HAB-sjef om plunder og heft-krav: – Vi må legge opp en oppfølgingsstrategi som om det blir rettssak

I sommer kom høyesterettsdommen i tvistesaken mellom Statens vegvesen og HAB Construction som har omhandlet krav knyttet til plunder og heft og forsering i forbindelse med veiprosjektet Fv. 134 Grime – Vesleelva i Søndre Land kommune i Oppland. Problemstillingen i saken har vært hvilke krav som må stilles til bevisene for årsakssammenheng mellom byggherrens forhold og entreprenørenes meromkostninger.

I dommen fra Høyesterett står det blant annet «som utgangspunkt kan ikke entreprenøren basere bevisførselen alene på generelle og overordnede tilnærminger. Kravet må underbygges kvalitativt og kvantitativt (…). Utgangspunktet må altså være at entreprenøren skal påvise konkret hvilke arbeidsoperasjoner som ble påvirket av byggherreforholdene og beregne de merkostnader dette har medført».

Dommen fra Høyesterett sier også at «det ikke generelt kan kreves at de eksakte økonomiske konsekvensene av hvert enkelt byggherreforhold må påvises. Kravene til bevis må ta høyde for at det kan være vanskelig eller umulig å knytte alle merutgiftene til enkelte byggherreforhold. Beviskravene kan ikke settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft (…). Den endelige utmålingen av tilleggsvederlaget vil følgelig i noen grad måtte bygge på skjønn (…)».

Vil bruke mer tid på å dokumentere

Daglig leder Jan Harangen i HAB Construction, sier det er delte meninger om det er entreprenør eller byggherre som seiret i Høyesterett. Han påpeker at det fortsatt til en viss grad må brukes skjønn ved utmålingen av denne typen krav, men han har selvfølgelig også merket seg hva dommen sier om bevisførsel og dokumentasjon. Harangen innser at de som entreprenør må bli enda flinkere til å dokumentere og fortløpende informere byggherren om hvilke arbeid som blir forstyrret av forhold byggherre har ansvaret for.

– Jeg tror nok vi fremover må bruke mer tid og ressurser på daglig å dokumentere hva vi har gjort og hvilke ekstrakostnader vi eventuelt påføres som en følge av forhold byggherren har ansvaret for. Vi må rett og slett legge opp en oppfølgingsstrategi i prosjektene som om det blir en rettssak. Har vi dokumentasjon og påførte kost-
nader i orden, og er flinke til å føre fortløpende dialog med byggherre, vil det antagelig også bli enklere å nå frem med våre krav, enten det er i sluttforhandlinger eller i retten, erkjenner Harangen.

Han påpeker viktigheten av at kravene til dokumentasjon ikke blir urimelige og han mener også det er veldig viktig at byggherrene sørger for å ha byggeledere med kompetanse til å forstå årsakssammenhenger i prosjektene. Harangen mener også byggherrene kan redusere eller fjerne årsakene til plunder og heft krav ved å oppfylle sine kontraktsforpliktelser.

– Jeg mener forståelsen av plunder og heft-krav også handler om kompetansen byggherren sitter med, sier Harangen.

– Entreprenørene må justere seg

I etterkant av at høyesterettsdommen ble avsagt i slutten

av juni, skrev partner Wenche Maartmann-Moe og advokat Camilla Laastad i Arntzen de Besche Advokatfirma AS, en kommentar på bygg.no med tittelen «Plunder og heft: Etterlengtet avklaring fra Høyesterett». Maartmann-Moe sier til Byggeindustrien at dommen var etterlengtet fordi den avklarer et viktig prinsippspørsmål for bransjen, nemlig hvilke krav som gjelder for sannsynliggjøring av årsakssammenheng mellom byggherreforhold som hindrer en effektiv prosjektgjennomføring for entreprenøren og kostnader entreprenøren påføres ved dette.

– En slik klargjøring gjør det også enklere for partene å vite hvordan de skal agere. Jeg vil si at byggherresiden vant frem med sine synspunkter i dommen, og det gjør at entreprenørene i noen grad må justere seg hvis de skal nå frem med kravene sine. De kan ikke basere krav utelukkende på generelle tilnærminger, for det vil ikke føre frem, understreker hun.

– Men selv om byggherresiden vant frem, så har de ikke fått et gullkort de kan trekke frem i enhver sammenheng. Kjernen i plunder og heft-kravene er at det har oppstått en situasjon som byggherren har risikoen for etter kontrakten, og som har påført entreprenøren et effektivitetstap. Det kan være utfordrende å dokumentere hvilke effekter byggherreforholdene har hatt for prosjektgjennomføringen, og kravene til dokumentasjon kan derfor ikke settes så høyt at man i realiteten stenger for å holde byggherren ansvarlig. Dette ville i så fall medføre at man overfører risikoen for byggherreforholdene til entreprenøren, og det er det ikke grunnlag for. Dette er noe Høyesterett eksplisitt påpeker i dommen, og det er viktig at byggherrene tar dette innover seg dersom man skal unngå unødig mange tvister om denne problemstillingen fremover, fortsetter Maartmann-Moe.

