Podkast: Derfor vil Vegvesenet brøyte elektrisk over Dovrefjell

Direktør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Bjørn Laksforsmo, gjester Byggeindustriens podkast «Byggeplassen» sammen med Mestas konserndirektør for drift og vedlikehold, Elin Vigrestad.

Der diskuterer de to blant annet kontraktsutvikling, klimakrav, eldrift og innovasjon. Laksforsmo sier klimakrav og innovasjon vil bli en stadig viktigere del av kontraktene fremover.

– Det beste eksempelet har vi i Vestfold og Telemark. Der har vi hatt stort fokus på å velge den riktige partneren på innovasjon. Vi premierer innovasjon, for eksempel ny teknologi, nye metoder og reduserte utslipp. Den type forhandlet kontrakt, som ikke er laveste pris-kontrakt, men der vi forhandler oss frem til det beste resultatet for sluttbruker og kunde, er den kontraktsformen vi kommer til å se vesentlig mer av innenfor drift og vedlikehold, sier Bjørn Laksforsmo.

Elin Vigrestad i Mesta mener det er veien å gå.

– Og så skal man prøve seg frem for å finne de gode formatene. Dette er læring for alle parter, men vi tror dette er helt avgjørende slik at dette ikke blir en konkurranse bare om pris på de kvalitetskrav som kunden til enhver tid setter. Skal vi få fart i innovasjonen i bransjen og sikre mindre avtrykk av virksomheten, så må det også vektlegges i det vi konkurrerer om, sier Vigrestad.

Vegvesenet ser på 2025 som et eksamensår.

– Eksamen er i 2025. Vi har stort sett femårige driftskontrater. Det betyr at de driftskontraktene som vi inngår i 2025 har varighet til helt ut i 2030. Så vi er kjempefokusert på 2025 nå, sier han og legger til at Vegvesenet har brukt første del av kontraktsstrategien til å lære.

– Nå ruller vi ut det vi har lært. Vi har hatt veldig god dialog med bransjen, vi har hatt dette ute på høring og opplever at det er veldig stor konsensus om de valgene vi har tatt. For oss er det avgjørende at vi er tydelige på at dette går ikke over. Vi kommer til å komme med kravene, de kommer til å holde seg på det nivået og det som er risikofylte investeringer er en ikke-klima-vennlig investering, sier han.

Mestas Vigrestad understreker at dette er arbeid som de prioritert høyt internt i organisasjonen.

– Vi er jo ute og ber byggherrer og de offentlige om å stille krav, men mest kraft bruker vi på oss selv. Veldig mye av det handler om å bygge kompetanse, modenhet og vilje internt. Vi jobber med det som ligger nærmest oss. Vi ser altså lastebilsjåfører hos oss som har gått fra 37 prosent tomgang i 2022 til 2 prosent tomgang i år. Det er 20.000 per lastebilsjåfør spart i dieselkost, men det er også veldig mange CO-2-ekvivalenter, sier hun.

Ett prosjekt som har fått mye oppmerksomhet, er utprøvingen av elmaskiner som skal brøyte Dovrefjell nå i vinter.

– Der skal vi teste. Det er selvfølgelig noe av det vanskeligste vi kan få til, nemlig å brøyte en fjellovergang elektrisk, men det er ikke tilfeldig at vi har valgt Dovrefjell, sier Laksforsmo.

– Er det symbolkraften i det som er viktig for dere?

– Det er klart det. Jeg sier «når vi får dette til» og ikke «hvis», fordi det er bare et tidsspørsmål om når vi får det til. Men om vi får det til i år eller om to år, det vet jeg ikke, det er derfor vi skal teste, sier han og legger til:

– Og når vi får til å brøyte elektrisk over Dovrefjell, så må ingen komme og fortelle meg at det ikke er mulig å få det til i Gudbrandsdalen. Det er litt det som er greia. Vi går litt ambisiøst ut her nå, og så vil det åpenbart være muligheter for å feile, men det er ikke sånn at vi skal holde disse fjellovergangene 100 prosent åpne kun på elektrisk. Det er så mye på veien fra 0 til 100 prosent som gjør at vi kan få enormt mye ut av det. Det verste vi kan gjøre er å ikke gjøre nå, sier Laksforsmo.