Slik vil tunnelprosjektet kutte byggekostnaden med 50 prosent og C02-utslippet med 80 prosent

Den 3,1 kilometer lange Hestnestunnelen er en del av Bane Nors utbygging av den nesten 30 kilometer lange Intercity-strekningen Kleverud – Sørli – Åkersvika i Innlandet. Tunnelen var opprinnelig planlagt med membran og full utstøpning som vann- og frostsikring, men sammen med forskningsmiljøene i SINTEF og NGI har prosjektet sett nærmere på hvordan tunnelen kan sikres mot naturlig vanninnsig ved å benytte eksisterende teknologi på en annen måte, skriver Bane Nor i en pressemelding.

Store miljø- og kostnadsbesparelser

Ved hjelp av forinjeksjon har prosjektet som mål å oppnå en nærmest tørr overflate i tunnelen. Ifølge Rønnaug-Ingeborg Resset, prosjektsjef i Bane Nor, viser arbeidet positive resultater så langt.

Metoden vil ifølge Bane Nor gi en vesentlig reduksjon av den totale byggekostnaden og et betydelig redusert CO2-avtrykk for tunnelen.

– Det dreier seg om en reduksjon av CO2-utslipp under byggingen av tunnelen på opp mot 80 prosent. I tillegg håper vi å redusere kostnaden med i størrelsesorden 50 prosent i forhold til full utstøpning, sier Resset.

Godt samarbeid med forskningsmiljøene

På oppdrag fra Bane Nor har Veidekke gitt SINTEF og NGI ansvaret for å utarbeide en metodikk og detaljerte arbeidsprosedyrer for gjennomføring av systematisk forinjeksjon i Hestnestunnelen.

Karl Gunnar Holter, teknisk ekspert i NGI, forklarer at det nye med metoden for Hestnestunnelen er både metodikk og injeksjonsmaterialer. Metoden baserer seg på først å tette de mest vannførende sprekkene som en egen operasjon i en primær injeksjonsskjerm.

Dette vil ifølge Holter gi et godt og nødvendig grunnlag for å lykkes med å tette de fine, mindre vannførende sprekkene. Disse tettes med en egen sekundær injeksjonsskjerm som bores opp og injiseres etter at injeksjonsmassen i primærskjermen er herdet, opplyser Holter.

Grovtettingen utføres ved bruk av sementbasert injeksjonsmasse. Deretter utføres en fintetting ved bruk av kolloidal silika. Kolloidal silika er først svært lettflytende før den omdannes til en gel. Det gjør at den kan trenge inn i de tynneste sprekkene før den gradvis stivner.

Kartleggingen etter hver tunnelsalve gir grunnlag for mulige optimaliseringer av injeksjonsskjermenes utforming, skriver Bane Nor i meldingen.

– Bruk av det svært lavviskøse injeksjonsmaterialet kolloidal silika, i kombinasjon med en velkjent mikrosement, har vist seg å gi et svært godt og tett resultat. Siden metoden er helt ny, så har det vært behov for detaljert oppfølging og registrering av injeksjonsparametere vurdert opp mot det oppnådde tetteresultatet og den praktiske anleggstekniske utførelsen. Jeg vil trekke frem det faglige engasjementet både fra Bane Nor som byggherre og spesielt Veidekkes som med sitt stuffmannskap og driftsledelse har vist stor interessere for de viktige detaljene som får denne metoden til å fungere i praksis, sier Karl Gunnar Holter.

Erfaringsbasert tilpasning

En annen viktig del av oppfølgingen i prosjektet er å etablere en erfaringsbasert tilpasning av injeksjonsarbeidene.

– Grundig dokumentasjon av utført arbeid og mengder samstilles med oppnådde resultater, som gir et godt grunnlag for å optimalisere injeksjonsarbeider og prosedyrer underveis. Hovedmålet med dette er å oppnå ønsket resultat med hensyn til tetthet. Med det legges også vekt på at prosjektet skal ha en mest mulig effektiv drift. Erfaringene hittil har vært svært gode med et godt og effektivt samarbeid, som gir prosjektet gode muligheter til å nå målene, sier Helene Strømsvik, forsker ved SINTEF Community, Infrastruktur.

Systematisk måte

Prosjektleder Bendik Røssevold i Veidekke poengterer at forinjeksjon ikke er nytt, men at den i tunnelprosjektet brukes på en svært systematisk måte som skal gi en mest mulig optimal effekt.

– Hensikten er å få tunnelens vegger og heng tettest mulig, men vi tillater et visst vanninnsig gjennom sålen som har et drenasjesystem som leder vannet ut av tunnelen. Det er tidlig i prosessen, men effekten så langt virker lovende, sier han.

Gjenbruk i prosjekter ut over jernbane

Anteja Solberg, Bane Nors prosjektleder for Hestnestunnelen, ønsker at flere skal få tilgang på kunnskapen og erfaringene tunnelprosjektet nå gjør seg.

– Vi håper vi kan bidra med erfaringsdata fra prosjektet slik at bransjen og andre utbyggere kan skape mer samfunnsverdi for offentlige midler, sier hun.

På forespørsel har Bane Nor gitt NGI tillatelse til å dele erfaringsdata fra Hestnestunnelen til prosjektet Ny vannforsyning Oslo, der NGI bistår byggherren VAV på ved de to kontraktene E5 Råvannstunnelen og E6 Rentvannstunnelen, skriver Bane Nor i meldingen.