Etter at Stortinget i februar 2001 vedtok tre OPS-prøveprosjekter som en del av Nasjonal Transportplan, er det fortsatt bare vegstrekningene E39 Klett-Bårdshaug, E39 Lyngdal-Flekkefjord og E18 Grimstad-Kristiansand som er gjennomført med offentlig-privat-samarbeid i Norge.
Men går det som Høyre håper etter stortingsvalget neste år, lover partiet å øke antall OPS-kontrakter dramatisk.
Partiet ser for seg mellom tre og fem store OPS-prosjekter innenfor vei og jernbane gående til enhver tid.
– Vi må bort fra dagens klattvise utbygginger og sørge for at de store prosjektene ikke er avhengige av tildelinger over hvert enkelt statsbudsjett. Vi må ha langsiktighet og forutsigbarhet i de store samferdselsprosjektene, sier Høyres Ingjerd Schou til Byggeindustrien.
– Halvert utbyggingstid
I begynnelsen av oktober la Ingjerd Schou og fire Høyre-kollegaer i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité frem et forslag med begrunnelser på hvorfor de mener OPS vil gjøre norske vei- og jernbaneutbygginger bedre og mer tids- og kostnadseffektive.
Høyre-representantene skriver blant annet at:
*utbyggingstiden i store prosjekter kan nær halveres med OPS
*prosjektene vil ferdigstilles til rett tid og avtalt priskostnadene vil trolig være lavere enn ved tradisjonell utbygging
*utbyggerens kompetanse og fleksibilitet vil bli premiert
*ordningen gir insentiver til innovasjon og smart veibygging
Høyre mener også at årlige utbetalinger til utbygger over en 20-25 års periode, vil sikre at veiene forblir av høy kvalitet i hele perioden.
– Du vil ikke oppleve store kampesteiner i nybygde veibaner som de vi så på E18 ved Spydeberg, sier Ingjerd Schou og viser til den kostbare telehivfadesen fra 2011 der entreprenørene måtte grave opp og reparere nylagt motorvei på E18 etter bare tre måneder.
–Står du med drifts- og vedlikeholdsansvaret for anlegget over flere tiår, sørger du også for å bygge godt og feilfritt, sier hun.
Ferjefri ferdsel mellom Moss og Horten?
Hun mener det er flere strekninger som peker seg ut som gode OPS-alternativer. Etter at de store europaveiprosjektene og inter city-bane med dobbeltspor er på plass, mener Schou at et ferjefritt samband mellom Horten i Vestfold og Moss i Østfold kan være ett av de potensielle OPS-prosjektene.
– Det sier jeg ikke fordi prosjektet involverer mitt hjemfylke Østfold, men fordi en slik løsning vil ha stor betydning både regionalt og nasjonalt gjennom å knytte Østlandet og Vestlandet tettere sammen. Et ferjefritt samband mellom Østfold og Vestfold, ville dessuten hatt stor verdi i forhold til å knytte oss tettere sammen med resten av Europa, mener Ingjerd Schou.
Høyre i ideologisk blindgate
Men i regjeringskorridorene, er det ikke overraskande langt labrere stemning for OPS.
Senterpartiets samferdselsminister, Marit Arnstad, er ikke imponert over Ingjerd Schous utspill, og mener Høyre har kjørt seg inn i en ”ideologisk blindgate” i sin iver etter å innføre OPS som utbyggingsmodell i Norge.
– Høyre mener svaret på alle utfordringene på samferdselsfeltet kan løses ved bruk av OPS. Offentlig-privat-samarbeid har noen organisatoriske fordeler, men disse kan fint gjennomføres uten bruk av modellen, mener Marit Arnstad.
LES OGSÅ: Jobber med nytt finansieringsopplegg
Arnstad tror ikke bruk av OPS ikke vil løse de samferdselsutfordringene Norge står overfor.
– Storbritannia har brukt OPS i stor skala og ingen skal kunne påstå at de har et topp moderne transportnett. Der betaler de for gammel moro i et slikt omfang at det spiser opp dagens budsjetter. Om OPS brukes i stor skala, vil det samme skje i Norge. Man videresender regningen til framtidige regjeringer og reduserer deres handlefrihet, hevder Arnstad, som tror OPS vil føre til mindre penger til samferdselsprosjekter.
– Grunnen er at du også skal regne renter og avkastning på de offentlige bevilgningene.
Vil øke bevilgningene
Men samferdselsministeren innrømmer at det er store forsømmelser å ta igjen. Utfordringene vil hun møte med økte offentlige bevilgninger og mer effektiv bruk av pengene som bevilges. Det er en satsing som, ifølge samferdselsministeren, allerede er i full gang.
– Bevilgningene til vei og bane har økt med 64 prosent de siste årene. Inkluderer vi bompenger, har aktiviteten på veisiden økt med 90 prosent. Jeg mener vi fremdeles må ha fokus på øke bevilgningene, men minst like viktig er at vi får mer igjen for de pengene vi allerede bevilger.
