– Det var en krevende tid, men jeg opplevde at alle kollegaene var veldig støttende og medmenneskelige overfor hverandre. Det gode arbeidsmiljøet ble en fin opplevelse i alt det vonde, sier brannsjef Torgeir Andersen. Foto: Drammensregionens Brannvesen
– Det var en krevende tid, men jeg opplevde at alle kollegaene var veldig støttende og medmenneskelige overfor hverandre. Det gode arbeidsmiljøet ble en fin opplevelse i alt det vonde, sier brannsjef Torgeir Andersen.

Brannsjefen: – Veldig preget etter ulykken

For 25 år siden mistet han to kollegaer. Brannsjef Torgeir Andersen i Drammensregionens Brannvesen beskriver Bragernesulykken som den mest krevende han har opplevd.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg kjente dem begge. De var gode og engasjerte kollegaer, som var trygge å ha med seg og opptatt av å være profesjonelle, sier brannsjef Torgeir Andersen 25 år etter eksplosjonen i Bragernestunnelen.

Det var Knut Kjellevold og Tarald Hansen som mistet livet i den tragiske ulykken. De to minnes fortsatt med bilder og en minneplakett på brannstasjonen i Drammen.

– Medarbeiderne våre jobber tett på hverandre, og var veldig preget etter ulykken. Vi hadde mistet to nære kollegaer, og samtidig ble flere skadd. Det førte til frafall av nærmest et helt vaktlag, men kollegaene stilte virkelig opp. De viste stor velvilje, tok ekstravakter og sto på, sier han.

Tok ansvar

Andersen sier medarbeiderne fikk tett oppfølging etter ulykken.

– Vi jobbet mye med å ta vare på kollegaene våre og familiene til de omkomne. Det ble vist mye omsorg for de på sykehuset, men også for de som ikke ble fysisk skadd. Alle i vaktlaget hadde vært gjennom en stor psykisk påkjenning, sier han og legger til.

– De sto alle i nærheten av tunnelåpningen. Det å kjenne smellet, trykket og varmen fra en slik eksplosjonen, og i tillegg håndtere hardt skadde kollegaer etterpå, er en voldsom opplevelse.

– Hvordan gikk hendelsen inn på deg som brannsjef?

– Det ble emosjonelt for meg. Det var en krevende tid, men jeg opplevde at alle kollegaene var veldig støttende og medmenneskelige overfor hverandre. Det gode arbeidsmiljøet ble en fin opplevelse i alt det vonde, sier han.

Var bortreist

Andersen startet i Drammen brannvesen i 1996, men ble først brannsjef i februar 1999. Den 29. juni samme år, var han imidlertid bortreist.

– Jeg var gjest i et bryllup på Svalbard da ulykken skjedde. Det opplevdes veldig tungt å være så langt borte. Jeg booket et fly til neste dag, og da jeg kom jeg ble jeg møtt av bilder fra ulykken på forsidene til VG og Dagbladet, sier han.

Det første brannsjefen gjorde tilbake i Drammen, var å ta en befaring i på ulykkesstedet.

– Jeg prøvde å få best mulig oversikt. Samtidig jobbet jeg tett med bedriftshelsetjenesten og kommunen og håndterte media. Det var et veldig stort medietrykk, sier Andersen.

– Gikk veldig fort

Han forteller at jobben til brannmannskapene ble evaluert etter ulykken, og at de ikke fant noe å sette fingeren på.

– Det hele gikk veldig fort. Vaktlaget hadde akkurat ankommet stedet og visste ikke om sprengstoffet i tunnelen. De gjorde klar vannslangene og skulle utføre livreddende hjelp til mannen i tunnelen. Så smalt det. Alt skjedde på noen få minutter, sier Andersen, som også fortalte historien sin til Drammens Tidende 20 år etter ulykken.

Samme avis omtalte Ove André Karlsen, første politibetjent på ulykkesstedet. Han bekrefter overfor Byggeindustrien at ingen av redningsarbeiderne visste om sprengstoffet da de ankom ulykkesstedet. Karlsen fant det først ut da han spurte skytebasen, og rapporterte videre om dynamitten klokken 15.42. Dessverre rakk ikke melding fram til alle før eksplosjonen 15.44.

– Situasjonen utviklet seg så raskt. Det tok to minutter fra jeg fikk beskjeden til det smalt. Tidsaspektet fra vi ankom ulykkesstedet var ekstremt trangt, sier Karlsen.

Skjønte det hastet

Før eksplosjonen hadde han og kollegaene fullt fokus på å evakuere området, mens brannvesenet utførte redningsaksjonen i tunnelen.

– Vi skjønte det hastet. Det var mange foran tunnelen, og vi startet evakuering med en gang. I tillegg fikk vi stanset trafikken foran tunnelen. Hadde vi ikke gjort det, hadde sannsynligvis flere liv gått tapt. Det haglet med metallbiter da det eksploderte. Det var bare tilfeldig at hverken kollegaene mine eller jeg ble drept, sier han.

Karlsen sier politiet etter eksplosjonen jobbet med å evakuere skadde, og sikre åstedet. De besluttet også å stenge tunnelen i frykt for at det var mer dynamitt på innsiden.

– Det var fortsatt varmt i tunnelen, og vi måtte ha kontroll. Vi kunne ikke ta noen risiko selv om det var en savnet person i tunnelen, sier Karlsen, som selv har sprengingsutdannelse fra Forsvaret.

Den nå pensjonerte politimannen er blitt beskrevet som en hedersmann etter innsatsen. Ifølge Drammens Tidende mottok han senere en utmerkelse for arbeidet han og de andre redningsarbeiderne utførte for 25 år siden.

Powered by Labrador CMS