Bane Nor har gitt denne modellen av Follobane-TBMen dronning Eufemia i gave til Norsk fjellsprengningsmuseum. Foto: Morten Reiten/Norsk vegmuseum.
Bane Nor har gitt denne modellen av Follobane-TBMen dronning Eufemia i gave til Norsk fjellsprengningsmuseum.

Sendte «Dronning Eufemia» på museum

11. september 2018 var TBM-en «Dronning Eufemia» ferdig med å bore det ene tunnelløpet fra Åsland mot Oslo på Follobanen. Nå er en versjon av denne TBM-en i miniatyr gitt i gave fra Bane Nor til Norsk fjellsprengningsmuseum.

Publisert Sist oppdatert

Bane Nor mener at modellen kan bidra til å formidle kunnskap og erfaring til alle besøkende på en fin måte.

Miniatyren av «Dronning Eufemia» er ikke like stor som originalen, som hadde et 150 meter langt borhode og en vekt på 2.400 tonn. Tross dette, er miniatyren tatt inn i vegmuseets samlinger og står plassert i deres berghall.

– Det er fordi den har en historie å fortelle, og samtidig er den såpass detaljert at den viser TBM-prinsippet på en god og tilnærmet selvforklarende måte, forteller rådgiver i Norsk vegmuseum, Mass Haugen.

Miniatyren står lagret i Berghallen.

Prosjektsjef i Bane Nor, Anne Kathrine Kalager, forteller at Bane Nor var en av stifterne av Norsk Fjellsprengningsmuseum, og de har i alle år vært et aktivt medlem i foreningen som skapte museet.

– Jernbanetunneler representerer pionertiden for bruk av tunneler til samferdsel, og når vi nå har gjennomført to banebrytende jernbanetunnelprosjekter med fullprofilboring, Arna-Bergen og Follobanen, er dette en viktig utvikling som det har vært et ønske fra museet å få dokumentert i sine utstillinger. Dette vil vi i Bane Nor gjerne bidra til, sier Kalager til Byggeindustrien.

Anne Kathrine Kalager i Bane Nor. Arkivfoto: Frode Aga
Anne Kathrine Kalager i Bane Nor. Arkivfoto: Frode Aga

På museet har de gjennom årenes løp etablert en imponerende samling med maskiner, redskaper og ulike typer effekter som reflekterer hvordan vi gjennom historien har tatt ut berg i Norge, ifølge Kalager.

– For Bane Nor er det viktig å dokumentere og vise jernbanens bidrag i den tekniske utviklingen av metoder for bygging av samferdselsinfrastruktur. Slik sett er plasseringen på Fjellsprengningsmuseet en garanti for at dette erfaringsbidraget ikke glemmes. Det gjelder så vel det som har fungert veldig bra, og de tingene bransjen har erfart at bør gjøres annerledes ved nye prosjekt, sier hun.

– Follobanen har hatt 10 milliarder kroner i uforutsette kostnader, og alkaisk vann har ødelagt jernbaneteknisk utstyr og stanset Follobanen ved flere anledninger. Ville det ikke vært mer naturlig å gi en gave fra et prosjekt som kan anses som en suksess?

– Det er vanskelig å ikke kunne si at Follobanen er en suksess, selv om prosessen frem til åpning og deler av utbyggingen har forbedringspunkter. Follobanen handler om så mye mer enn 11 minutter kortere reisetid. Vi må huske at dette er en tunnel som skal stå i over 100 år, og som skal skape verdi i over 100 år, sier Kalager.

Fordeling av trafikken mellom Follobanen og Østfoldbanen ga en umiddelbar positiv effekt på punktlighet og kapasitet, ifølge Kalager.

Powered by Labrador CMS