Overskuddsstein fra tunneler blir ofte kjørt bort fra anleggsplassen og dumpet. Ved å bruke massene til å bygge vei og bane kan man redusere både avfallsdeponiene og transporten av nye masser til anlegget. Slik sparer man både penger, miljø og ressurser, skriver SINTEF.
Foto: Veidekke Industri
SINTEF: Slik bruker du overskuddsstein til veibygging
SINTEF og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utviklet en veileder som beskriver hvilken informasjon man bør skaffe når tunnelmasser brukes i veiprosjekter.
Denne artikkelen er over fire år gammel.
For å utnytte overskuddsstein fra tunnelprosjekter best mulig, er det avgjørende å skaffe informasjon om steinkvaliteten tidlig i prosjektet, skriver SINTEF i en pressemelding tirsdag.
Ved prosjektering av tunneler stilles det omfattende krav til kartlegging av stabilitet, bergkvalitet, sprekker og hydrogeologiske forhold. Når det kommer til kvaliteten på tunnelmassene som tas ut, og om de egner seg til andre formål, er det derimot få krav til undersøkelser, heter det videre i meldingen.
– For å kunne bruke mest mulig av bergmassene, og på best mulig måte, er det viktig å ha riktig geologisk informasjon om massene som tas ut, tidlig i prosjektet, sier Torun Rise i SINTEF.
Hun har ledet prosjektet Kortreist stein, som har som mål å øke bruken av lokale steinmasser i infrastrukturprosjekter.
En ny veileder skal nå gjøre det enklere å planlegge for gjenbruk av overskuddsmasser, skriver SINTEF.
Veilederen anbefaler tidlig planlegging for å legge til rette for at ulike steinkvaliteter kan sorteres, mellomlagres og brukes når det er behov for dem.
– Vår tanke er at veilederen skal brukes av dem som planlegger store utbyggingsprosjekter og som et supplement til allerede eksisterende veiledere for vei- og jernbanetunneler, sier Torun Rise.
Veilederen gir råd om hvilke geologiske og materialtekniske forundersøkelser som bør gjøres i de ulike planfasene av et utbyggingsprosjekt. Den gir også en kort oversikt over bergarter i Norge og deres egnethet til bruk som byggeråstoff. Den er utarbeidet av NGU og SINTEF som en del av prosjektet Kortreist stein.
