Flyveaske skal gjøre bruene mer solide

Det tror Synnøve A. Myren, Statens vegvesens prosjektleder for forsknings- og utviklingsprogrammet «Varige konstruksjoner».

Det fireårige etatsprogrammet, som nå er inne i sitt siste år, omfatter flere prosjekter med aktiviteter innen en rekke ulike områder. Felles for aktivitetene i programmet er at de forsøker å finne svar på hvordan vi kan oppnå en bedre kvalitet og ikke minst et mer forutsigbart vedlikehold ved våre bruer og tunneler.

Rene sementtyper på vei ut

Fremtidens brubetonger er en egen aktivitet i programmet. Målsettingen er ifølge Statens vegvesen å utvikle brubetonger som står seg bedre, spesielt i konstruksjoner i sjønære områder hvor kloridinntrengning er et problem. Et sentralt tema i programaktiviteten er å dokumentere bestandighet for betonger med blandingssementer med en økende andel flyveaske og slagg.

– Fremover vil vi helt klart bruke mindre av rene Portlandsementer og mer av blandingssementer med flyveaske og slagg. Kanskje vil vi også benytte betonger som inneholder både flyveaske og slagg, i tillegg vil silikastøv inngå i våre betonger, forteller Myren til Byggeindustrien.

Tettere betong

Tilsetting av flyveaske og slagg, som er avfallsprodukter fra henholdsvis kullkraftverk og produksjon av råjern, gir ifølge Myren en tettere betong som beskytter bedre mot armeringskorrosjon.

Brubetongprosjektet har blant annet et FoU-samarbeid med det nederlandske forskningssenteret TNO. Nederland, som har bygget marine konstruksjoner med slaggsementer i nesten 100 år, har mye dokumentasjon som viser at slaggbetong er veldig motstandsdyktig mot kloridinntrengning.

– Utfordringen med spesielt flyveaskebetong er at den har en senere egenskapsutvikling og er derfor mer sårbar for kloridinntrengning i tidlig fase, opplyser Myren.

Overflatebehandling i tidlig fase

Hun forteller videre at det er en egen aktivitet i forskning- og utviklingsprogrammet som ser på overflatebehandling av såkalte lavvarmebetonger med høye doseringer av flyveaske eller slagg.

Under byggingen av Tresfjordbrua i Møre og Romsdal blir det nå kjørt et testprosjekt med lavvarmebetong og tidlig påføring av kloridbremsende overflatebehandling.

– Vi håper og tror at overflatebehandlingen vil gi flyveaskebetongen ekstra beskyttelse mot kloridinntrengning i tidlig fase, sier Myren.

Ifølge Statens vegvesen ønsker de også å finne svar på om tidlig kloridinntrenging har betydning for betongens langtidsbestandighet.

Fiberarmering

Prosjektlederen forteller at de også har en egen aktivitet sammen med NTNU som går på bruk av fiber som konstruktiv armering.

– Statens vegvesen har aldri brukt fiber som konstruktiv armering, men vi er nå i gang med forsøk i lab med fiberarmering i kantdragere på en nedskalert bru. Vi ser for oss at fiber i første rekke vil bli brukt sammen med tradisjonell armering, blant annet fordi vi vet det kan begrense riss i betongen, sier Myren.