Slik forsker Vegvesenet seg til Ferjefri E39-kutt på 10 milliarder

Flytebruløsning, en snudd fjordkrysning som gir lavere vindlaster, nye sveisemetoder og nye materialer er blant løsningene som skal gi 10 milliarder i kutt på kryssingene av Bjørnafjorden mellom Os og Stord og Møreaksen mellom Molde og Vestnes.

– Med det vi har på gang nå, så tror jeg vi kan få til en enda større reduksjon. Jeg kan naturligvis ikke garantere hva det blir, men vi jobber med ny teknologi og nye løsninger over hele linja nå, sier prosjektleder for Ferjefri E39-prosjektet i Vegvesenet, Kjersti Kvalheim Dunham.

Kompetansebygging ekstremt viktig

Byggeindustrien møtte Dunham under Bygg- og miljødagen ved NTNU i Trondheim onsdag.

Der snakket hun med fremtidens byggingeniører som hun håper og tror kan bidra til enda flere løsninger som kan dra ned E39-kostnadene ytterligere.

– Når vi vet at den lengste veibrua i Norge er 1.800 meter, og den lengste hengebrua i verden er 1.990 meter, så sier det seg selv at det er helt andre dimensjoner vi snakker om når vi nå planlegger fjordkrysninger som er fra 1,6 kilometer og helt opp til 4-5 og kanskje 6 kilometer. I tillegg snakker vi om fjordybder som overgår det meste av det vi ser andre steder i verden. Skal vi lykkes med dette, er kompetansebygging ekstremt viktig, sa Dunham til studentene.

Har 55 doktorander gående

Hun trakk fram at Vegvesenet nå samarbeider med en rekke universitetsmiljøer både i Norge og i utlandet for å forske på nye løsninger og ny teknologi i forbindelse med monsterprosjektet.

– Vi har blant annet opplegg gående sammen med NTNU, Chalmers i Gøteborg, Universitetet i Stavanger og flere internasjonale universiteter, og per dags dato har vi 55 doktorander gående som er knyttet til prosjektet, opplyste Dunham.

Forskning på ny teknologi, nye materialer og alternative bruvalg, er nettopp noe av det som har fått kostnadene kraftig ned i det ambisiøse veiprosjektet på Vestlandet.

Reduserte vindlaster

For Bjørnafjordens er kuttet på åtte milliarder, mens Møreaksen er blitt to milliarder rimeligere å bygge, ifølge Vegvesenet.

– Det er en kombinasjon av flere ting som gjør at vi har lyktes med å dra ned kostnadene såpass mye. På Møreaksen har vi kuttet rundt en milliard på selve brua, og en milliard med nye løsninger på land og tunnel.

– På Bjørnafjorden har vi hentet inn veldig mye på selve fjordkrysningen. Der har vi blant annet snudd den, slik at vi får mye mer gunstig plassering. Vind og vindlaster har gått betydelig ned med dette grepet, sier Dunham.

Flytebru

Vegvesenet har også jobbet med ulike type krysninger for Bjørnafjorden.

– Vi ser at flytebru – både i en rett variant og en kurvet variant – er den mest gunstige løsningen både teknisk og på pris, sier Dunham.

– Og dette er bare starten?

– Når vi har gått fra 25 milliarder til 17 milliarder på Bjørnafjorden, så begynner vi nok snart å nærme oss en grense for hva vi kan kutte. Klarer vi litt til, så blir det blir det først og fremst på mindre ting og optimalisering av løsninger. Men når vi setter sammen det som foregår i forskningsarbeidene og ser på alt fra bruk av nye materialer og sveisemetoder, til hvordan vi beregner vindlaster, så oppnår vi resultater, sier Dunham.

Venter med Sognefjorden

Ett prosjektene som foreløpig lar vente på seg, og som trenger mer forskning, er Sognefjorden.

– Vi vet at Sognefjorden ikke er den mest samfunnsnyttige av E39-prosjektene, og vi vet at den kommer til sist i rekken av fjordkrysningene. Det er ikke sikkert den bør bygges i løpet av 20 år og det er heller ikke sikkert det er en ulempe. Det gjør at vi har bedre tid på oss, at teknologien blir mer moden og vi har mer kontroll på alt det som skal bygges, sier Dunham.

Ny gjennomføringsplan i februar

Under BM-dagen fortalte hun at samfunnsnytte, utvikling, gjennomføringsevne, økonomi og kostnader er en del av arbeidet med en ny plan for Ferjefri E39.

Planen skal være ferdig i februar 2018.

– Da får vi lagt frem en plan som viser hvordan vi anbefaler hvordan det skal gjennomføres, sa Dunham.