Erna Solberg: - Bygg og anlegg for fremtiden
- Få politikkområder er så sentrale for våre liv som boligpolitikk. I Norge bruker vi mer av pengene våre på å kjøpe bolig enn vi bruker på noe annet. En bolig er også mer enn stedet vi bor, det er hjemmet vårt. Derfor er det viktig å legge til rette for at alle har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene, skriver påtroppende statsminister Erna Solberg i denne Byggeindustrien-kommentaren.
Boliger er egentlig en investering som er ganske annerledes enn andre innvestringer vi kan gjøre. Selv om boligene har en pris, ofte en ganske høy en, så har hjemmet vi kjøper en verdi. Samtidig blir vi stadig flere nordmenn. Det bygges for tiden ca. 10.000 boliger for lite hvert år. I tillegg er det en intern flytting i Norge i retning av tettstedene. Det er derfor flere som vil ha bolig enn det er boliger i markedet, og da presses prisene opp, spesielt i attraktive områder. Prisen på eneboliger er firedoblet de siste 20 årene, og prisen på leiligheter er syvdoblet. Dette gjør det utfordrende, spesielt for unge førstegangsetablerende, å komme inn på boligmarkedet.
Jeg mener at statlige investeringer i infrastruktur skal bidra til å utløse lokale og regionale boligprosjekter. Vi må samtidig bygge brukervennlig, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder. Går tog og bane oftere og fortere, og blir veiene bedre, kan man bosette seg lenger unna jobb og boligmarkedet blir større, noe som vil virke avlastende og prisutjevnende på boligmarkedet. En bærekraftig utvikling i boligprisene over tid avhenger altså av at man produserer nok boliger i forhold til befolkningsutviklingen. Her er rammevilkårene for byggenæringen viktig, fordi det er BAE-næringen som produserer hjemmene våre. Mangel på godkjente arealplaner, lite helhetlig planlegging, statlige innsigelser, samt størrelsen på kommunenes tomtereserver og flaskehalser i byggesaksbehandlingen har lenge begrenset boligbyggingen.
Samtidig er det viktig at det bygges riktig, at det gjøres få feil, at vi er kostnadseffektive og tør å tenke nytt. De teknologiske og arkitektfaglige miljøene i Norge holder et høyt faglig nivå. Det byggfaglige miljøet ved NTNU/SINTEF er blant de fremste i Europa. Også andre forskings- og universitetsinstitusjoner i landet holder et høyt nivå, og institusjonene er dessuten godt integrert i internasjonale nettverk. Vi har de senere årene også sett en fremvekst av et høykompetent konsulentmiljø som på flere områder utfyller de mer tradisjonelle vitenskapsmiljøene. Vi har altså en byggfaglig kompetanse i Norge som holder et høyt internasjonalt nivå, vi har den solide grunnmuren. Men kunnskapene kan brukes bedre, og vi må finne løsninger på utfordringer som utdannelsen av ingeniører og det å klare å rekruttere og holde på de gode kandidatene i bransjen.
Noe av det viktigste for BAE-næringen i årene som kommer er å sørge for bedre produktivitetsutvikling, og kanskje være litt mer vågale og innovative enn i dag. Vår oppgave som politikere er ikke å gjøre jobben for næringen, men å sørge for det gode rammeverket. Det gode rammeverket gis gjennom å fjerne unødvendige hindre, reguleringer og utdaterte krav, samtidig må vi som politikere bli mer nytenkende overfor bransjen. Derfor startet jeg som kommunalminister det såkalte byggekostnadsprogrammet. Et FoU-samarbeid mellom byggenæringen og Kommunal- og regionaldepartementet, hvor målet var å øke kvaliteten på det som blir bygget, og samtidig øke lønnsomheten i næringen.
Høyre mener det er vesentlig for å nå målet om billigere boliger, at byggenæringen kan kutte sine kostnader. Høyre mener bedriftene bør bruke minst mulig ressurser på administrative byrder og mer tid på verdiskaping. Norske bedrifter bruker over 50 milliarder kroner årlig på det vi kan kalle skjemaveldet. Derfor vil vi blant annet forenkle bokføringsregelverket, merverdiavgiftsregelverket, og forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) for å redusere byggekostnadene.
Byggenæringen har et ønske om å bygge flere boliger raskere. Daglig møter imidlertid næringen utfordringer som står i veien for næringens behov. Bedriftenes hverdag er preget av et byråkratisert samfunn dominert av skjemaer, rapporteringer og innsigelser fra en rekke offentlige organer som ikke er samkjørte i sine innspill. Dette gjelder små prosjekter, men ikke minst de store og viktige prosjekter i og rundt byene. Prosjekter som er helt avgjørende for at vi skal kunne møte befolkningsveksten som kommer. Årlig koster det såkalte skjemaveldet norske bedrifter over 60 mrd. kroner. Høyre vil redusere næringslivets totale administrative byrder med 25 prosent. Dette skal særlig skje gjennom forenklinger i regnskaps- og bokføringsregelverket, i aksjeloven, samt i bedriftenes innrapporterings- og statistikkforpliktelser.
Vi trenger smartere løsninger. Vi trenger tilfredsstillende byggløsninger, og jeg tror dette mer et spørsmål om bevisstgjøring, god planlegging og ekspertise, enn kostnader. Som en konsekvens av dette er det viktig at det investeres i innovative og kompetansebyggende løsninger, som for eksempel Building Smart. Jeg tror det er viktig at vi er teknologi-positive.
Med forenkling av byråkratiet, mer helhetlig tenkning hos politikerne, samt kostnadseffektivisering og innovasjon i BAE-bransjen, vil også kommende generasjoner nordmenn kunne skape seg trygge, gode hjem i solide, selveide boliger.
