Lanseringsfesten godt i gang på E18-bruene i Langangen
På E18 ved Langangen i Porsgrunn er man nå i gang med å skyve ut den første av fire bruer som del av motorveiprosjektet E18 Langangen – Rugtvedt. Fremover venter ni nye skyve-etapper før de nye bruene er ferdige.
17 kilometers fore felts-motorvei mellom Langangen i Porsgrunn og Rugtvedt i Bamble.
Av strekningen går 11,3 kilometer i tunnel, 4,4 kilometer er vei i dagen og 1,3 kilometer er bruer. Det kommer tre nye planskilte kryss på strekningen.
Prosjektet startet opp i desember 2020, og skal være ferdig i 2026.
Franske Eiffage Genie Civil er totalentreprenør. Kontrakten med Nye Veier har en verdi på rundt 6,2 milliarder kroner uten merverdi-avgift. Det er dermed Nye Veiers største pågående prosjekt.
Lansering er ikke så vanlig i Norge, og var heller ikke noe Nye Veier tenkte veldig på da de la ut konkurransen om ny E18 gjennom Porsgrunn i markedet. Men den franske entreprenøren Eiffage Genie Civil har bygget slike bruer rundt om i verden, og så muligheter også i det norske prosjektet.
Annonse
– Mange tror jo at dagens bruer i Langangen er én bru, men det er jo en liten dagsone òg. Eiffage så at det dermed lå til rette for lansering og skyving, selv om det ikke ble sett på som noe veldig aktueltalternativ da vi regulerte. Det er litt tilfeldig at vi har den 200 meter lange plattformen her oppe, som egentlig legger til rette for skyving i begge retninger også, forteller teknisk ansvarlig for E18 Langangen – Rugtvedt i Nye Veier, Marius Normann til Byggeindustrien.
Den lille dagsonen Normann nevner, er Sundsåsen. Byggeindustrien har blitt med Nye Veier ut på den relativt anonyme åsen. De fleste som kjører den gamle Langangsbrua, kaster nemlig heller blikket ut mot sjøen, enn inn i landet mot denne åsen. Men der er den franske entreprenøren i gang med å sveise sammen to store stålkonstruksjoner som snart skal lanseres.
100 tonns-elementer
De to bruene som skal krysse Langangsfjorden, som har fått navnet Langansfjordbrua, er henholdsvis 403,5 og 402,3 meter lange, med syv akser. De vil få en seilingshøyde på 50 meter. De to bruene på andre siden av Sunds-åsen er vesentlig kortere, med lengde på henholdsvis 260 og 249,5 meter. Denne, som kalles Sundsåsdalsbrua, vil hvile på fire akser.
Begge bruene er samvirkebruer, og består av I-bjelker og plasstøpt betongdekke. I-bjelkene er koblet sammen av tverrbjelker.
Elementene som kommer til Langangen, blir laget i utenfor Strasbourg i Frankrike, fraktet nedover Rhinen med båt, mellomlagret på havnen i Rotterdam, før de blir fraktet med båt til Larvik og videre med spesialtransport til Langangen.
– De er på cirka 100 tonn hver. Første skyving var åtte slik elementer som var sveiset sammen. Neste skyving på den samme brua er bare fem elementer, og vil gjøre at brua kommer over fjorden. Og så blir siste skyving igjen litt lengre, forklarer Normann.
– Det som er litt spesielt nå, er at de også holder på å montere opp for første skyving på nabobrua. Så de skal skyve litt i parallell. Ikke helt samtidig, men de skal skyve både nordgående og sørgående løp på Langangsfjordbrua, legger han til.
Ved neste skyving skal de lansere en del av brua som går i en bue. Normann beskriver det som å skyve ut en banan. Det er en bue både i horisontalt og i vertikalt plan. Alt skjer sakte, og med millimeterpresisjon.
– Hvordan gikk første lansering?
– De skøyv knapt noe i det hele tatt. De bare slapp, og holdt igjen. Det var veldig godt planlagt og gikk veldig bra, og det var kontrollert opp og ned i mente.
– Hvor mye erfaring har Eiffage med lansering av bruer?
– De har veldig mye erfaring. De har et fast skyvelag, og der er vel 20-25 personer som kommer. De skyver bruer på alle prosjektene Eiffage har. Siden de skal gjøre dette ti ganger, kommer de og skyver cirka hver tredje, fjerde måned. Så de kommer bare opp fem dager og skyver, og så skyver de andre steder i verden, svarer Normann i Nye Veier.
Gangen i prosessen er slik at når de seks skyvene nordover fra Sundsåsen er ferdige, og Langangsfjordbrua komplett, så begynner de sørover. Her blir det bru over en dal, og her skal man skyve oppover. Denne brua blir rundt fem grader på sitt bratteste.
Skyver også ny Grenlandsbru
Men Eiffage er ikke ferdig med lansering når de er ferdige i Langangen. For i prosjektets sydende skal en tvillingbru til Grenlandsbrua bygges mellom Brevik og Stathelle, og også denne skal lanseres.
Både Bamble og Porsgrunn kommune har vært tydelige på at de ville ha en kopi av Grenlandsbrua, og at de ville ha den på den siden som ligger innover mot Porsgrunn. Det blir en 606 meter lang skråstagbru med et hovedspenn på 330 m over Frierfjorden. Det ene tårnet blir 146 meter høyt.
Også her blir det skyving. Nordspennet skal skyves ut fra Kjørholttunnelen, mens Sørspennet skal skyves fra Bambletunnelen. Begge disse tunnelene ble for øvrig sprengt ut som en del av en egen entreprise som pågikk samtidig som prosjektet E18 Rugtvedt – Dørdal, som var ferdig for noen år siden.
Men selve midtspennet, altså spennet over Frierfjorden, skal heises på plass bit for bit med en kran oppe på brua. Delene kommer på lekter inn fjorden, og hver 14. dag skal det monteres et nytt element. Lanseringen på den nye Grenlandsbrua starter i 2025.
Stort tunnelprosjekt
Selv om lanseringen av bruene kanskje er det mest spesielle i prosjektet, er det også et enormt tunnelprosjekt. 11,3 av 17 kilometer er tunnel.
Eiffage bygger Bjønnåstunnelen på 2.650 meter selv, mens de har satt bort den 5.150 meter lange Grenlandstunnelen til Metrostav/Bertelsen & Garpestad. I tillegg kommer de nye løpene i Kjørholt- og Bambletunnelen, som allerede var sprengt ut, men har blitt innredet av den franske entreprenøren.
Tunneldriving medfører at det er store mengder overskuddsmasse, 15, millioner kubikkmeter faste masser og 2,5-2,7 millioner kubikk løse masser. Nye Veier har inngått avtaler med flere lokale prosjekter. Blant annet brukes mye av det til å fylle opp sandtaket på Eidanger, hvor et stort boligprosjekt skal realiseres. I tillegg gjenbruker de det de kan i eget prosjekt.
– Det er fine masser her, og veldig bra stein å bruke til å bygge vei, til forsterkningslag og frostsikring og så videre. Vi gjenbruker de massene vi kan i prosjektet, og resten blir altså en ressurs utenfor, sier Normann.