Innlegg: Det kalles balanse

21Det legges vekt på at alt har gått så glimrende. Til og med har veien blitt ferdig 3 måneder før tiden (sic!). Reportasjene gjennomsyres av ønske om å samle annonser til bladet, heller enn å fortelle om en faktisk virkelighet og bekymring. Joda, bladet skal leve. Men det betyr ikke at noe viktig skal glemmes. Det kalles balanse.

Vi hører ikke ett ord om at «folk flest» ønsker å bruke den gamle veien fordi «den nye» er et skrekkens eksempel på hva det koster å bruke den. Vi som kjører fra Rogaland og sørover ønsker i stor grad å bruke gamleveien. Hvorfor? Fet handler om penger og lokalsamfunn.

Mange av oss kan ikke tenke oss å tømme lommeboka fordi politikernes grådighet ikke ser ut til å ha noen grense lenger. Skal denne hemmelige skattleggingen bare fortsette i det uendelige? Noen av oss har råd til dette. Men hva sier den daglige brukeren – de populære «folk flest»? Kan Byggeindustrien engasjere seg skikkelig i virkningen av det bransjen faktisk gjennomfører, heller enn å proklamere «se hvor flinke vi er»?

Fordi det er et faktum av mange av oss ønsker å bruke et vell av tilbud i Lyngdal som nyveien effektivt avskjærer – et utall nye ladestasjoner, Lyngdal Inn, bensinstasjonen og omfattende handlemuligheter utviklet i et bredt spektrum av forretninger. Her er det bygget opp et kjempegodt tilbud som nyveien kanskje kan drepe. Du «glemmer» å kjøre av til Lyngdal sentrum i rusen over å spare noen få minutter på en ny vei. Regningen kommer fra bompengeselskapet en måned senere. Da lurer du på hva som traff lommeboken din og må lete deg gjennom et vell av bompasseringer.

Hva sier den lokale forretningsstanden? Ikke les Byggeindustrien. Bladet har ikke noe svar. Teknologi, hurtig bygging, promotering av byggeindustrien og økonomi er bladets tema.

Har politikerne i det hele tatt tenkt på dette? Hvor har det blitt av omtanken for levedyktige lokalsamfunn og småbyer?

Nå mangler det bare at bompengeadelen stenger av muligheten for å bruke gamleveien, ved å sperre av påkjøringen fra nord. Bare vent å se!

Tillat meg å presisere: Jeg er ikke imot bygging av nye veier. Tvert imot. Siden min tid som direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i NCC har jeg vært med på å kjempe for sammenhengende utbygging av motorveier i Norge – der det bor folk. At prosjektene ikke skal stoppe midt i skogen eller et grustak. Så raskt som mulig. Så billig som mulig. Så bra som mulig for lokale brukere og næringsliv. For vei er viktig for folk og næringsliv. Men nå går det over alle støvleskaft med bompenger. Dette er bare en hemmelig skattlegging av befolkningen. I et land som flyter over av melk og honning (les: oljepenger) må det være mulig å finne annen type finansiering som også kan ta hensyn til at lokalsamfunnene skal leve. Det er en viktig premiss for utvikling av næringslivet der det bor folk. Jeg har ikke sett at dette er en viktig premiss i vurderingene av veiutbygging i Norge. Dyrket mark og natur er visstnok viktigere. Dette omtales i alle fall ikke i Byggeindustrien.

Nå dreier det er om penger og atter penger, hvem som kommer gjennom nåløyet til Statens Veivesen og hvem som vinner anbudsreset til hvilken kostnad. Statsråder klipper snorer og skryter. Hva mener lokalbefolkningen? Det hører vi lite om fra Byggeindustrien. Da må du lese lokalavisene.

Det er mulig at disse ordene setter ting på spissen. Det gjør ikke noe. Redaktør, kom ned fra skyskraperen og se hvordan «folk flest» har det på veiene våre.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.