Per Morten Lund i Statens vegvesen Region øst overleverte FoU-rapporten til Ingrid Dahl Hovland i Nye Veier.
FoU-prosjektet "Ny Mjøsbru i tre"
FoU-prosjektet har blitt ledet av Statens vegvesen Region øst. I tillegg har Innovasjon Norge, NHO/Nasjonalt program for leverandørutvikling, treindustrien, Dr.ing. Aas-Jakobsen AS, Plan arkitekter AS og Eggen-Arkitekter AS deltatt i prosjektgruppen.
Ingrid Dahl Hovland mottok tirsdag FoU-rapporten «Ny
Annonse
firefelts Mjøsbru i tre» som er utarbeidet i regi av Statens vegvesen Region øst og Innovasjon Norge.
FoU-prosjektet, som har pågått siden 2013, viser at det er teknisk mulig å bruke tre som byggemateriale i byggingen av ny firefelts Mjøsbru. Prosjektet konkluderer også med at bygging av trebru vil ha noe kortere byggetid enn betongbru, og prisforskjellen mellom Mjøsbru i tre eller betong er minimal.
CO2-regnskap
Hovland mener også at CO2-regnskapet FoU-rapporten fremviser vil bli vikitg den dagen materialer for ny Mjøsbru skal velges.
– Klimaregnskapet som presenteres i rapporten viser at tre har en fordel, sier hun til Byggeindustrien.
Hovland minner om at NTP har en målsetting om 40 prosent klimagassreduksjon innen 2030.
– Skal vi klare det må alle materialer bidra. Et Mjøsbru-prosjektet i tre vil også inneholde stål og betong. Jeg synes dette er et godt eksempel på god materialutvikling der man bruker det beste fra flere materialer.
CO2-nøytral kryssing i 25 år
Prosjektgruppen bak FoU-rapporten har gjennomført beregninger til et klimaregnskap. Dette regnskapet viser et utslipp av CO2 på cirka 50.650 tonn ved bygging av trebru over Mjøsa mellom Moelv og Biri. Dette gir en besparelse på 23.500 tonn sammenlignet med bygging av betongbru. Med utgangspunkt i dagens trafikkmengde på 12.000 kjøretøy i døgnet, vil biltrafikken over Mjøsbrua være CO2-nøytral i mer enn 25 år dersom brua bygges i tre i stedet for i betong, ifølge prosjektgruppen.
Bestemt senterpartileder
Allerede i 2010 var 33 personer med brukompetanse samlet til en «workshop» om det ville være mulig å bygge firefelts Mjøsbru i tre. Daværende landbruksminister Lars Peder Brekk henstilte også om at den nye Mjøsbrua burde bygges i tre. I august 2013 tok daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum initiativet til å sette i gang et FoU-prosjekt for å grundig utrede muligheten for å bygge den nye Mjøsbrua i tre. FOU-prosjektet fikk et budsjett på 13 millioner der Innovasjon Norge og Statens vegvesen Region øst bidro med 6,5 millioner hver.
Senterpartilederen var til stede under overrekkelsen av FoU-rapporten og er nå meget bestemt på at en ny firefelts bru over Mjøsa må bygges i tre.
Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum vil kjempe hardt for at ny Mjøsbru blir bygget i tre.
– Denne saken brenner jeg for. Dette handler om å bruke et stort offentlig prosjekt til å utvikle norsk treindustri og det handler om arbeidsplasser og verdiskapning, sier Trygve Slagsvold Vedum til Byggeindustrien.
Bakgrunn i kommunedelplan
Arbeidet med FoU-prosjektet om ny Mjøsbru kan bygges i tre, tok utgangspunkt i en skisserapport som ble utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanen. I FoU-prosjektet for ny trebru er det brukt kommunedelplanens betongalternativ som referanseprosjekt.
Teknisk mulig med trebru
Brukonstruksjonen består av underliggende fagverk i tre, brudekke i betong og såkalt extra-dose tårn i stål. Både alternativet i tre og betong har fire hovedspenn, fem tårnakser og flere sidespenn på 70 meter. Ettersom spennvidder og utforming er ganske lik for de to alternativene, er de godt egnet for sammenligning.
FoU-prosjektet har konkludert med at det er teknisk mulig å bygge ny firefelts Mjøsbru i tre. Alternativet med tre er vurdert som best i forhold til arkitektonisk uttrykk og landmerke/fjernvirkning.
– En ny Mjøsbru i tre vil antagelig være verdens første trebru på firefelts motorveg. Det vil bidra til å fremme bruken av tre i andre store byggverk, forklarer Harald Thoresen, prosjektleder i NHO, i en pressemelding.
Kjente løsninger
Per Meaas i Dr.ing. Aas-Jakobsen AS har sittet i prosjektgruppen som har utarbeidet FoU-rapporten. Han understreker at byggingen av en ny firefelts Mjøsbru i tre er teknisk gjennomførbart med allerede kjente løsninger.
– Vi synes det er et vikitg å få frem at dette prosjektet lar seg gjennføre med kjente løsninger og den tekniske kompetansen vi sitter på i dag, sier han.
Kostnadsmessig like
Prosjektgruppen har beregnet alternativet med trebru til å kose 3,96 milliarder og tilsvarende betongbru til å koste 3,82 milliarder.
– Så tidlig i planfasen er dette langt innenfor usikkerheten og i praksis likt, forteller prosjektleder Trond Arne Stensby i Statens vegvesen.
Trebru gir kortere byggetid
Trebru gir cirka tre måneder kortere byggetid enn for alternativet med betong.
– At alternativet i tre har noe kortere byggetid skyldes at det trengs mindre omfattende fundamentering fordi trebrua har lavere vekt. Dette påvirker også kostnadsbildet positivt, forklarer Stensby.
