MEF-sjef Julie Brodtkorb. Arkivfoto

Finansdepartementets rapport konkluderte med nesten uendret etterspørsel for anleggsentreprenørene under korona - Misvisende og uegnet sombeslutningsgrunnlag, mener MEF

En ny rapport om hvordan Covid-19 påvirker bygg- og anleggsmarkedene slaktes av Maskinentreprenørenes Forbund.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel.

– Politikerne skal nå ta viktige avgjørelser som kan prege bransjen i lang tid. Da trenger vi et godt faglig grunnlag. De som står bak rapporten, kaller dette en kartlegging av anleggsmarkedet. De må ha glemt at små og mellomstore bedrifter utgjør flertallet i bransjen, sier MEF-sjef Julie Brodtkorb.

Fredag ble nye koronatiltak lagt frem av regjeringen.

I den nye krisepakken som ble presentert fredag er det ikke penger til bygg og vedlikehold av vei og jernbane. Regjeringen skriver at de ikke anser at det er behov for omfattende tiltak overfor anleggsbransjen.

‒ Jeg trodde ikke at regjeringen skulle være så defensive. Bransjen selv sier de har behov for at det kommer kontrakter ut i markedet, men regjeringen holder igjen på pengesekken sier medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Siv Mossleth (Sp) i en kommentar til Byggeindustrien.

Anbefaler ikke flere anbud

Rapporten «Kartlegging av virkningene av Covid-19 på markedene for bygg og anlegg», utarbeidet av Oslo Economics og Atkins Norge på oppdrag fra Finansdepartementet kan bidra til å forklare regjeringens prioriteringer. Rapporten forsøker å beskrive hvordan pågående bygg- og anleggsprosjekter påvirkes av koronaviruset, og hvorvidt det er behov for nye offentlige oppdrag.

Her konkluderes det med at flere anbud innen anleggssektoren ikke er nødvendig.

I en melding til Byggeindustrien skriver MEF at de mener kartleggingen inneholder betydelige svakheter som gjør den dårlig egnet til å fungere som politisk beslutningsgrunnlag.

For det første påpeker medlemsorganisasjonen at store deler av anleggsbransjen er utelatt fra analysen, og MEF mener i tillegg at konklusjonen er basert på usikre forutsetninger. Rapporten stemmer heller ikke overens med MEFs forståelse av situasjonen.

– Det er betydelige avvik mellom konklusjonene i rapporten og de tilbakemeldingene vi får fra entreprenørene, sier Brodtkorb.

«Ganske upåvirket»

«Basert på 17 intervjuer med entreprenører, byggherrer og interesseorganisasjoner finner vi at innføringen av smitteverntiltak i mars medførte et fall i aktiviteten innenfor bygge- og anleggsnæringen», skriver Oslo Economics og Atkins Norge i sin konklusjon, og fortsetter med å påpeke at aktivitetsnivået tidlig i mai var tilbake på samme nivå som før smittevernstiltakene ble innført i næringslivet.

«Etterspørselen på anleggssiden forventes å være ganske upåvirket av koronasituasjonen. Det forventes full kapasitetsutnyttelse på anleggssektoren de kommende 18 måneder. Siden kapasitet, ifølge intervjuobjektene, i liten grad er mobil fra bygg til anlegg, tilsier det at det samlede aktivitetsnivået innenfor bygge- og anleggsnæringen i liten grad stimuleres ved å utlyse flere anbud innenfor anlegg», heter det i rapporten til Finansdepartementet.

– I rapporten vises det til at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen for den private og kommunale delen av anleggsmarkedet. Likevel konkluderes det med at etterspørselen på anleggssiden forventes å være ganske upåvirket av koronasituasjonen. Her henger rett og slett ikke analyse og konklusjon sammen, kommenterer Julie Brodtkorb.

Nedgang og færre anbud

MEF representerer omtrent 2.200 bedrifter, hvor flertallet er små og mellomstore entreprenører. Siden midten av mars har organisasjonen gjennomført undersøkelser om blant annet forventet oppdragsmengde og økonomiske konsekvenser knyttet til Covid-19, og har gjennomsnitt mottatt svar fra rundt 800 bedrifter.

I MEFs siste undersøkelse, gjennomført i uke 20, oppga 48 prosent av entreprenørene at de hadde hatt en omsetningsnedgang i mars og april i år sammenlignet med 2019. 56 prosent svarte at pandemien og/eller smitteverntiltakene hadde medført negative økonomiske konsekvenser for virksomheten. Rundt halvparten oppgir også at kommuner og fylkeskommuner hittil i år har lyst ut færre anbud enn for samme periode i fjor.

Betviler ikke forskjeller

Administrerende partner i Oslo Economics, Rolf Sverre Asp, mener konklusjonene i rapporten er tatt på godt grunnlag, tatt i betraktning at arbeidet er gjort med relativt kort tidsfrist. Utvalget av intervjuobjekter har vært ment å gi et så godt bilde av næringen som mulig, opplyser han.

‒ Vi har intervjuet relativt mange aktører, både på tilbuds- og etterspørselsiden i bygg- og anleggsnæringen. Vi har tatt kontakt med aktører som representerer en stor del av bransjen, men vi har ikke med vilje siktet på noen spesifikt eller prøvd å forfordele noen i utvalget. Vi har etter beste evne samlet og formidlet de tilbakemeldingene vi har fått fra markedet, men jeg betviler ikke at det kan være forskjeller mellom en stor aktør som forholder seg til det offentlige og en mindre aktør som forholder seg til den private delen av markedet, sier Asp til Byggeindustrien.

I rapporten er KS, Statsbygg, Bane NOR, Vegvesenet, Nye Veier, Norsk Eiendom, OBOS, NBBL, BNL, Veidekke, Skanska, Peab Bjørn Bygg, Kruse Smith, AF Gruppen, Backe, Acciona Ghella, samt en anonym utenlandsk entreprenør intervjuet. MEF er ikke kontaktet i forbindelse med rapporten.

‒ Innenfor den knappe tidsrammen var vår vurdering at BNL var tilstrekkelig god representant for bransjeforeningene. Vi er ikke enige i uttalelsen fra MEF om at konklusjonen misvisende og dårlig egnet til å fungere som politisk beslutningsgrunnlag, avslutter Ask.

Powered by Labrador CMS