nye byggeprosjekter bidrar til å redusere skredrisikoen. I tillegg må man vurdere å sikre områder som allerede er utbygd, sier Heyerdahl til Byggeindustrien.

Synet på helhetlig skredsikring har endret seg over tid, ifølge Heyerdahl.

– Der man tidligere så mest på lokale forhold der et tiltak ble utført, kreves det i dag en større vurdering. Uansett vil kartlegging av reell skredfare være første skritt, før man kan gjøre en vurdering av aktuelle sikringstiltak. Et mulig sikringstiltak er topografiske endringer for å gjøre skråninger mer stabile. Man kan også bruke mer avanserte tiltak, som grunnforsterkning med kalk og sementstabilisering, men dette er ofte svært kostbart, forteller Heyerdahl.

Å sikre Norges veier mot naturhendelser som skred vil koste et høyt antall milliarder kroner, anslår ingeniøren.

– Sikringsmålet vil være helt avgjørende. Er det nok å erosjonssikre, eller skal stabiliteten av utsatte skråninger forbedres reelt? I tillegg skal man ta hensyn til skråninger som potensielt kan gi utløp av skred mot veien. Uansett, når man ser på kostnadene forbundet med skred, både menneskelige og materielle, bør det prioriteres å sikre fremfor å gjenoppbygge, påpeker Heyerdahl.

Tre eiendomsutviklere mistenkes etter jordskredet i Sverige

Tilbake i Sverige forsøker åklagarmyndigheten i Uddevalla å finne ut hva som kan ha vært årsaken til jordskredet 23. september i fjor.

I skrivende stund mistenker åklagarmyndigheten tre personer etter at jordskredet fikk E6 i Stenungsund til å kollapse. Endringer i massebalansen i området som følge av eiendomsutvikling utløste skredet, ifølge åklagarmyndighetens foreløpige konklusjoner.

Førsteaktor hos åklagarmyndigheten, Daniel Veivo Pettersson, opplyser at etterforskningen fortsetter.

– Mistankene er per nå offentlig uaktsomhet, alvorlig forårsaking av kroppsskade og grov miljøkriminalitet, skriver Pettersson i en e-post til Byggeindustrien.

Politiet i Sverige mistenker tre personer som var aktive i bedrifter som jobbet i området like ved E6.

– De mistenkte nekter for å ha utført straffbare handlinger. Vi kan forvente at vi vil fortsette å etterforske hendelsen resten av året, påpeker Pettersson.

Ville ikke fått tillatelse av kommunen

Det pågikk flere menneskelige aktiviteter i området da jordskredet gikk, ifølge en presentasjon fra åklagarmyndigheten om etterforskningen, som Byggeindustrien har fått innsyn i.

«Etablering av næringspark. Nybygg av næringslokale. Det er rapportert om eksplosjoner dagene før hendelsen. En av Sveriges (og Nordens) mest trafikkerte motorveier går gjennom området», skriver åklagarmyndigheten.

Sakkyndig som politiet har innhentet opplysninger fra har vurdert at skredet hadde sin start «oppe på høyden».

«Av en foreløpig vurdering fra Länsstyrelsen, som konsulterte SGI, fremgikk det at raset startet øst for motorveien og deretter forplantet seg i nordvestlig retning», heter det i presentasjonen.

I området «oppe på høyden» skulle en næringspark etableres. De mistenkte jobber i et selskap som eier grunnen til næringsparken, og et annet selskap som skulle utføre grunnarbeider.

I 2023 var det et selskap som kjørte 170.000 tonn masser fra en tomt i Stenungsund, ifølge åklagarmyndigheten, og massene ble deponert oppe i lia øst for E6, eller samme sted hvor det skulle etableres næringspark.

«Vår oppfatning er at representanter for selskapene X og Y har bidratt til at massene er plassert høyt. Vi mistenker at de utgravde massene ligger delvis i steinmassene etter raset», skriver de.

Åklagarmyndigheten vurderer at grunnen der den senere har kollapset, har vært utsatt for minst tre ganger så høy belastning som hva Stenungsund kommune ville ha tillatt.

Nå venter åklagarmyndigheten på en rapport fra Statens havarikommisjon i Sverige. Denne vil trolig påvirke videre etterforskning.