I 2015 fikk Vegvesenet nesten 100 tilbud fra Norges største entreprenør – i siste halvdel av 2018 fikk de bare tre

Det kommer frem i en omfattende bygg- og anleggsanalyse ABG Sundal Collier presenterte mandag denne uken.

Analytiker Glenn Kringhaug, som følger det norske anleggsmarkedet tett, har gått gjennom flere tusen tilbudsprotokoller fra perioden 2014 og frem til og med 2018, og trenden er tydelig:

Konkurransen om å bygge og drifte norske veier er i ferd med å falle kraftig.

For Vegvesenet har gjennomsnittet for antall tilbydere per kontrakt gått ned fra over 5 i 2014 og ned til 3,6 i 2018.

Både driftskontrakter og kontrakter for veibygging er inkludert i statistikken.

Hos Nye Veier er sammenligningsgrunnlaget mindre, men også der har det vært en fallende kurve:

Mens det var 10 og 11 søkere til kvalifikasjon på de to første Nye Veier-kontraktene som kom ut i markedet, var antallet 5 og 4 på de siste kontraktene (se tabell nederst i saken).

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

De fleste store leverer færre tilbud
Bygg- og anleggsanalysen til ABG Sundal Collier viser at etablerte anleggsaktører som Veidekke, NCC, Hæhre, Skanska, Peab og Implenia alle leverte færre tilbud til Statens vegvesen i 2018 enn hva de gjorde for fire år siden.

– Det tydeligste bildet på den dramatiske utviklingen i anleggsmarkedet ser vi hos Veidekke. I 2015 leverte de alene nesten 100 tilbud til Statens vegvesen, mens det tilsvarende tallet for 2018 endte på rekordlave 21 tilbud, sier Glenn Kringhaug i ABG Sundal Collier til Byggeindustrien.

– Og går du bak 2018-tallene, så ser du dessuten at 18 av de 21 Veidekke-tilbudene ble levert til og med mai-måned. Det betyr at fra juni og ut året så leverte de kun tilbud på tre kontrakter. Det er ganske spesielt at den desidert største leverandøren til Vegvesenet de siste årene har satt fullstendig brems på i veimarkedet, legger han til.

Ifølge analytikeren var attpåtil åtte av de 21 kontraktene som Norges største entreprenør bød på, driftskontrakter.

– Basert på denne dataen, ser det ut til at Veidekke Entreprenør bare la inn tilbud på 13 veibyggingskontrakter i fjor.

– Utviklingen har gått for fort og for langt

Veidekke har slitt i anleggsmarkedet, og selskapet presenterte et negativt anleggsresultat på 584 millioner kroner i fjor.

I Veidekke Entreprenør trekker de frem stor eksponering med store veiprosjekter som en av hovedgrunnene til det voldsomme taktskiftet vi nå ser.

– Det er for høy risiko og for lav inntjening i veimarkedet, og derfor har vi valgt å tone ned satsingen vår på dette området. I 2018 var 50 prosent av vår prosjektportefølje innenfor store veiprosjekter, og med en så stor andel som vi har hatt på vei, blir du ganske eksponert, sier direktør i Veidekke Entreprenør, Øivind Larsen til Byggeindustrien.

Veidekke mener veikontraktene i fire-fem-milliardersklassen er blitt for mange, for store og for risikofylte.

– Vi og den norske anleggsnæringen har selv bedt om større kontrakter, men utviklingen har gått for fort og den har gått for langt, mener Larsen.

– Hva er en ideell kontrakt for dere?

– En milliard er en stor kontrakt for oss, men det er heller ikke automatikk i at vi hopper på et slikt prosjekt. Rene anbudsjobber der du omtrent ikke får snakke med kunden i tilbudsfasen og der prisen er helt avgjørende, er ikke veldig spennende for oss. Tidlig involvering og forhandling i tilbudsfasen er det vi ønsker å satse på. Det gir bedre anledning til å forberede den jobben som skal gjøres, og det drar ned risikoen i prosjektet, sier Larsen.

– Dere er i omstilling, hvilke anleggsområder skal ta over for vei?

– Det totale norske anleggsmarkedet er på 80 milliarder kroner, og Veidekke Entreprenør omsetter i dag for fire milliarder. Vi har med andre ord bare en liten markedsandel, og vi ser store muligheter på andre områder innenfor anlegg. Det skjer for eksempel veldig mye innenfor både vind- og vannkraft, industrisegmentet er spennende for oss, og det skal både bygges både flyplasser og bane i årene fremover. Mulighetene er mange, sier Øivind Larsen.

Selv om færre entreprenører melder seg på i konkurransene, tror ikke Larsen det er gitt at Statens vegvesen og Nye Veier ender opp med å betale mer for veiprosjektene fremover.

– Selv om Vegvesenet og Nye Veier får færre tilbud, er jeg ikke så sikker på at prisen kommer til å gå opp. Det er mange utenlandske som er interesserte, så jeg ser ikke for meg at de vil bli sittende igjen med kontrakter uten tilbydere, sier Larsen.

Konsernsjef Tomas Carlsson i NCC AB har også vært svæt kritisk til utviklingen i Norge, og under en tvistekonferanse i november sa han at det norske infrastrukturmarekdet har havarert.

– Man får nå ikke mest mulig vei for pengene med de konfliktene vi ser i dagens anleggsbransje, likviditeten til entreprenørene blir truet og ressursene brukes på helt feil måte, sa Carlsson.

AF leverte flere tilbud
Det er bare én av de store entreprenørene som skiller seg ut blant entreprenørene som ABG Sundal Collier har sett nærmere på, og det er AF Gruppen.

AFs tilbudskurve gikk opp fra 2017 til 2018.

