Feiret ferdig støp over Nidelva

Nå er det mulig å krysse Nidelva tørrskodd på den nye brua ved Sluppen.

Torsdagens sammenstøp var en sentral milepel for både Statens vegvesen, Skanska Norge og Miljøpakken i Trondheim.

Vel å merke er det bare anleggsfolka på Nydalsbrua-prosjektet som får gå over brua de neste tre månedene fem til åpning. At brua nå er hel, betyr at neste fase kan starte, med kantstøp, rekkverk, pålegging av membran og asfaltering.

– Etter at betongbilene hadde gått i skytteltrafikk torsdag formiddag, var det i to-tida klart for å finne fram kake og gratis lunsj, som en påskjønnelse til de mange ansatte på bruprosjektet, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Arkitektdesignet
– Endelig har vi fått knyttet de to sidene av Nidelven sammen, med en flott, arkitektdesignet firefelts bru. Men dette betyr også mye for de myke trafikantene som får bedre og raskere fremkomst. Vi ligger nå godt i rute til åpning av Nydalsbrua den 16. oktober, åtte måneder før opprinnelig sluttfrist, sier prosjektleder Martin Jusnes Engum i Statens vegvesen i meldingen.

Prosjektsjefen hos hovedentreprenør Skanska Norge takket de ansatte på anlegget for å ha gjort en fremragende jobb med brubygginga og infrastrukturen rundt brua, som blant annet består av to mindre bruer, ramper og et rundkjøringslokk.

– Det føles godt å se at prosjektet når nok en viktig milepæl. Jeg er meget imponert over kompetansen til de som jobber på prosjektet, og skaper noe så vakkert som Nydalsbrua. De som står ute i vær og vind og steikande sol og jobber hardt fysisk, og de som står bak i planlegging og styring, sier prosjektsjef i Skanska Norge, Grzegorz Gucwa, i meldingen.

Til sammen er det nå utført nærmere 500.000 arbeidstimer på anlegget.

Prosjektet er det største i Miljøpakken i Trondheim, og leder av sekretariatet, Oddgeir Myklebust, var svært fornøyd under markeringa.

– Jeg er kjempeimponert av hva prosjektet oppnår innen framdrift og innafor de økonomiske rammene. Området ved den gamle Sluppen bru har vært en flaskehals i mange år, så prosjektet vil ha stor invirkning. Det åpner også for neste etappe, som er Byåstunnelen, sier Myklebust.

Skråkabel- og betongkasse-bru
Det spesielle med brua er kombinasjonen av skråkabel- og betongkasse-bru som konsept. Hovedspennet over Nidelven holdes oppe av skråkablene.

– Dette gjør at det ikke vil være inngrep i elvebunnen i permanent situasjon. Dette har vært viktig for å ivareta naturmangfoldet i Nidelva, som er viktig gyte- og leveområde for blant annet laks, sjøørret og elvemusling, skriver Vegvesenet.

I prosessen med å bygge seg over elva blir «Fritt-frem metoden» brukt. Det vil si at betongkonstruksjonen ble støpt utover i etapper uten reis, der ferdig støpt brukasse og kablene bærer stadig mer vekt etter hvert som brua går lenger ut over. Før sammenstøpen var det nærmere 100 meter bru som hang i løse lufta, kun holdt oppe av brukablene.

Skråkablene på Nydalsbrua er hengt opp i et skråstilt 55 meter høyt tårn på bruas vestside. Skråstillingen av tårnet er for å gjøre tårnet mer tilpasset terrenget, samt at det ikke skal ruve for voldsomt mot annen infrastruktur i Trondheim.

Det går med over 15.000 kubikkmeter med normalbetong i prosjektets konstruksjoner og over 3.000 tonn med vanlig slakkarmering. I tillegg kommer en betydelig mengde med spennarmering. I hovedspennet er det brukt lettbetong med tilslag av Leca. Dette reduserer egenvekta til betongen med cirka 20 prosent, og har gjort det mulig å bygge seg over elva uten ekstra støtte.