- Ikke attraktivt for en ung jente å begynne i næringen hvis hun må dele garderobe med menn

– Det er et mål å øke antall kvinner i byggenæringen, og da må man starte et sted. Bransjen gjør det ikke attraktivt for en ung jente å begynne i næringen hvis hun allerede som lærling må dele garderobe med menn. I mange tilfeller vil hun være den eneste kvinnen der. De må føle seg trygge på arbeidsplassen, og det er ikke nødvendigvis alle som gjør det i en slik setting, sier prosjektingeniør Synne Søraunet Raaen i Moderne Byggfornyelse.

Hun er assisterende prosjektleder i et byggeprosjekt på Sjursøya 9, hvor entreprenørbedriften rehabiliterer og bygger om administrasjonsbygget til Oslo Havn.

På byggeplassen har bedriften selv tatt initiativ til å sette opp en egen brakke med kvinnegarderober.

– Det var ikke et krav fra byggherrens side. Vi mener imidlertid at hver enkelt bedrift i bygg- og anleggsnæringen har et eget ansvar. Vi må å gå i oss selv, og se hva vi kan gjøre for å legge bedre til rette for kvinner, sier administrerende direktør Gøril S. Netteberg.

– Kvinnegarderober er ikke hele løsningen, men det er en viktig del av den. Hvis noe så enkelt kan bidra til at flere unge jenter velger byggfag, så hvorfor bare ikke sette i gang? Vi vil oppfordre næringen til å ha mer fokus på hvordan man kan tilrettelegge for alle som skal være på en byggeplass, legger Netteberg til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skifter hjemme før jobb

Hun og Raaen er begge svært positive til parolen "Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå!" i 8.mars-toget søndag.

– Det burde være en selvfølge med egne kvinnegarderober, men dessverre er det ikke det. Derfor er det veldig viktig å sette fokus på at byggebransjen skal være for jenter også. Aktørene i næringen må bli mer bevisste på dette, sier Raaen, som skal gå i tog på kvinnedagen.

– Hvorfor er det ikke en selvfølge med kvinnegarderober?

– Jeg tror rett og slett at kvinnegarderober ikke er noe de fleste entreprenørbedriftene tenker over. Det er en så stor majoritet av menn i næringen at det glemmes bort. Det er dermed blitt en etablert praksis at de få kvinnene på byggeplassene må dele garderobe med mennene, sier hun.

– Kvinnene på byggeplassene ønsker ikke å være til bry, så de tar det heller ikke opp. De tilpasser seg best mulig, og mange skifter hjemme før de går på jobb. Dermed fortsetter praksisen som før, legger Raaen til.

Netteberg har jobbet fast i byggenæringen siden begynnelsen av 2000-tallet, og har sjeldent opplevd at det er egne kvinnegarderober ute på byggeplassene.

– Det handler om vane. Du kommer inn i en kultur hvor det er sånn det er, og da tilpasser du deg. Jeg har aldri stilt spørsmål rundt det tidligere, men det er jo ikke sånn det skal være. Jeg har aldri følt noe ubehag rundt det, men kvinner er ulike. Noen bryr seg om det, andre gjør det ikke, sier hun.

Raaen har også jobbet på flere byggeplasser uten kvinnegarderober.

– Det er ikke noe du går rundt og tenker på, men jeg banker for eksempel alltid på døren før jeg går inn. Du vet jo ikke om det står noen der og skifter, eller akkurat har kommet ut av dusjen. Det er klart det kan føles ubehagelig, sier hun.

Ubehagelig for menn også

Netteberg og Raaen vil oppfordre flere i bransjen til å følge etter, og sette opp egne kvinnegarderober.

– En ting er at det er positivt for damene, men jeg tror det er fint for mennene også. Da slipper de å ta hensyn, og ha i tankene at plutselig kan jeg komme inn mens de skifter, sier Raaen.

Statsbygg innlemmet egne kvinnegarderober i sine kontraktskrav i 2019, og Oslo kommune fulgte etter i januar i år.

– Burde det være lovpålagt med kvinnegarderober?

