Forsvaret med storsatsing i nord – lokalt næringsliv følger nøye med

Gjennom ny langtidsplan for Forsvaret legger regjeringen opp til å bruke 600 milliarder kroner på 12 år, og kaller det «et historisk løft for Forsvaret». En god del vil gå til bygg og anlegg, og mye vil skje i de nordligste fylkene.

Nå venter næringslivet i nord spent på videre avklaringer. NHO Arktis og NHO Nord arrangerte nylig et digitalt seminar hvor medlemmer og andre interesserte kunne få et nærmere innblikk i hva som planlegges, hvilke muligheter det gir og hva som kan være mulige skjær i sjøen. Om lag 120 deltakere var med på møtet, noe arrangørene sier seg godt fornøyd med.

– Signalene fra Forsvaret lover godt når det gjelder å bruke innkjøpsmakten slik at det drypper også på lokale virksomheter. Det ligger an til en såpass stor satsning at her kreves et stort felles løft, skriver regiondirektør Hans Christian Kaurin Hansson i NHO Nordland i en kommentar til Byggeindustrien.

– Hva er dere mest spent på når det gjelder Forsvarets satsing i nord fremover?

– Vi er spente på den politiske behandlingen og hvor fort ord kan bli til virkelighet, i det som utvilsomt er en ny og mer usikker geopolitisk situasjon – for Norge, men i særdeleshet for Nord-Norge, sier Hansson.

Regiondirektør i NHO Arktis, Sigrid Ina Simonsen, sier i en pressemelding at hun har sterk tro på at Forsvarets økte tilstedeværelse og investeringer vil skape ringvirkninger som går langt utover de direkte økonomiske effektene. Hun forventer at Forsvaret bruker innkjøpsmakten med kløkt.

– Det hersker ingen tvil om at Forsvaret også i de kommende ti- årene vil være en toneangivende og viktig aktør i den nordnorske økonomien. Levende lokalsamfunn i hele landsdelen er også et viktig aspekt ved beredskapen, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Får mange henvendelser

I forbindelse med fremleggelsen av langtidsplanen (LTP) varslet regjeringen at det vil bli gjennomført «en kraftig satsing» på eiendom, bygg og anlegg i perioden.

Marit Kristiansen, avdelingsdirektør for anskaffelser i Forsvarsbygg, som holdt innlegg på seminaret i regi av NHO Nord og NHO Arktis, sier til Byggeindustrien at interessen for langtidsplanen har vært stor, særlig innenfor bygg og anlegg. Hun tar forbehold om den politiske behandlingen, men har registrert en bred politisk enighet, og sier at Forsvarsbygg har begynt å forberede seg på at resultatet blir omtrent som regjeringen har foreslått.

En tidlig og god dialog med markedet, slik at begge parter kan være best mulig forberedt, er noe som prioriteres høyt.

– Uansett om detaljene ikke blir helt like, så skal det være en enorm satsing på bygg og anlegg, understreker Kristiansen.

– En bred portefølje

Per nå er ikke alle detaljer rundt hva som kommer når, klart. Men noe av det avdelingsdirektøren trekker fram som gjelder Nord-Norge er:

• Fortsatt stor aktivitet på Porsangermoen i forbindelse med Finnmark landforsvar. Her vil det komme mer enn det som allerede er på planen, i forbindelse med den nye Finnmarksbrigaden.
• Personellrelatert eiendom, bygg og anlegg (EBA) i Målselv og Bardu kommune, både vanlige boliger og kvarter – altså hybelhus utenfor leir. Her vil det snart bli lyst ut flere konkurranser.
• Porsangermoen og Skjold vil ha behov for tilrettelegging for flere vernepliktige og ansatte.
• Rehabilitering av eksisterende boforhold. Her har det kommet tilleggsbevilgning fra departementet de siste årene, også i 2024, og det er mye på gang. Blant annet skal mannskapskaserner i Bodin leir og på Reitan utbedres.
• Anskaffelse av et stort antall nye boliger og kvarter i tilknytning til Skjold og Setermoen, og muligens også flere lokasjoner.
• Ny mannskapskaserne på Evenes. Her skjer det mye, og det er behov for økt kapasitet.
• På Setermoen vil det, på litt lengre sikt, bli satt i gang et større infrastrukturprosjekt med vei, vann og kloakk. Leiren er gammel og ikke rigget for den veksten det legges opp til.
• Det vil bli kunngjort EBA til ny luftvarslingsradar i Lofoten-området, både bygg og tekniske fag.

– For å oppsummere: Det er en bred portefølje som kommer i nord. Det er både infrastruktur, vei, vann, kloakk, nye bygg, rehabilitering av gamle bygg og utskifting av tekniske anlegg, sier Kristiansen, og nevner utskifting til LED-belysning som eksempel.

Dette skal gjøres over hele landet, til en samlet verdi av tre til fem milliarder kroner. Prosjektet er i oppstartsfasen, og vil innebære en mulighet for flere aktører, gjennom alt fra avrop på rammeavtaler til større totalentrepriser.

Prøver nye løsninger

Regjeringen har uttrykt at man skal jobbe langs et «hurtigspor» der behovet er størst, blant annet ved Setermoen, Porsanger, Bardufoss og Skjold. Hva som ligger i begrepet, hvordan det skal løses og hvor fort det faktisk kan gå, er ikke helt avklart, ifølge Kristiansen, men hun deler noen tanker:

– Per i dag må alt av EBA over 200 millioner innom Stortinget, men det ligger forslag i LTP om å heve grensen til 500 millioner. Det står også i LTP at vi skal øke standardisering, slik at beslutningsprosessene går raskere, sier hun, og nevner også at det kan jobbes bredere og tidligere med planprosessene, slik at det kan gå raskere nå det kommer til bygging.

