Trøndelag behandler forslag om egenregi av drift- og vedlikeholdsoppgaver- EBA og MEF fraråder forslaget

Hovedutvalget for vei i Trøndelag fylkeskommune har levert en innstilling til fylkestinget om å innføre egenregi av tre utvalgte oppgaver innen drift og vedlikehold på fylkesveiene. Disse oppgavene omfatter veimesterrollen, som dreier seg om inspeksjon og datainnsamling på fylkesveinettet og arbeid på veinettet, bruvask, som også inkluderer bruinspeksjon, og elektro, som omfatter automasjon og nettverk i tunnel, drift og vedlikehold av trafikklys, veilys og elektriske anlegg.

Oppgavene er tenkt å gå inn i en egen underavdeling eller enhet i fylkeskommunens veiavdeling.

Les instillingen her.

Fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i hovedutvalget for vei i Trøndelag, Bjørn Iversen, forteller at forsøket med egenregi er ment å benytte og utvikle kompetansen i veiavdelingen etter at fylkeskommunen har tatt over oppgaver fra Statens vegvesen per den nasjonale reformen av vegvesenet.

– Trøndelag er nå en av landets største veieiere, med omtrent 6.000 kilometer fylkesvei, 1.500 kilometer gang- og sykkelvei, fergesamband, bruer og tunneler over en geografi større enn Danmark. Vi har sterkt behov for å utnytte og utvikle den enorme kompetansen som kommer til fylkeskommunen fra Statens vegvesen, og derfor foreslår fylkesrådmannen og hovedutvalget for vei at vi tar over noen utvalgte oppgaver for å vinne erfaring og samtidig ha bedre oversikt over veinettet som vi nå skal stelle med, sier han til Byggeindustrien.

– Skremmebilde

Partiene Høyre og Venstre har fremmet alternativt forslag til fylkestinget om å ikke innføre egenregi på drift og vedlikehold av fylkesveinettet. Partiene begrunner dette med at de mener egenregi kan få negative følger for lokale entreprenører, at det ikke er dokumentert noe innsparingspotensial i de foreslåtte løsningene, samt at det innebærer risiko for fylkeskommunen. I sitt alternativ skriver partiene at de ikke mener dette er oppgaver som bør utføres i offentlig regi, og at fylkeskommunen heller må utnytte kompetansen i markedet som bestiller og innkjøper.

Iversen mener politikere på høyresiden i Trøndelag har konstruert hva han beskriver som et skremmebilde av innstillingen.

– Det er ingen som tror at vi skal ta over driften av fylkesveinettet, og at noen blåser opp denne saken er på grensen til useriøst. Dette er kun et steg bort fra en rådende New Public Management-tenking som noen av oss mener har gått altfor langt. Vi mener dette er varige drift- og forvaltningsoppgaver som det er naturlig at fylkeskommunen løser. De utvalgte oppgavene er en liten fraksjon av et stort budsjett, sier han.

Anbefaler endringer i kontraktkrav

Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) organiserer 90 prosent av entreprenørene som har drifts- og vedlikeholdskontrakter på norske veier. Foreningen stiller seg kritiske til innstillingen fra hovedutvalget, og skriver i en pressemelding at de håper flertallet i fylkestinget vil endre vedtaket.

– Av alle ting jeg ville trodd fylkeskommunen så sin interesse i å overta fra private bedrifter, så var drift og vedlikehold av fylkesveiene langt nede på listen. For å nå målet om økt produktivitet og økt kostnadseffektivitet, mener EBA at dette målet best kan nås i en konkurranseutsatt produksjon, ikke ved å etablere virksomhet i fylkeskommunal egenregi, sier direktør i EBA Trøndelag, Kristian Dahlberg Hauge, i en pressemelding.

EBA har i innspill til fylkeskommunen argumentert for at det er økonomiske og miljømessige innsparinger på å gjøre endringer i kontraktkravene overfor entreprenørene. En enkelt endring knyttet til krav om brøyting, ville, ifølge pressemeldingen fra EBA, gitt en innsparing på omtrent 26 millioner og reduksjon av 722 tonn CO2 årlig på alle kontraktene i Trøndelag fylke uten at vedlikeholdet ville blitt forringet, skriver EBA i pressemeldingen.

– De store entreprenørene vil kunne skape nye arbeidsplasser ut over det som ligger i ordinære driftsoppgaver. Det kan de ved å tilby et større spekter av tjenester og på den måten bidra til lokal næringsutvikling, økt sysselsetting lokalt, i tillegg til økt antall tilbydere i andre typer anbud. Dette vil i stor grad stå i fare for å falle bort om fylkestinget vedtar fylkeskommunal egenregi, sier Hauge.

MEF skriver i et innspill til prosjektet at de mener virksomhet med egenregi kun bør etableres dersom det er nødvendig å korrigere for markedssvikt eller mangelen på private aktører innenfor bestemte arbeidsområder eller markeder.
Dersom tilgangen på seriøse, private tjenesteleverandører innenfor et spesifikt marked kan dokumenteres å være god, vil vi klart fraråde bruk av egenregi, skriver MEF.

Fylkestinget behandler saken i sitt møte 25-26. februar.