Vegvesenet: Inntil videre skal lading skje i friluft

Onsdag i forrige skrev Byggeindustrien at lading og batteribytter på elektriske maskiner skjer inne i en nisje i fjellet på rentvannsdelen av utbyggingen Ny vannforsyning Oslo. I påsken ble prosjektet rammet av brann.

På Fornebubanen tillater de verken lading eller parkering av elektriske kjøretøy i tunnel.

I en pressemelding fra Statens vegvesen i februar i år skriver byggherren at de har gjennomført to grundige risikovurderinger av batterielektriske kjøretøy.

Ifølge Vegvesenet konkluderer rapportene med at batteribrann er mindre sannsynlig enn en dieselbrann, selv om en batteribrann har potensial for å vare lenger.

Resultatene fra de to rapportene betyr at Vegvesenet ser en mulighet for å kunne stille krav til batterielektriske kjøretøy og maskiner i tunnel.

– Ikke hensiktsmessig med lading midt i stigningen

Fagdirektør for bærekraft i Statens vegvesen, Gina Vibeke Ytteborg, opplyser at Vegvesenet ikke har valgt å forby batterikjøretøy i tunneldrift.

– Bruk av disse i dype undersjøiske tunneler kan imidlertid være en utfordring så lenge energitettheten i batterier er begrenset. Det vil for eksempel ikke være hensiktsmessig med lading midt i stigningen opp til overflaten. Derfor må entreprenøren enn så lenge bruke kabel på elektrifiserte maskiner på prosjekter som for eksempel Rogfast. På kortere tunneler med fall, eller kun moderat stigning, vil el-kjøretøy være høyst relevant, skriver Ytteborg i en e-post til Byggeindustrien.

Ifølge Ytteborg må prosjektene gjøre en egen risikovurdering med tanke på brann uavhengig av hva slags drivstoff som benyttes i tunnelbyggingen.

– Vi er kjent med at batterier på to el-dumpere har tatt fyr i seneste tid. Vi kommer til å sette oss godt inn i granskingen av disse hendelsene, skriver Ytteborg videre.

I pressemeldingen fra februar skriver Vegvesenet at lading av batterielektriske maskiner bør skje i friluft.

– Hvorfor det?

– Inntil vi vet mer og har fått nok erfaring, vil Statens vegvesen at lading skal skje i friluft. Vi introduserer teknologien trinnvis og ønsker å få testet ut store batterikjøretøy og lading i friluft i forbindelse med bygging av kortere tunneler, og i prosjekter uten tunnel. Etter å ha vært gjennom lading og tilgrensende prosesser i en viss periode vil det være naturlig å ta bort ladebegrensninger slik at man også kan lade inne i tunnelen, svarer Ytteborg.

Derfor bruker ikke Rogfast batterielektriske maskiner

Prosjektet E39 Rogfast blir en 26,7 kilometer lang undersjøisk tunnel, som skal redusere reisetiden mellom Stavanger og Bergen med rundt 40 minutter.

Til Byggeindustrien sier prosjektsjef Oddvar Kaarmo at batterielektriske maskiner har en litt annen risikoprofil enn dieseldrevne maskiner.

– Hvorfor bruker vi ikke disse på Rogfast? Svaret er at med tunge kjøretøy fullastet i oppoverbakke, går du tom før strøm relativt raskt. Skal batterikjøretøy fungere på en mer effektiv måte, så må tunnelen drives på stigning og ikke på synk, mener Kaarmo.

Han opplyser at det har vært flere branntilløp i produksjonsutstyr på Rogfast.

– Jeg sier det for å bruke vårt prosjekt som eksempel på at det skjer. Det her vært noen små branntilløp i produksjonsutstyr, sikringsskap, elektrisk anlegg og lignende. De hendelsene vi har hatt, har blitt håndtert på en veldig grei måte, forteller prosjektlederen.

«Alle snakker om at det er så farlig med brann i batteri», ifølge Kaarmo.

– Det er for så vidt riktig, men det er også fare med brann i fossilt produksjonsutstyr. Hvis man skal begynne med produksjonsutstyr drevet av batteri, vil jeg gjerne teste det på tunnelanlegg som er egnet for den typen testing, og få erfaring med x-faktoren som nytt produksjonsutstyr har. Rogfast er ikke egnet for den testingen, påpeker han.

Et riktig steg er å finne riktig prosjekt for å bygge kompetansen man trenger før man tar batterikjøretøy i bruk i stor skala, ifølge prosjektlederen.

– Vi kan ikke ta noen sjanser. Det holder ikke å ta stilling til overordnede føringer. Jeg har fallskjermen på meg. Jeg må kunne ta høyde for sidevind, og ha kontroll på selen over og linen. Vi må hele tiden ha følerne ute, bemerker Kaarmo.

– DSB har en myndighetsrolle

Henriette Magnussen, pressevakt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), skriver følgende i en e-post til Byggeindustrien:

– DSB har en myndighetsrolle når det kommer til sikkerhet rundt ladeutstyr/lading og ladesystemer som etableres inne i eller utenfor en tunnel som er under etablering, eller for eksempel i en gruve. Når det gjelder bruken av kjøretøy/utstyr som har elektrisk fremdrift, er dette noe som må avklares med Statens Vegvesen eller Arbeidstilsynet.