– Hvorfor ikke? Hvis vi vil ha kvinner på alle byggeplasser, må vi legge til rette for det. De må føle seg velkomne. Det vil også kunne bidra til like konkurranseregler for alle når man leverer et tilbud. Samtidig mener jeg det må være mulig å gjøre ting på egenhånd uten at det stilles krav til alt mulig. Dette er ikke så veldig vanskelig å få til, sier Netteberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kritisk til festtaler

Brakkeaksjonen i Bergen har i en årrekke gransket brakkeforholdene på ulike byggeplasser i byen. Kontrollør Atle Wedaas sier mangelfull rigging for kvinner er et stort problem. Rundt halvparten av alle brakkeriggene de kontrollerer mangler kvinnefasiliteter.

– Dette må sies å være en rimelig høy prosentandel. Det forteller oss at fokuset på rigging for begge kjønn fremdeles er en viktig sak for Brakkeaksjonen å fronte, sier han.

– Hvorfor er det så viktig at det rigges for kvinner?

– For det første skriver vi nå 2020, og spørsmålet burde egentlig være unødvendig å stille. Kvinner utgjør cirka åtte prosent av de ansatte i byggebransjen, så det kan umulig være kostnaden som er næringens svar. I festtaler er bransjen veldig opptatt av å fremsnakke kvinner og at det må rekrutteres blant begge kjønn. Fakta viser imidlertid at kvinner ikke opplever at bransjen tilrettelegger for dem, sier han.

Wedaas sier det er høyst forstålig at kravet om kvinnegarderober blir en av parolene 8. mars.

– Bransjen og de ansvarlige burde virkelig skamme seg over at kvinner i det hele tatt skal være nødt til å reise slike kampsaker i 2020, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hovedparole på kvinnedagen

Kristine Wendt (28) er elektriker i Caverion og jobber for tiden på Nasjonalmuseet sammen med flere andre kvinnelige fagarbeidere. Hun er aktiv både i klubben på arbeidsplassen og i EL- og IT-forbundet og er blant dem som har gått i bresjen for årets 8. mars-parole om egne garderober for kvinner på byggeplass.

– Jeg er stolt av yrket mitt og er veldig glad for at vi kan spisse budskapet inn på områder som direkte påvirker hverdagen vår. Det er viktig å understreke at dette initiativet kommer fra jentene selv ute på byggeplass, gjennom nettverket Jenter i teknikk og håndverk, mens det er LO i Oslo og Viken som har bidratt til at det har blitt en av hovedparolene, sier Wendt.

Hun peker på at man ofte får høre at det er så få kvinner i byggenæringen og at behovet derfor er lite.

– Det er flere kvinner enn man tror på en byggeplass, selv om ikke alle er fagarbeidere. Det kan være vaskepersonell og kontorpersonale som har behov for egne garderober. Det må ikke være slik at når jeg som kvinnelig fagabeider kommer til en byggeplass, så skal jeg få spørsmål OM jeg trenger skiftebrakke. Det skal planlegges på forhånd. Hvis byggebransjen skal være for alle, må dette være på plass, sier Wendt.

Vil synliggjøre rollemodeller

Netteberg i Moderne Byggfornyelse bestemte seg for å sette opp kvinnegarderober etter å ha deltatt på en konferanse med nettverket Diversitas.

Nettverket startet opp i fjor, og har som mål å sette mangfold og kjønnsbalanse i bygg- og anleggsnæringen på agendaen.

Metha Marie Leonhardsen, organisasjonssjef i Mesta og initiativtaker til Diversitas-nettverket, mener garderober for kvinner og menn handler først og fremst om likestilling.

– Det burde være en selvfølge i dagens samfunn at det er skiftegarderober for begge kjønn. Jeg vil utfordre byggherre til å ha dette som et krav i sine kontrakter slik at entreprenørene må forholde seg til dette, sier hun til Byggeindustrien

Leonhardsen sier de vil jobbe på flerearenaer framover for å øke attraktiviteten til bransjen.

– Vi skal synliggjøre rollemodeller, og vise at det å jobbe i bygg- og anleggsbransjen er utrolig bra uavhengig av om du er mann eller kvinne, har en annen etnisitet, trosretning eller legning. Vi vil arrangere nettverkstreff hos stifterne og partnerne våre som er åpne for folk i bransjen, utvikle felles KPI’er for mangfold, og utveksle erfaringer som vil øke mangfoldskompetansen. Vi har i tillegg helt konkret invitert toppledere, EBA og Seema til et Advisory Board som skal være et rådgivende organ for arbeidet Diversitas gjør, sier hun.