Én ansatt i Jernbaneverkets InterCity-organisasjon: - Helt utrolig, mener NHO

Nasjonal Transportplan 2014-23 legger opp til at InterCity-strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024.

Utbyggingen skal ifølge NTP videreføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030.

Men til tross for at et utbygd InterCity-triangel rykker nærmere, er det først nå det enorme infrastrukturprosjektet har fått en egen prosjektorganisasjon hos Jernbaneverket.

– Helt utrolig, sier Skogen Lund

Nylig ble Anne Siri Haugen ansatt som prosjektdirektør, og rekrutteringsprosessen er nå i gang for å bygge opp organisasjonen.

At det ikke har skjedd før, får NHO-leder Kristin Skogen til å riste oppgitt på hodet.

– Det er interessant at prosjektdirektøren er den første og så langt eneste som er ansatt i organisasjonen. All ære til henne for det, det er ikke henne jeg kritiserer. Men dette er et prosjekt man har kjent til i lang tid, og at man foreløpig ikke har rekruttert mer enn én person synes jeg er helt utrolig, sier Kristin Skogen Lund til Byggeindustrien.

Den tidligere Telenor-toppen er frustrert over hvor lang tid det tar å få realisert InterCity-triangelet, og viser til at hennes forrige arbeidsgiver rullet ut store utbyggingsprosjekter på kort tid i land som Myanmar og Pakistan der det er sparsommelig med infrastruktur på plass fra før.

– I disse vanskelige markedene bruker private aktører som Telenor altså under to år på å bygge ut et nasjonalt telekommunikasjonsnett, og så skal vi bruke 30 år på dette? Det holder bare ikke, sier Kristin Skogen Lund.

Skjønner utålmodigheten

Jernbaneverkets prosjektdirektør Anne Siri Haugen skjønner at NHO-sjefen er utålmodig, men hun mener det viktige nå er å se fremover.

– Det er mange som har jobbet og jobber med prosjektet. Og jeg synes det er svært positivt at vi fra nå av, slik vi har anbefalt, organiserer videre planlegging i en egen prosjektorganisasjon, sier Anne Siri Haugen til Byggeindustrien.

I slutten av november lyste de ut 12 stillinger som er de første av flere som skal bekles utover neste år.

– Vi er i ferd med å bygge opp organisasjonen. Vi begynner med lederstillingene, og i løpet av første halvår i 2014 skal de fleste posisjonene være besatt, sier Haugen.

Målet med organisasjonen er ifølge Jernbaneverket å sørge for at de riktige oppgavene blir gjort til rett tid. En stor andel planleggings- og prosjekteringsarbeid skal lyses ut som konsulentoppdrag.

Burde stå ferdig i 2025

Men selv om 12 personer er på vei inn i Jernbaneverkets egen InterCity-organisasjon, er ikke NHO-direktøren veldig imponert.

– Det at det har tatt så lang tid, forteller alt, sier Skogen Lund som mener tempoet bør skrus betydelig opp.

–Man kunne bygd ut hele det store InterCity-triangelet innen 2025 bare man hadde bestemt seg for det. I Kina bygger de jo flere kilometer med høyhastighetsbaner hver eneste dag, så selvfølgelig er dette mulig, sier Skogen Lund.

Til det svarer Anne Siri Haugen i Jernbaneverket følgende:

– Vi kunne vært ferdige for flere år siden dersom det første vedtaket på 90-tallet hadde vært fulgt opp med finansiering. Vi tar utgangspunkt i det Stortinget bestemmer, og bestillingen nå er altså trinnvis utbygging frem mot 2030, sier Haugen og legger til:

– Vi svarte i konseptvalgutredningen i 2012 at vi kunne gjøre dette på ti år fra vedtak dersom rammebetingelser som forutsigbar finansiering var på plass. Bestillingen vi har i dag er altså trinnvis utbygging frem mot 2030, sier Haugen.

– Skogen Lund trekker fram at private aktører som Telenor bygger ut store infrastrukturprosjekter i vanskeligere markeder som Pakistan og Myanmar på mye kortere tid enn det staten klarer her hjemme, hva er din kommentar til det?

– Det har nok mye med finansiering å gjøre, vi kunne bygget mer og raskere dersom forutsigbarhet og investeringsmidler hadde vært på plass tidligere. Vår Plan- og bygningslov forutsetter dessuten at vi bruker noen år på planprosesser i forkant av bygging, sier Haugen som mener at det norske lovverket gir gode medvirkningsprosesser.

– Samarbeidet bidrar til at vi blant annet finner gode løsninger for fremtidens passasjerer, godstransporten og utviklingen i byene. Men for at dette skal fungere trengs forutsigbarhet, slik at både vi og de andre aktørene vet at de ulike fasene i planleggingen og bygging kan følge hverandre uten opphold, sier Haugen.