– Det er mange elementer som kan tenkes å gjøres litt annerledes enn vi tradisjonelt gjør, men hvor fort det kan gå? Det vet vi egentlig ikke enda, sier Kristiansen, som også signaliserer at Forsvarsbygg har begynt å vurdere om flere av bolig- og kvarterprosjektene kan gjennomføres med andre enn Forsvarsbygg som byggherre, gjennom at man kjøper nærmest nøkkelferdige løsninger eksternt.

Hvorvidt standardisering betyr at man tegner for eksempel én type kaserne, og deretter forholder seg til den, eller om man også tenker moduler og modulbygg, har man ikke konkludert med.

– Vi har allerede standardisert noe og har blitt bedre på det, men jeg tror vi må dit at behovet i enda større grad er predefinert. Vi må også utforske mer mot moduler, og vi ønsker å benytte oss mer av den kompetansen som finnes i markedet for å finne de gode løsningene, sier Kristiansen.

– Inspirerende å være med på

Forsvarsbygg omsatte for 11,2 milliarder kroner i 2022, hvorav 72 prosent gikk til å kjøpe varer og tjenester eksternt, både innenfor investeringer, eiendomsdrift og vedlikehold.

Ifølge Marit Kristiansen ligger det an til at investeringene vil dobles i løpet av ganske få år. Hun legger ikke skjul på at det er spennende og motiverende, men at det også kan by på noen utfordringer for selve organisasjonen.

– Det er ikke slik at vi skal bli dobbelt så store og dobbelt så mange ansatte. Vi må tenke annerledes og jobbe annerledes, men vi er også nødt til å ha flere folk om bord. Det skal flere konkurranser ut i markedet, vi må øke på prosjektledelse og sikkerhet, og etter hvert skal disse eiendommene overtas og settes i drift. Det blir et mye større omfang enn i dag, sier hun.

– Det er veldig inspirerende å få være med på! Dette skjer én gang i vår generasjon. Men vi er helt avhengige av markedet. Jeg synes vi har blitt flinkere over år til å spille på markedet og ha dialog, og det er vi bare nødt til å bruke enda mer energi og kapasitet på. Vi trenger hjelp av markedet til å finne de lure løsningene for at vi skal få til dette enorme oppdraget, sier hun.

For noen kan det være en bøyg å jobbe med Forsvaret og Forsvarsbygg på grunn av kravene til sikkerhetsklarering, og Kristiansen sier at aktuelle aktører tilbys kompetanseheving slik at de vet hva som gjelder. I tillegg vurderes det jevnlig om flere funksjoner kan legges utenfor leir – og det også er noe som blir gjort noen steder, for eksempel med treningsfasiliteter. Slike løsninger bidrar til at det kan bygges både raskere og rimeligere. Samtidig er situasjonen rundt oss mer usikker enn før, noe som kan føre til at sikkerheten strammes inn.

– Det er en stadig diskusjon vi har: Hvordan gjøre det så sivilt som mulig, men så militært som nødvendig?

Mye på én gang

NHO Nord og NHO Arktis er opptatt av at det lokale og regionale næringslivet må få en plass når Forsvaret bygger ut sin kapasitet i Nord-Norge, og det forsikrer Marit Kristiansen dem om at de vil få. Samtidig mener hun at man, på grunn av omfanget av utbyggingene og at mye skal skje samtidig, også er avhengig av å tiltrekke seg noen av de store entreprenørene – også de som i dag ikke er til stede i nord.

– Vi har behov for begge deler. Vi må pakke noe stort slik at det blir attraktivt for de aller største, og så har vi fortsatt et stort omfang som vi kan kjøre i mindre entrepriser og mindre pakker. Det kommer til å være så stor grad av samtidighet at vi ikke klarer å levere med bare bruk av det regionale markedet. Det går ikke, sier Kristiansen.

Hun trekker imidlertid fram utbyggingen av Finnmark landforsvar, som det er brukt 1,5 milliarder kroner på de siste fire årene, som et eksempel på en modell som har fungert godt etter tett dialog med markedet. Hele 90 prosent av arbeidet her har blitt gjort av lokale og regionale leverandører.

– Vi har også snakket om at vi også bør etablere egne anleggsrigger og anleggshotell for at det også skal kunne være attraktivt for regional pendling der man ikke etablerer sin egen rigg. Det kan også være et alternativ, at vi rett og slett må tilby fasiliteter, sier hun.

At sommersesongen er kort i nord kan bli en utfordring, særlig innenfor infrastruktur, og Kristiansen sier det kan bli krevende og mer kostbart å drive ulike prosjekter om vinteren. Materialkostnader, fraktkostnader og tilgjengelighet er andre utfordringer, og man er forberedt på at det kan bli litt dyrere og ta litt lengre tid.

– Det krever nok også en tettere dialog med leverandørmarkedet, sier hun, og legger til:

– Med de mengdene vi snakker om over de neste 12 årene må vi også klare å tiltrekke oss noen som etablerer seg, kanskje i hvert fall for en periode, for å klare å ta unna.

Denne artikkelen stod på trykk i Byggeindustrien nummer 7/2024.