Budsjettsprekk på 50 millioner og rettssak - nå vil ikke Hurtigruten bruke Bodøs kai

Det skriver NRK Nordland i en artikkel på sine nettsider.

Den nye hurtigrutekaia i Bodø skulle etter planen ha stått klar i juni 2014 og koste 75 millioner kroner. Men prosjektet har vært forfulgt av uhell og krangler, og endte i voldsgiftretten, hvor Bodø kommune ble dømt til å betale 725.000 kroner pluss moms og renter til entreprenør Skanska.

Den nye kaia stod ferdig i 2016, men da til en langt høyere pris enn beregnet.

Hurtigruten, som seiler til Bodø to ganger hver dag hele året, ønsker nå ikke å bruke den nye hurtigrutekaia. Hurtigruten har, ifølge artikkelen på nrk.no, aldri bedt om at kaia skal bygges, og rederiet fremholder at de trives godt på den gamle Terminalkaia lenger inn i Bodø havn. Det er også denne de skal bruke i tiden fremover.

– Vi er godt fornøyd med at vi er enige med Bodø havn om at vi får velge hvilken kai vi skal bruke. Da velger vi den kaia som sikrer flest anløp og best regularitet for Bodø by. Terminalkaia er det helt klart det beste valget for godshåndtering, Terminalkaia har bedre vindforhold og bedre forhold for ankring. Rent operasjonelt er det ikke tvil hva som er best, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten til NRK.

Dette skriver Hurtigruten om den nye kaia i et brev til Bødø havn etter en evaluering:

• Flåten har erfart større vindmessige utfordringer ved Terminalkai Sør enn ved Terminalkaia. Spesielt merkes dette på vestlige vinder, med sørvestlig vindretning som det mest markante. Dette skaper tidvis vanskeligheter både for skip og den landbaserte virksomheten knyttet til Hurtigruten.
• Dekket på Terminalkai Sør er også høyere enn ved den gamle kaiplasseringen, noe som gir vanskeligere kaiforhold for enkelte skip med tanke på lasting og lossing.
• Fenderverket oppleves som generelt godt, men glatt. Dette resulterer i at skipet «jager» uhensiktsmessig mye når det er sjø. At kaien er tett helt ned til bunnen gir også tidvis en del «drag» - altså situasjoner hvor sjøen kommer i retur fra kaifronten, og drar skipet ut fra fenderverket.
• Videre opplever navigatørene en forverring av forholdene når det gjelder oppankring. Terminalkai Sør har flatere bunn med dårligere «hold» enn Terminalkaia. Det gjenstår å vurdere forholdene ved Terminalkaia etter mudringsprosjektet for å kunne sammenligne nåsituasjonen ved begge kaiene.
• Hurtigrutens konklusjon er per dato at vi av operative og sikkerhetsmessige grunner foretrekker å flytte tilbake til Terminalkaia når anleggsarbeidene er ferdige.