SSB: – Forskjellene krymper

Han kjenner lønnsfeltet godt og står blant annet bak rapporten «Lønnsgapet i Norge: Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner – hvor stor er den?» fra januar 2023 sammen med Ingvild Alseth Fløtre.

Grini påpeker at det ikke var før på slutten av 1960-tallet at kvinner for alvor begynte å ta del i det norske arbeidslivet, men at man i dag er i en situasjon hvor kvinner er klart i flertall blant uteksaminerte kandidater fra universiteter og høgskoler.

Flere og flere kvinner tar dessuten plass blant de ti prosent høyest lønte, som er en gruppe som både har vært og fortsatt er dominert av menn.

– Kvinner har endret seg mer i forhold til sine mødre og bestemødre enn menn har gjort i forhold til sine fedre og bestefedre, sier Grini, og legger til at både utdanningsvalg, hvor mye man deltar i arbeidslivet og pendling er med på å påvirke hele bildet.

– Alle trekk tyder på at dette vil jevne seg ut, sier han.

I lønnsstatistikken som SSB har utarbeidet er deltidsarbeid regnet om til heltid. Når lærlinger er holdt utenom viser tallene, som er fra 2021, en forskjell i gjennomsnittlig månedslønn på 12,8 prosent.

Kjønnsdeling i næringen

Grini mener det skjuler seg mye interessant bak tallene som viser lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og trekker frem at bygg og anlegg er en av næringene som virkelig preges av at man finner kvinner og menn på ulike steder.

En oversikt fra 2023 viser at lønnsforskjellene i bygg og anlegg faktisk er i kvinners favør totalt sett, og at kvinner i næringens lønn i gjennomsnitt er 104,3 prosent av mennenes lønn. Kvinnenes medianlønn er 103,5 prosent av mennenes.

Grini peker på det faktum at kvinner og menn finnes i forskjellige yrker innenfor næringen, på samme måte som i mange andre deler av arbeidslivet. Få kvinnelige fagarbeidere og flere i stillinger med krav til høyere utdanning – som eksemplifisert tidligere ved GK Norge, er med på å trekke snittet for kvinnene opp.

Grini presiserer at dette ikke betyr at kvinnene trenger å være lønnsledende innenfor alle yrkene i bygg og anlegg der de er å finne.

– Et resultat av valg

Han forklarer videre at mens offentlig sektor, der det er mange kvinner i alle aldre og i alle typer stillinger, er preget av en jevnere lønnsfordeling, er det annerledes i privat sektor, som representerer både «topp og bunn» lønnsmessig.

Andre valg man tar er også med på å påvirke lønna, som for eksempel det å pendle. Flere menn enn kvinner har lang reisevei til jobb, noe som kan tenkes å lønne seg økonomisk, mens flere kvinner enn menn prioriterer annerledes når det kommer til fritid og omsorgsoppgaver.

– Forhold utenfor arbeidsmarkedet påvirker de valgene vi gjør, og statistikken viser resultatene av de valgene. Hvis det var mye diskriminering ville vi nok hatt flere rettssaker som gikk på akkurat det, tror Grini.

I SSBs rapport går det frem at lønnsforskjellen mellom kjønnene faller voldsomt når man fjerner de ti prosentene med høyest lønn.

– Flere menn har de aller høyest lønte jobbene, og det er snittlønna til menn som påvirkes mest av at noen menn har veldig høy lønn, sier Grini.

– Vil vi få en større utjevning om vi får enda flere kvinner inn i de høyest lønte jobbene?

– Ja, det er en utvikling vi har sett over tid og en av årsakene til at forskjellene krymper. Vi ser flere og flere kvinner i de høyest lønte jobbene. Denne tendensen er ganske klar. Forskjellene mellom mennene har ikke blitt noe større de siste årene, mens blant kvinner har forskjellene blitt større, sier han.