Petter Vistnes, administrerende direktør i anleggsgartnerfirmaet .Foto: Agaia
Nye krav til kjønnsbalanse i styrene – Man må ikke se på dette som en trussel, men som en mulighet
I løpet av 2024 må alle aksjeselskaper med mer enn 100 millioner i samlede drifts- og finansinntekter ha minst 40 prosent av hvert kjønn i styret. For mange vil dette bety at de må gjøre endringer i løpet av året.
Kvinneandelen i styrer i aksjeselskaper var 19,3 prosent i 2023. Dette er en økning fra 16,2 prosent i 2009.
Nye regler om kjønnsbalanse i styrene innføres fra 2024, og vil omfatte om lag 8.000 selskaper. I første omgang omfattes selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Deretter utvides reglene årlig.
I 2028 vil reglene inkludere selskaper med flere enn 30 ansatte eller med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Om lag 20.000 selskaper vil da være omfattet.
Kilder: ssb.no og regjeringen.no
Anleggsgartnerfirmaet Agaia er Norges største og har nærmere 500 medarbeidere i høysesongen. De omsatte for 750 millioner kroner i 2022, og er blant dem som ville ha måttet gjøre endringer etter innføringen av lov om kjønnsbalanse i styrene innen utgangen av året - dersom de ikke allerede hadde hatt et kjønnsbalansert styre.
Annonse
Ifølge administrerende direktør Petter Vistnes har Agaia hatt fokus på mangfold i virksomheten i mange år, og i strategiplanen fra 2021 ble det satt som mål at man skal ha minimum 40 prosent av hvert kjønn i ledende posisjoner.
Vistnes er positiv til de nye kravene som innføres.
– Hadde ikke myndighetene innført røykelov og strengere HMS-krav så ville ikke det ha blitt gjort. Nå er vi i samme båt og blir pushet på. For bygg og anleggs del så mener jeg at dette er med på å dra oss videre, sier han til Byggeindustrien.
I 2023 fikk bedriftens styre to nye kvinner inn, og er nå godt kjønnsbalansert med tre kvinner og fire menn. Vistnes mener at det like gjerne kunne vært motsatt, og ser ikke bort fra at det kan bli situasjonen i framtiden.
Agaia har valgt å tenke litt utenfor egen bransje når de har rekruttert nye styremedlemmer. De to siste tilskuddene er eksempler på det: Gunn Cecilie Ringdal, som er jurist med spisskompetanse innen eiendom og offentlig forvaltning. Hun er partner og advokat i Hjort, og har politisk erfaring etter blant annet å ha vært ordfører i Lier i åtte år.
Og Marianne Hagen, som er tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet og har vært kommunikasjonssjef på Slottet. Hun jobber nå som Executive Director i prosjektet The Antarctic Seabed Curtain, og har tidligere vært konserndirektør med ansvar for bærekraft, HSSE og kommunikasjon i Aker Solu-tions ASA.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bred kompetanse
– Styret skal bidra til å utvikle virksomheten og har ansvar for å sette strategi og en retning, samt en del viktige kontrolloppgaver. I tillegg til det tradisjonelle årsoppgjøret vil styret nå også få ansvar for å rapportere i henhold til det nye bærekraftsdirektivet som trer i kraft. Vi må ha kompetente styrer for å håndtere dette, sier Vistnes.
– Mener du at det har blitt en større oppgave å sitte i et styre enn det var for noen år siden?
– Ja, det mener jeg. Vi må ha mer kapasitet og kompetanse inne. Når det gjelder oss i Agaia så har vi vært veldig heldige. En ting er kjønnsbalansen, men en annen ting er den kompetansen vi har fått inn. Nå har vi en helt unik sammensetning, og jeg som administrerende blir pushet. Vi er helt nødt til å ha den typen sammensetning, mener han.
Mål om minimum 40 prosent
Vistnes trekker ellers fram at kjønnsbalansen i ledelsen og i styrene i bygg og anlegg matcher svært dårlig med andelen kvinner med ledende roller i andre virksomheter. Det samme gjelder andelen med høyere utdannelse i samfunnet.
Andelen kvinner i høyere utdanning bikket for første gang 60 prosent i 2023, og blant ledere både i privat og offentlig sektor er det 37 prosent kvinner og 63 prosent menn, ifølge SSB. Imidlertid er det bare 17 prosent av aksjeselskapene som har kvinnelig daglig leder.
– Jeg er overbevist om at hvis vi skal ha utvikling og rask endring må vi ha mer mangfold på alle nivåer. Vi må tørre å slippe folk fram, sier Vistnes, og peker på at man trenger noen som kan komme med innspill, være en diskusjonspartner og utfordre administrasjonen.
– Man må ikke se på dette som en trussel, men som en mulighet, mener han, og legger til at dersom bedriftene blir for homogene, er det en fare for at evnen til innovasjon og nytenkning vil svekkes – og man blir ganske fort enige om hvordan ting er og skal være.
– Og dette vil du til livs?
– Ja!
Agaia har 35 prosent kvinner blant sine 110 ledere. I arbeidsstokken totalt er kvinneandelen om lag 23 prosent. Målet er at det innen 2025 skal være minimum 40 prosent av hvert kjønn i ledende stillinger.
Bygg og anlegg-styrer med bare menn
SSB undersøker kvinneandelen i norske styrer med jevne mellomrom, og i september 2023 publiserte de rapporten «Kjønnsbalanse i aksjeselskapenes styrer», som tar for seg utviklingen mellom 2017 og 2021. Fordelt på næring kommer tradisjonelt mannsdominerte yrker – herunder bygg og anlegg, dårlig ut med bare rundt ti prosent styrer som har kjønnsbalanse, definert som 40 til 60 prosent av hvert kjønn.
Et overveldende flertall av styrer i bygg og anlegg bestod i 2021, som tallene viser til, av bare menn.
– Blant våre viktigste funn kan nevnes at jo større styrene er, jo høyre er kvinneandelen, skriver forskerne, Erik Fjærli og Marina Rybalka, i sammendraget av rapporten.
Petter Vistnes i Agaia erkjenner at det kan bli en utfordring at det må skaffes 6.000 kvinnelige styremedlemmer i løpet av 2024. Og fordi det har vært så skjevt tidligere vil det være enkelte som ikke har styreerfaring fra før, men også dette kan løses, mener Vistnes:
– Vi må slippe dem til så de får begynne å trene på styrerollen.
Denne artikkelen ble først publisert i papirutgaven av Byggeindustrien.