Skanska og Åsland Pukk vil gjenvinne 45 millioner tonn overskuddsmasser

– De neste 10-15 årene kommer det en rekke store infrastrukturprosjekter i Bærum og omegn som vil generere 40-50 millioner tonn med overskuddsmasser. Åsland Pukk og Skanska Industrial Solutions har gått sammen om å etablere et selskap som kan ta imot og gjenvinne disse massene, forteller daglig leder Edgar Dønåsen i Åsland Pukk.

Skanska Industrial Solutions AS og Åsland Pukk AS har etablert selskapet AMAS (Avtjerna Masseforvaltning AS). AMAS har inngått avtale med flere grunneiere på leie av et cirka 1000 mål stort område på Avtjerna/Brenna tett på E16 ved Sollihøgda. Planen er å etablere et gjenvinningsanlegg som frem mot 2030-2035 kan ta imot et titalls millioner tonn med overskuddsmasser fra planlagte prosjekter som E18 vestkorridoren, E16-utbyggingen over Sollihøgda, ny vannforsyning Oslo, ny jernbanetunnel under Oslo, Fornebubanen og Fellesprosjektet Ringeriksbanen-E16. Sistnevnte planlegger riktignok sitt eget gjenvinningsanlegg i samme området, men AMAS håper på et samarbeid rundt massegjenvinning også med Ringeriksbaneprosjektet.

Optimal gjenvinning

Kvaliteten på overskuddsmassene vil naturlig nok bestemme hvor mye av steinen AMAS kan gjenvinne som godkjente byggematerialer. Mest mulig søkes resirkulert til blant annet pukk. Massene som er minst egnet som byggeråstoff kan senere søkes arrondert på stedet.

– Området er regulert for boligformål og ønsket er å bruke overskuddsmasser som er mindre egnet som byggeråstoff til å opparbeide området for boligbygging. Den dagen det er klart for utbygging, vil vi være fleksible og flytte oss innenfor det store området vi leier, sier Hans Petter Johannessen, utviklingssjef i Skanska Industrial Solutions.

– Vi ser på dette som optimal gjenvinning av masser, tilføyer Edgar Dønåsen.

Ikke bærekraftig

Hans Petter Johannessen understreker viktigheten av å forvalte de enorme mengdene med overskuddsmasser på en bærekraftig måte. Han peker på at det årlig tiltransporteres mellom sju og åtte millioner tonn stein til Bærum og omegn. Samtidig går to til fire millioner tonn stein ut av regionen. Johannessen mener dette forteller at dagens massehåndtering ikke er bærekraftig.

– Gjenvinningsanlegget vi ønsker å etablere vil gjøre det lettere for utbyggere å redusere CO2-utslipp og gjennomføre de store infrastrukturprosjektene betydelig mer kostnadseffektivt, sier han.

Kortreist stein

Edgar Dønåsen mener etableringen av et sentralt plassert gjenvinningsanlegg for overskuddsmasser er et svar på hvordan kommende storprosjekter i og rundt Bærum kan begrense massetransporten.

– Gjennom et slikt stort gjenvinningsprosjekt føler vi at tar tak i problemstillingen rundt transport av masser. Dette er kortreist stein i praksis, sier han.

Tett samarbeid med kommune og Bærum Ressursbank

AMAS er i tett dialog med Bærum kommune rundt etableringen av gjenvinningsanlegget på Avtjerna. Hans Petter Johannessen trekker spesielt frem samarbeidet AMAS har hatt med Bærum Ressursbank. Dette er et samarbeid mellom entreprenører, grunneiere, utbyggere, transportører, forskningsmiljøer og myndigheter som Bærum kommune selv har tatt initiativ til. Han mener samarbeidet i Bærum Ressursbank bidrar til nytenkning som kan sikre tilgangen til kortreist stein for både utbyggere og entreprenører.

– Skal vi nå de nasjonale klimamålene, er det helt nødvendig at bygg og anleggsbransjen begynner å forvalte overskuddsstein som en viktig ressurs i forbindelse med ombruk og gjenvinning. En sentralt plassert gjenvinningsterminal vil være av stor betydning om målene skal nås, fremhever Johannessen.

Venter på vedtak

Går alt som planlagt vil planforslaget for etableringen av gjenvinningsanlegget på Avtjerna bli vedtatt i Bærum kommunestyre mot slutten av 2020. Det vil i så fall bety at AMAS får mulighet til å sette anlegget i drift tidsnok til at de kan ta imot overskuddsmasser fra Statens vegvesens E16-utbygging mellom Bjørum og Skaret, som nylig ble lagt ut i markedet.

– Vi er i god dialog med Statens vegvesen rundt dette prosjektet, kommenterer Edgar Dønåsen.

Betydelig mindre miljøfotavtrykk

– Hvor stor andel av det totale pukk- og grusmarkedet i Bærumsområdet kan et slikt anlegg levere?

– Det er ikke godt å si, men jeg tror alle er opptatt av å få til mest mulig kortreist stein og gjenvinning av masser. Miljøfotavtrykket blir betydelig mindre ved å drive med gjenvinning enn boring og sprengning i et steinbrudd. Vi ønsker å gjøre dette i stor skala slik at anlegget kan bli et tilbud til alle prosjektene som skal bygges, svarer Dønåsen.

– Etter at Fornebu gjenvinningsanlegg ble lagt ned, finnes det ikke et godt alternativ i Bærum kommune for gjenvinning av overskuddsmasser og produksjon av kortreiste byggeråstoffer. Noe må derfor komme, tilføyer Hans Petter Johannessen.

Business

– Dere snakker mye om miljøgevinster, men det ligger vel også et betydelig potensial for økonomiske gevinster i et slikt gjenvinningsanlegg?

– Ja, Åsland Pukk og Skanska Industrial Solutions har kompetansen, erfaringen og ressursene som kreves for å løse logistikken rundt så store massehåndteringer på en god måte. Hvis vi skal ta imot en vesentlig andel av 45 millioner tonn overskuddsmasser over en periode på kanskje 15 år, så blir det et anlegg med høy aktivitet, fastslår Edgar Dønåsen.

Vil videreføre samarbeidet til andre områder

Både Skanska Industrial Solutions og Åsland Pukk har lang erfaring med gjenvinning og utnyttelse av overskuddsmaterialer. Skanska Industrial Solutions sto blant annet for gjenbruk av en million tonn steinmasser ved Fornebu gjenvinningsanlegg, mens Åsland Pukk har gjenbrukt og deponert hele ti millioner tonn stein og løsmasser i forbindelse med Follobane-prosjektet.

Han Petter Johannessen legger ikke skjul på at konseptet med et stort og sentralt plassert gjenvinningsanlegg for overskuddsmasser er noe de to selskapene ønsker å videreføre også til andre områder.

– Vi ønsker å være en aktør som kan håndtere overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter på en miljøvennlig måte. Skanska Industrial Solutions og Åsland Pukk har en langsiktig tanke bak det strategiske samarbeidet vi nå har inngått, sier Johannessen.