Spår endring

Hun tror Høyesterettsdommen vil føre til at vi får en endring med hensyn til hvordan plunder og heft-kravene håndteres. Produktivitetstap må bli noe som partene har en dialog om underveis i prosjektet. Dette fordrer at entreprenørene fører løpende kontroll med sin ressursbruk, og orienterer byggherren om status underveis. Ved en slik håndtering mener Maartmann-Moe partene i større grad vil kunne oppnå en felles forståelse for hva som skjer – mens det skjer - og dette vil kunne gjøre det lettere for partene å bli enige.

– Jobben blir litt større for entreprenøren, og krever kanskje at entreprenøren investerer i kompetanseheving hos sine ansatte eller i løpende bistand underveis i prosjektet. Vår erfaring tilsier imidlertid at disse investeringene lønner seg, da man øker entreprenørens muligheter for å få kompensasjon for ekstraarbeid som skyldes forhold byggherren har risikoen for. Ved å bli flinkere på å samle dokumentasjon og holde en løpende dialog med byggherren, reduseres også risikoen for tvister. Dette medfører igjen at entreprenøren kan frigjøre ressurser som ellers ville bli brukt til tvistehåndtering, til å drive med arbeid som skaper verdier for selskapet, fastslår hun.

Kravene kommer sent

Maartmann-Moe mener det er flere årsaker til at det ofte er utfordrende å få til forlik i plunder og heft-saker, noe som har ført til at disse sakene er en gjenganger i rettssystemet.Hun peker blant annet på at denne typen krav ofte kommer på banen sent i prosjektene.

– Vår erfaring er at entreprenørene er veldig gode på prosjektgjennomføring og varsling av alminnelige krav om vederlagsjustering av fristforlengelser, men at det kan være utfordrende for noen, og kanskje særlig de litt mindre selskapene, å holde løpende kontroll med faktisk produksjon og egen ressursbruk underveis i prosjektene.Vi ser tilfeller hvor entreprenører mot slutten av prosjektene oppdager at budsjettene ryker, og først da begynner å undersøke de bakenforliggende årsakene til at ressursbruken har vært høyere enn forutsatt. På dette tidspunktet er det i mange tilfeller for sent, da det er vanskelig å gå tilbake og dokumentere hvorfor den økte ressursbruken skyldes byggherren.

Maartmann-Moe påpeker også at plunder og heft ofte er store krav som i noen tilfeller blir lagt frem på et tidspunkt hvor andre tvistepunkter allerede har skapt en betent dialog mellom partene, og at dette også kan bidra til at det blir enda vanskeligere å få til en løsning.

Bevismessige utfordringer

Hun kommer også inn på at det er bevismessige utfordringer knyttet til plunder og heft-krav. Både fordi entreprenørene generelt har hatt for lite fokus på å samle dokumentasjon for det som har skjedd underveis i prosjektene og fordi årsaken til produktivitetstap ofte er sammensatt.

– Det er veldig sjelden slik at byggherre har skyld i alt og entreprenøren ikke i noe. Det kan være vanskelig å bevise akkurat hva som skyldes hva. Hver av partene sitter jo også med sin egen versjon av sannheten om hva som har skjedd i prosjektet. Dette kan gjøre det utfordrende å bli enige om hvilken versjon av prosjekthistorien som er den riktige, sier hun.

Uklart rettskildebilde

Maartmann-Moe påpeker i tillegg at rettskildebildet i plunder og heft-sakene har vært veldig uklart. Hun mener høyesterettsdommen er den første dommen som gir en avklaring på hvordan slike krav skal dokumenteres.

– Rettspraksis ved plunder og heft saker har vært nokså sprikende og utmålingen av kravene har vært skjønnsmessige og ofte uten gode begrunnelser. Før høyesterettsdommen var rettskildebildet derfor uklart og det var vanskelig å sette opp klare retningslinjer for når plunder og heft krav ville føre frem.

– For byggherresiden har det nok vært vanskelig å gjøre en sikker vurdering av hvor stort beløp de er forpliktet til å betale. Dette kan også ha bidratt til å øke omfanget av tvister, ved at det har vært tryggere å la saken bli avgjort av en domstol fremfor å treffe en avgjørelse selv basert på et nokså usikkert grunnlag, sier Maartmann-Moe.

– Vi må jobbe sammen

Bettina Sandvin, avdelingsdirektør prosjekt og kontrakt i

Statens vegvesen, sier de opplever at det er en felles forståelse i bransjen om at kravene må kunne dokumenteres.

– Og det må det også være. Så må vi hjelpe hverandre slik at det blir klart for entreprenøren hva han skal dokumentere, og det må være klart for oss hva som har skjedd. Det finnes ikke noe fasit på dette, men vi må jobbe sammen for å finne ut av det, fordi dette er viktig for begge parter, sier Sandvin.

Hun understreker at det er entreprenøren som må gjøre jobben med å dokumentere, og som derfor sitter med mye av nøkkelen i forbindelse med plunder og heft kravene.

– Men vi som byggherre må også gjøre vårt for å forstå. Det vil alltid være en viss grad av skjønn ved denne typen krav, men det er viktig at entreprenør er flink til å føre en dialog med oss slik at det ikke kommer krav helt ut av det blå mot slutten av prosjektene, sier Sandvin.