I fjor leverte de inn cirka 40 tilbud til Statens vegvesen, mens det året før lå på rundt 30.

AF Gruppens konsernsjef Morten Grongstad er ikke overrasket over at de skiller seg fra resten av markedet.

– Vi har ligget på stabilt på rundt 40 tilbud til Vegvesenet de siste årene, og vi har alltid jobbet markedsuavhengig. Nøkkelen for oss er å se på egen kapasitet og hvilke kunder vi ønsker å jobbe for, og ikke bry oss om konkurrentene våre og landskapet rundt. Da kan vi også fremstå som litt markedsuavhengige, mener Morten Grongstad.

– Dere oppnår bedre marginer enn mange av konkurrentene i et krevende anleggsmarked. Hva er årsaken til det?

– Det høres kanskje selvsikkert ut, men det er ett enkelt svar på det: Vi mener rett og slett at vi har de beste folkene.

– I tillegg har vi vært gode på å håndtere risiko. Vi har jobbet frem en modell for risikostyring som er tydelig og godt forankret i hele selskapet, både når det kommer til oppside- og nedsidetenking, sier Grongstad og legger til at de i den grad det er mulig kun tar risiko som de selv kan påvirke.

– Risiko som du ikke kan påvirke, er gjerne det som skaper store problemer for både mennesker og bedrifter. Risiko som du har mulighet til å påvirke, kan derimot være veldig positivt. Det er ofte der vi tjener de gode pengene, og derfor søker vi det også ofte, sier Grongstad.

– Veidekke sier kontraktene har vokst seg for store for raskt og at jobber med 4-5 milliarder kroner i potten innebærer for stor risiko. Dere har tatt på dere en jobb med en slik størrelse, og er åpenbart ikke enig i det?

– Jeg tror alle selskaper, også AF, vil ha en begrensning i hvor store og hvor mange kontrakter vi kan ta på oss. Vi staket ut en kurs i 2012-2013 om at vi skulle være i stand til å ta på oss kontrakter i den størrelsen, og det står vi midt oppi nå på E39. Det er altfor tidlig å si hva fasiten blir for oss operasjonelt og økonomisk, men vi har bevisst bygd opp kapasitet for å kunne ta på oss de store jobbene. Når det er sagt, så er det de små og mellomstore prosjektene som er kjernen for oss. Det å leve av storprosjekter alene, har vi ikke tro på, sier Grongstad.

Vegvesenet ikke bekymret

Bettina Sandvin, byggherredirektør i Statens vegvesen, er ikke bekymret for at færre tilbydere i konkurransene skal gi høyere priser på veibygging i Norge.

– Ser du bakover i tid, så hadde vi flere små kontrakter enn det vi har i dag. Med flere små kontrakter, er det også naturlig at antall tilbydere er høyere, sier Bettina Sandvin.

Hun tror ikke tallene viser den hele og den fulle sannheten.

– En ting som ikke fanges opp i statistikkene, tror jeg, er at når kontraktene blir store, så kjører vi også oftere prekvalifisering. En slik konkurranseform reduserer antall tilbydere underveis i prosessen. Dersom du ser på hvem som har søkt om å bli prekvalifisert til våre konkurranser, tror jeg derfor du ikke vil se den samme trenden. Dette er også grunnen til at jeg ikke er bekymret for at vi ender opp med å betale mer for å bygge vei. Vi kjører konkurranser som er tryggere for tilbyderne, og generelt vil de legge mer energi i å vinne jobben dersom sjansene for å vinne er større. Det blir de jo etter å ha kommet gjennom prekvalifiseringen, sier Sandvin.

– Er du bekymret for utviklingen der blant andre Veidekke nærmest har satt på full brems i veimarkedet?

– Det er helt naturlig at entreprenører blir mer selektive når kontraktene blir større. Entreprenørene må svare for dette selv, men jeg tror det handler om hvilken risikoprofil de ønsker å ha i sin portefølje. Og jeg tenker det er en sunn utvikling at når de først går inn, så går de inn med stor iver og energi i de prosjektene som de har valgt å satse på, sier Sandvin.

Selektive

Nye Veiers direktør for kontrakt og anskaffelser, Bjørn Børseth, sier til Byggeindustrien at de fortsatt opplever stor interesse for sine prosjekter, men de ser samtidig at tilbyderne er selektiv på hva de byr på.

Han tror større variasjon i kontraktsstørrelser i kommende konkurranser, vil være positivt for interessen.

– Våre pågående og kommende anleggskonkurranser varierer fra 250 millioner til 4,5 mrd som den største. De syv kommende konkurransene for 2019 varierer mellom 1,2 milliarder og 4,5 milliarder og ligger i snitt på 3,2 milliarder, sier Børseth.

– De varierte kontraktstørrelsene, samt endrede kvalifikasjonskrav – har åpnet opp for større deltakelse fra de mellomstore entreprenørene fremover. Vi tror også det vil komme flere søkere fra arbeidsfellesskap. Samarbeid mellom aktører, herunder utenlandske og nasjonale, er en trend som vi har sett i Sverige de siste årene, sier Børseth.

– Er du uroet over signalene fra Norges største entreprenør om at de vil tone ned satsingen på vei fremover fordi risikoen er for stor og at kontraktene er blitt for store?

– Vi ønsker at den største entreprenøren i Norge fortsatt ønsker å delta i våre konkurranser. Veidekke har for øvrig levert tilbud på tre av våre konkurranser, og vunnet én av disse. Vi følger med på utviklingen i markedet, og har blant annet justert kvalifikasjonskravene basert på tilbakemelding fra markedet. Vi mener også at vi har en god variasjon i størrelsen på våre kommende konkurranser.