Skanska tilkjent 306 millioner etter Follobane-rettssak

Syv dager i månedsskiftet januar-februar pågikk rettsaken, og nå har altså dommen kommet. Den gir Skanska medhold i at Condotte skulle vært avvist, og at dersom dette hadde skjedd ville med all sannsynlighet Skanska fått jobben.

Anke?
– Vi er selvsagt godt fornøyde, men ikke spesielt overrasket over avgjørelsen. Nå skal vi bruke helgen til å sette oss grundig inn i dommen, sier kommunikasjonsdirektør Pål. P. Syse i Skanska i en kommentar til Byggeindustrien.

Også i Bane Nors Follobane-prosjekt trenger de tid til å studere dommen nærmere før de vil komme med en fyldig kommentar, og et svar på om dommen eventuelt blir anket videre til lagmannsretten.

- Min umiddelbare kommentar er at det var uventet og overraskende. Nå må vi studere hva dommeren sier, og vi skal samles og ta en gjennomgang mandag. Så vil vi ta en avgjørelse på en eventuell anke etter å ha lest premissene i dommen, sier Follobanens prosjektdirektør Erik Smith til Byggeindustrien.

Skal-oppgave
Den kanskje største striden i retten sto om hvorvidt en tegning som lå i de såkalte part I-dokumentene i konkurransegrunnlaget utgjorde et krav. Skanska hevdet det, mens Bane Nor insisterte på at dette krav kun var gjeldende dersom man valgt å bruke den metoden. Condotte hadde valgt en helt annen løsning enn fjellskjæringen og fjellforsterkningen ved utgangen av Ekebergåsen som blant annet var tegnet i dokument UOS-10-A-1520 og hadde tittelen «Specific Construction Details» og referert til andre steder i konkurransegrunnlaget.

« Oppsummeringsvis vil retten peke på at fjellforsterkning ved inngangen til Ekebergåsen er omtalt i flere av de sentrale part I-dokumentene. Arbeidet er konsekvent omtalt som en skal-oppgave og det er gjennomgående fremhevet at oppgaven skal utføres for å tilrettelegge for Drill & Blast-prosjektet », skriver tingrettsdommer Per Fleisje i dommen.

«Etter rettens vurdering er det ikke holdepunkt i konkurransegrunnlaget for at fjellforsterkning bare ble krevd hvis det ble laget en skjæring. Etter rettens vurdering var det nødvendig å forsterke fjellet i en sone på ca 30 meter fra metermål 1665. Jernbaneverket må imidlertid ha tatt for gitt at forsterkningen måtte skje utenfra før det ble sprengt. Jernbaneverket hadde neppe sett for seg at forsterkningen kunne gjøres uten at det ble laget en skjæring. Retten er ikke kjent med at noen andre har fremkommet med alternative metoder som Civil Oslo- entreprenøren kunne benyttet, hvis Jernbaneverket hatt tillatt dem å velge. Etter rettens vurdering kan det ikke være tvil om at kravet om sikring av fjellet var et absolutt minstekrav. Hvis Oslo Civil-entreprenøren ikke fulgte opp dette kravet ville det oppstå risiko for ras som kunne forsinke hele Follobanen i lang tid», står det videre i dommen.

Vesentlig feil
Den 17-sider lange ferske dommen slår også fast at avviket fra metodekravet endret konkurransesituasjonen vesentlig for Civil Oslo-prosjektet ved at Condotte kunne tilby enklere og billigere løsninger, blant annet på grunn av færre omlegginger av Mosseveien og mindre håndtering av alunskifer.

«Selv om oppgaven med fjellforsterkning hadde et begrenset omfang, hadde oppgaven omfattende konsekvenser for hele prosjektgjennomføringen. At den ene av tilbyderne ikke behøvde å forholde seg til dette, hadde klare konkurransevridende konsekvenser. At Condotte kunne foreslå et enklere prosjekt under Civil Oslo tilrettela for en lavere pris. Den enklere løsningen fjernet også en del utfordringer i prosjektet og bidro derved til at Condottes tilbud ble vurdert å være kvalitativt best. Jernbaneverket har etter rettens vurdering begått en vesentlig feil ved ikke å avvise Condottes tilbud. Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag for det tapet som feilen måtte ha påført Skanska», skriver Fleisje i dommen.

Dommen peker også på at selv om Bane Nor kunne avlyst konkurransen, er det lite trolig at det ville skjedd. Retten tror de økonomiske konsekvensene hadde blitt så store at Bane Nor hadde valgt å gå videre med Skanska som entreprenør.