Ett hinder borte i omstridt Nye Veier-prosjekt – men AFs oppstart er fortsatt i det blå

– Vi må først rydde unna de forholdene som har stoppet opp prosjektet, så får vi ta forhandlingene med AF etter det, sier utbyggingsdirektør Espen Almlid i Nye Veier, til Byggeindustrien.

Ett av forholdene som har stoppet veiprosjektet er en klage Miljødirektoratet mottok i fjor høst på at Statsforvalteren i Innlandet ga Nye Veier tillatelse til utslipp i forbindelse med utbygging av ny E6 mellom Roterud og Storhove.

I begynnelsen av april kom Miljødirektoratet med vedtak om at Statsforvalterens avgjørelse opprettholdes. Vedtaket er endelig og kan ikke klages på, ifølge direktoratet.

– Miljødirektoratets vedtak betyr at ett av hindrene for oppstart av prosjektet er borte. Det er bra, men den siste og tyngste stoppfaktoren gjenstår. Dette handler om å få avklart om miljøtiltakene som er gjort i forbindelse med endringen av verneforskriften for Lågendeltaet er innenfor rammene som regjeringen trakk for å kunne endre verneforskriften, og ikke minst om tiltakene får noen reguleringskonsekvenser, sier Almlid.

Sto klare for 16 måneder siden

19. april er det 16 måneder siden Miljødirektoratet satte foten ned og sa nei til en dispensasjon til å bygge ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat.

På dette tidspunktet sto Nye Veier og AF Gruppen klare til å starte byggingen av 23 kilometer firefelts motorvei mellom Roterud og Storhove forbi Lillehammer.

Men under to måneder etter at Miljødirektoratet sa nei, varslet regjeringen at de likevel ville åpne for byggingen av veien.

I juni i fjor, et halvt år etter Miljødirektoratets nei, besluttet regjeringen endring av verneforskriften, men under forutsetning av at ytterligere miljøforbedrende tiltak ble innarbeidet i prosjektet. Etter dette har prosjektet jobbet med flere miljøforberedende tiltak.

– Da Samferdselsdepartementet åpnet opp for å bygge vei gjennom Lågendeltaet naturreservat, lå det inne en del forutsettinger om miljøforbedrende tiltak. Vi har lagt inn ganske store og komplekse tiltak som vi må vite om innvirker på reguleringsplanen. Dette er et møysommelig arbeid, og det er viktig å jobbe seg godt gjennom dette slik at vi er helt trygge på hvilke reguleringskonsekvenser tiltakene har. Vi må å ha oversikt over konsekvensene og ferdigstille mest mulig før vi går inn i sluttforhandlingene med AF Gruppen, sier Almlid.

Mange parter

Nye Veiers utbyggingsdirektør opplyser at både Lillehammer kommune, Statsforvalteren, Innlandet fylkeskommune og Statens vegvesen er parter i arbeidet med de miljøforbedrende tiltakene som kreves for å få godkjent veibyggingen gjennom Lågendeltaet.

– Vi satte i gang dette arbeidet sammen med de andre partene i januar, og vi nærmer oss nå en innstilling til Samferdselsdepartementet som er vår oppdragsgiver. Det er opp til departementet å vurdere om sammensetningen av tiltak er innenfor rammene som ble trukket opp da verneforskriften for Lågendeltaet ble endret. Jeg tørr ikke å spå hvor lang tid de vil bruke på å behandle og eventuelt godkjenne tiltakene, sier Almlid.

– I juni er det ett år siden regjeringen presentert tiltakene som må på plass for åbygge ny E6 gjennom naturreservatet. Kunne Nye Veier jobbet raskere?

– Jeg forstår at omverden mener at dette tar for lang tid, og hadde det bare vært én organisasjon som jobbet med dette så ville det sikkert vært mulig å jobbe raskere. Men dette arbeidet involverer store offentlige organisasjoner som alle har sin saksbehandlingstid. Det ligger med andre ord ikke bare i våre hender å holde høy fremdrift, men Nye Veier leder arbeidet og vi har lagt opp en stram men tilstrekkelig tidsplan, sier Almlid.

Utålmodige

– AF Gruppen var klare til å bygge vei i slutten av 2022 og det er et underleverandørmarked i Innlandet som roper etter aktivitet. Begynner ikke også Nye Veier å bli utålmodige med å komme i gang?

– Jo, vi er alltid utålmodige med å komme i gang med prosjekter som bygger landet sammen og bidrar til mer trafikksikker vei, men det er vårt ansvar å ha det formelle på plass. Jeg har stor forståelse for at AF Gruppen og andre er utålmodige, men vi må vite hvilke endelige konsekvenser endringene i verneforskriften får for prosjektet, gjentar Almlid.

– Kostbart prosjekt

– Er det noen aspekter ved prosjektet, for eksempel økonomiske, som gjør at det ikke nødvendigvis haster for Nye Veier å komme i gang med byggingen?

– Det er et kostbart prosjekt. Vi avslutter noen prosjekter i årene vi er inne i nå og har dermed handlingsrom til å starte opp ny aktivitet i form av de neste prosjektene som er modne og klare.

– Nye Veier har med andre ord penger til å bygge E6 Roterud – Storhove?

– Det kan jeg svare på når vi har sluttforhandlet med AF Gruppen. Vi vet ikke eksakt hvordan utsettelsen har innvirket på prisen.

– Er det mulig å antyde når E6 Roterud – Storhove kommer i gang. Kan det fortsatt gå et halvt år eller et år?

– Jeg vil være veldig varsom med å spå oppstartstidspunkt i og med at det er så mange involverte parter. Det skal fortsatt gjøres en del arbeid rundt konsekvensene av miljøtiltakene som er gjort, og vi trenger som sagt å få Samferdselsdepartementets klarsignal på at tiltakene er innenfor rammene regjeringen trakk opp da de endret verneforskriften ved Lågendeltaet, svarer Almlid.

Viser til Nye Veier

Byggeindustrien har vært i kontakt avdelingsdirektør Erik Frogner i AF Anlegg. Han sier at entreprenøren gjerne vil starte byggingen av ny E6 mellom Roterud og Storhove, men viser til Nye Veier for ytterligere kommentarer rundt forsinkelsene i prosjektet.

Planlagt ferdig i 2025

Det er over fire år siden Nye Veier valgte å gå videre med AF Gruppen og Norconsult til konkretiseringsfasen for regulering, prosjektering og bygging av ny E6 mellom Roterud - Storhove.

I prosjektet ønsket Nye Veier å teste ut tidlig involvering av entreprenør gjennom en samhandlingsfase med utarbeidelse av reguleringsplan.

Motorveiprosjektet hadde i utgangspunktet en planlagt byggestart høsten 2021 med ferdigstillelse i september 2025. Avtalen hadde en verdi på 3,75 milliarder kroner uten merverdiavgift.

Under planleggingen har prosjektet møtt på diverse utfordringer, og det toppet seg da Miljødirektoratet i desember 2022 opphevet Statsforvalterens vedtak om dispensasjon fra verneforskriften for Lågendeltaet naturreservat.