Tvister i anleggsbransjen - brannfakkel 2 - «Nedenfra og Opp» - metode eller metafor

Jeg har siden dommene ble avsagt forsøkt å finne en beskrivelse av den nevnte metoden i faglitteraturen. Jeg har også konsultert kolleger både i inn og utland – alt uten resultat.

Jeg har derfor stilt meg spørsmålet om dette virkelig er en metode eller om det kun er en metafor. Som metafor er den lett å forstå da den ligner på andre metaforer (bilder) som gjerne benyttes i daglig tale, som f.eks å bygge stein på stein.

Om det skulle vise seg at nedenfra og opp metoden ikke er en metode, men kun en metafor er vi kommet i eiendommelig situasjon: norsk rett har operert med en metafor som beviskrav.

Om det derimot skulle vise seg at det virkelig er en metode er vi fortsatt i en eiendommelig situasjon; norsk rett har operert med et beviskrav som åpenbart ikke er allment kjent.

Spørsmålet bringes videre til Byggeindustriens lesere – evt til meddommerne i den nevnte saken. Jeg vet at svært mange er interessert i problemstillingen, og jeg håper noen kan kaste faglig lys over dette: metafor eller metode (og tilhørende metodebeskrivelse).

Endringer med krav om tillegg i tid

Planlegging med låste forutsetninger (deterministisk): Jeg forholder meg foreløpig til at «nedenfra og opp» er en metode, som jeg forstår på følgende måte: i et prosjekt med mange endringer underveis, er kravet at det for hver enkelt endring skal beregnes en tidskonsekvens for sluttiden/ferdigstillelse.

Allerede her oppstår et grunnleggende problem: de vanlige planleggingsteknikkene vi benytter (Gannt, Skråstrek, Perth) er alle deterministiske teknikker som kjennetegnes ved at forutsetningene må være låste (såkalt freeze).

Dersom denne grunnleggende forutsetningen ikke er oppfylt, vil ikke planverktøyene gi meningsfulle resultater. Problemet med mange og sene endringer er nettopp manglende freeze. Hvordan dette er hensyntatt og løst i nedenfra og opp – konseptet er høyst uklart.

Det er også uklart om grunnleggerne av konseptet forutsetter at den opprinnelige planen må total-revideres for hvert nytt forhold. Om dette er konseptet, vil det neste spørsmålet være hvordan tidligere endringer ivaretas i denne analysen og hvordan den nye planen settes ut i livet.

Planlegging uten låste forutsetninger (Systemdynamisk planlegging): jeg er kjent med at det i enkelte meget store internasjonale prosjekter der det har vært store forsinkelser på grunn av mange og sene endringer er systemdynamiske teknikker forsøkt benyttet.

Så vidt jeg er kjent med, har disse teknikkene vært benyttet på et senere stadium i tvisteløsningen, og da som illustrasjonsverktøy. Jeg er ikke kjent med at det har vært forsøkt med denne type teknikker under løpets gang.

Ettersom denne planleggingsteknikken er lite kjent og høyt spesialisert, stiller jeg meg også spørsmålet om bruk av slike teknikker ville vært praktisk gjennomførbare for det formål som her omtales.

Ovenfra og ned-metoden: det kan kanskje leses med en smule ironi at jeg benytter begrepet ovenfra og ned metoden. Det jeg her faktisk referer til er Lichtenbergs metode (metode utviklet av den danske professor Sten Lichtenberg) som benyttes til å beregne økonomiske konsekvenser under usikkerhet. Betegnelsen ovenfra og ned brukes her som et bilde (metaforisk) – men har i dette spesielle tilfellet en reell og velkjent metode i bunn.

Denne metoden benyttes også av store byggherrer, f.eks Statens Vegvesen som har tatt metoden inn i en egen håndbok R 764 Anslagsmetoden. Metoden benyttes til å analysere økonomiske konsekvenser av uavhengige hendelser. Noen ville også tenke at den kunne vært benyttet i tidsanalyser.

Lichtenbergs metode har imidlertid logiske begrensninger om den skal benyttes for fremskriving av tids-konsekvenser. Dette ble forsøkt analysert og løst i en doktoravhandling ved bygningsingeniøravdeling ved NTH.

Dette var et arbeid jeg fulgte på nært hold, ettersom jeg delvis delte kontor med doktoranden. Jeg er ikke kjent med at metoden har vært i bruk på området der nedenfra og opp konseptet er sagt å skulle benyttes.

Fortsatt beviskrav

Om nedenfra og opp konseptet fortsatt er et beviskrav i norsk rettetter Høyesteretts dom i den såkalte HAB saken (HR-2019-1225-A ) er jeg usikker på. I premiss (86) skriver HR:

Men etter mitt syn kan det ikke generelt kreves at de eksakte økonomiske konsekvensene av hvert enkelt byggherreforhold må påvises. Kravene til bevis må ta høyde for at det kan være vanskelig eller umulig å knytte alle merutgiftene til enkelte byggherreforhold. Beviskravene kan ikke settes så høyt at det i praksis blir umulig eller urimelig tyngende for entreprenøren å føre bevis for plunder og heft. Ved plunder og heft står dessuten, som jeg har vært inne på, ofte den samlede effekten av byggherreforholdene på entreprenørens produktivitet i forgrunnen.

HR skriver her om er de økonomiske konsekvensene av de enkelt byggherreforhold. Ettersom de økonomiske konsekvensene i stor grad er avledet av de tidsmessige konsekvensene finner jeg det rimelig fra et ingeniørmessig ståsted at de tidsmessige konsekvensene også må behandles i lys av «…den samlede effekten av byggherreforholdene…».

Om «nedenfra og opp metoden» fortsatt lever, overlater jeg imidlertid til den juridiske ekspertise å mene mer om. Først har jeg behov for å forstå om nedenfra og opp er en metode eller et bilde (en metafor), og imøteser tilbakespill/kommentarer på dette.