Jernbaneverket vurderer strengere lærlingkrav – men for noen utenlandske entreprenører vil kravene bety lite

Offentlige byggherrer får kraftig kritikk både fra entreprenørhold og bransjeorganisasjoner for å vektlegge pris for hardt fremfor kompetanse i offentlige kontrakter.

Skanska, som nylig meldte at de må si opp mellom 70 og 110 anleggsarbeidere, varsler samtidig at lærlingordningen kan stå for fall.

– Hvis ikke våre kunder og politikere er interessert i å bevare den norske fagkompetansen, så ser vi det ikke som Skanskas oppgave å sørge for at de beholder den, sier administrerende direktør i Skanska Norge, Ståle Rød, til Byggeindustrien i et intervju onsdag.

Varsler strengere lærlingkrav

I Jernbaneverket synes de det er trist at folk må slutte i jobbene sine.

– Men når det gjelder kritikken som går på vektlegging av pris kontra kompetanse, så går vi nå i en retning der nettopp kompetanse vektlegges mer. Den siste kontrakten vi delte ut på Oslo S, en rive- og etableringsentreprise, hadde vi 50-50 vektlegging av pris og kompetanse, sier direktør for marked- og leverandørutvikling, Michael Bors i Jernbaneverket.

– Det betyr at dere nå går bort fra den omstridte 80-20-modellen?

– Dette avhenger av hvilke type arbeider det er snakk om. Men på Ski-kontrakten på Follobanen – der det både er tradisjonelle grunnarbeider og jernbaneteknikk – la vi oss på 70-30-modell. Den siste EPC-kontrakten på innføring Oslo S, der også Skanska var med i konkurransen, så la vi oss på 60-40 på henholdsvis pris og kompetanse, sier Bors.

EPC- en kompetansedreining
Han mener til at Jernbaneverkets drening mot EPC-kontrakter også er en dreining mot å etterspørre kompetanse.

– Det er det definitivt. Tidligere har prosjektering i stor grad vært gjort med byggherre og rådgivere, mens entreprenør har gjort byggearbeidene. Det er et helt annet innslag av kompetanse i en EPC-modell der prosjektering og bygging ses under ett, sier Bors.

Vurderer å styrke lærlingkrav

Bors sier de nå kan komme til å styrke lærlingkravene sine i kontrakter.

– Vi har noen krav i dag også, men vi må nok stramme inn ytterligere. Det kan for eksempel være aktuelt å innføre incitamentordninger med kompensering av lønnsutgifter. Dette er blant annet en modell Statens vegvesen bruker i dag, sier Bors.

– Hva med de utenlandske bedriftene, vil de også underlegges de samme lærlingkravene som de norske?

– I dag er lærlingordningen rundt de utenlandske entreprenørene tilpasset det landet de kommer fra. Vi har vært forsiktige med å sette for strenge krav, fordi vi har ønsket bredest mulig konkurranse om kontraktene, sier Bors.

– Så for entreprenører som kommer fra et land uten lærlingordning, stilles det i praksis ikke et eneste krav til lærlinger i kontraktene?

– Det er riktig, svarer Michael Bors.

Få land har lærlingordning
Etter det Byggeindustrien kjenner til er det bare Sveits, Tyskland og Danmark som har en lærlingordning lik den som blir brukt i Norge i dag.

Noen europeiske land kan ha egne praksiskandidatordninger som eventuelt trer inn i stedet for en lærlingordning, mens andre land verken har lærling- eller praksiskandidatordning.

Det er entreprenørene fra disse landene, som kan styre unna lærlingkrav.

– Vi er i god dialog med andre statsetater og bransjeorganisasjoner for å harmonisere våre krav til lærlingeordninger som skal gjelde på tvers av landegrenser og etater. Vårt ønske er å bidra til å øke den totale kompetansen i bransjen og kommer heller til å fokusere på økte lærlingekrav fremfor en eventuell reduksjon, sier Bors.

- Bør ikke alltid vektlegge pris

I Statens vegvesen svarer de slik på kritikken som har kommet fra Skanska og bransjeorganisasjonene EBA og BNL om de offentliges prisfokus i kontraktstildelinger:

– Måten vi kontraherer og skrur sammen bestemmelsene i kontraktene på, er en kontinuerlig debatt. Vi har et godt samarbeid med bransjeorganisasjonene, og det er noe vi skal fortsette med. Når det gjelder tildelingskriterier, så må pris vektlegges. Men så er også vi enige i at det ikke alltid bør være det eneste man vektlegger, sier byggeherredirektør Bettina Sandvin i Statens vegvesen.

– Ser på tilleggskriterier

Hun viser til at Vegvesenet nå prøver ut ulike tildelingskriterier i noen utvalgte kontrakter.

– Målet er å samle erfaringer, så vil vi lage en veileder for våre folk som går på hva de skal se på i tillegg til pris. Men det er viktig å understreke at eventuelle nye tildelingskriterier kommer i tillegg til pris, ikke som en erstatning for. Vi, og samfunnet rundt oss, vil alltid være opptatt av hva et veiprosjekt koster, sier Sandvin.

– Når det gjelder kompetanse, så er vi naturligvis opptatt av at de som bygger veiene våre skal ha nødvendig kompetanse i bunn. I dag har vi en kvalifikasjonsvurdering i forkant av konkurransene, men vurderingen skjer ikke på individnivå. Men vi har veldig mange ting på gang som vi tror vil dra i riktig retning, blant annet satsingen på det vi kaller karakterboka. Den vil belønne de som har den beste kompetansen og det beste produktet, sier Bettina Sandvin til Byggeindustrien.