Albert Hæhre hedret med NFFs gullfeisel
– Han er kjent i miljøet som en real type, ofte med et smil på lur, sa NFF-styreleder Øyvind Engelstad, før han delte ut gullfeiselen til Albert Kristian Hæhre.
Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) delte ut den høythengende utmerkelsen til Albert Hæhre under festmiddagen i forbindelse med Fjellsprengningsdagen.
– Han er kjent for å kunne samarbeide på tvers og med mange ulike organisasjoner. Han fortjener også ros for å være særdeles flink til å ta vare på lærlingene i bransjen vår, sa Engelstad i forbindelse med utdeling.
Første sprengningsanbud i 1974
Tidligere i år hadde Byggeindustrien et profilintervju med Albert Hæhre der han fortalte om etableringen av sitt eget enkeltmassforetak i 1974. Det første anbudet Hæhre leverte var et sprengeoppdrag for Statens vegvesen på Kongsberg, like etter at selskapet var registrert i Brønnøysundregistrene.
– Dersom du går tilbake til de årene rundt 1972 og 1974, så jobbet jeg først for et ganske stort lokalt entreprenørselskap i Holmestrand. Vi drev med boring og sprenging, og jeg var en del av et seksmannslag som brukte håndholdt utstyr. Det ble jobbet på akkord, og jeg så at det var muligheter for å gjøre arbeidet mer effektivt enn det vi gjorde der, sa Hæhre i intervjuet med Byggeindustrien.
Så gevinster ved moderne utstyr
Han så tidlig gevinsten av å bruke moderne utstyr og begynte tidlig med en såkalt boregeit som var en nyvinning på den tiden. Og med vissheten om at det var akkordlønn som gjaldt i denne delen av bransjen, skjønte han også at det ville være mulig å tjene gode penger på å ligge i front på utstyr.
– Planen var å ta ingeniørstudier, og det var derfor jeg gikk ut i praksis også. Du måtte ha praksis den gangen for å få plass på studiene. Men jeg så raskt at jeg kunne tjene noe helt annet med boring og sprengning enn det jeg ville gjort som ingeniør. En av mine kamerater hadde utdannet seg som ingeniør noen år tidligere, og tjente en tredjedel av det jeg gjorde i samme bedrift. Det tok bort noe av motivasjonen for å sette seg på skolebenken igjen, uttalte Hæhre.
– Men det viktigste for meg var at jeg likte faget. Jeg likte jo sprengning og boring. Da jeg startet for meg selv var det veldig spennende å kunne sprenge på andre måter enn de andre gjorde. Vi var mer effektive og kanskje var vi også litt tøffere den gangen. Jeg husker vi sprengte mye mer fritt og uten dekking, og i Oslo drev vi med mye som var utradisjonelt den gangen.
Uredd
Å være uredd og prøve ut nye metoder for å effektivisere driften, har vært en viktig ingrediens i Hæhre-oppskriften. Og når andre deler av verdikjeden ikke klarte å henge med på produktiviteten, utvidet de virksomheten for å luke bort flaskehalsene.
– Vi så tidlig at vi hadde stor kapasitet på boring og sprenging, men de vi jobbet for hadde ikke like stor kapasitet på lasting og transport. Derfor gikk vi også inn på det området slik at vi kunne ta på oss pakker. Vi tok større og større del av kaka for å kunne kontrollere egen produksjon. Slik har vi utviklet oss hele veien. Fra enkeltmannsforetak til å kunne ta hele prosessen selv. Det siste steget tok vi da vi kjøpte en tunnelrigg i 2006. Fra da av kunne vi gjøre alt, sa Hæhre til Byggeindustrien.