NGU-forsker: – Utfordrende å sikre seg mot

Det sier forsker Inger-Lise Solberg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) til Byggeindustrien.

Se bilder fra brukollapsen her.

Hun poengterer at det i Norge bygges veldig mye i områder med marin leire og potensiell kvikkleire og at dette er mulig så lenge man vet hva man driver med.

– Man må være veldig nøye med grunnundersøkelsene og ta noen ekstra forholdsregler, men slike skred kan være utfordrende å sikre seg imot, sier Solberg.

Tyder på kvikkleire

NGU-forskeren har ingen detaljkunnskap om grunnforholdene under Skjeggestadbrua, men bildene hun har sett av skredgropa i media antyder at det kan være kvikkleire i grunnen som har vært involvert i skredet.

– Det er Statens vegvesens oppgave å finne årsaken til skredet, men på generelt grunnlag kan jeg si at et slik skred enten kan utløses naturlig på grunn av for eksempel bekkeerosjon eller ved menneskelig påvirkning ved at man flytter masse slik at vektbalansen i skråningene blir endret. Dette kan skje hvis man legger en fylling på toppen av en skråning eller ved at man graver i foten av skråningen, slik at den blir brattere.

Hvis man vet at brua blir bygget i et kvikkleireområde, burde man ikke da unngå å ha en potensiell skredfarlig skråning under brua?

– Det er greit med skråning, men den må ikke være for bratt og det er viktig at man gjør stabilitetsberegninger og kartlegger hva som potensielt vil kunne skje hvis man utfører arbeid på skråningen. Kvikkleire kan være stabil så lenge den får ligge i ro, men ved ytre påvirkning kan kvikkleira kollapse og føre til at det går et skred, sier Solberg.

Ifølge en artikkel på Nettavisen, har mer enn halvparten av de registrerte kvikkleirerasene i Norge blitt forårsaket av menneskelig aktivitet.