Etter at Nye Veier ble etablert i 2015 har selskapet ferdigstilt sju nye motorveistrekninger med en samlet lengde på 120 kilometer.
Nylig ba stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) om skriftlig svar fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), om hvor stort areal Nye Veiers motorveiprosjekter har beslaglagt av skog, dyrka mark, beite og myr.
I svaret fra samferdselsministeren kommer det frem at Nye Veier-prosjektene totalt har beslaglagt 6.424 dekar med skog, 1.007 dekar med dyrka mark, 44 dekar med beiteområder og 228 dekar med myr.
Til sammen utgjør dette et permanentbeslag på 7,7 millioner kvadratmeter, det vil si et areal som er 1.078 ganger større en gressmatta på Ullevål stadion.
Når det gjelder det totale myrbeslaget på 228 dekar, så sto utbyggingen av 22 kilometer E18 mellom Tvedestrand og Arendal alene for nedbyggingen av 109 dekar myr. E18-prosjektet ble bygget gjennom jomfruelig sørlandsterreng og var som kjent det første motorveiprosjektet Nye Veier gjennomførte etter oppstarten i 2015.
Utbyggingen av den 13 kilometer lange E39-strekningen mellom Mandal Øst og Mandal by kommer på en god andre plass med et beslag på 70 dekar myr, og ved prosjektet E39 Kristiansand – Mandal øst måtte 40 dekar myr vike for 19,3 kilometer ny firefelts motorvei.
– Fatale konsekvenser
Mona Fagerås i SV konstaterer at mengden myr som har måttet vike for motorveier har ført til ødeleggelse av natrulige karbonlagre og dermed enorme utslipp.
Tallene er hentet fra Nye Veiers arealregnskap. Det omfatter permanent arealbeslag. Midlertidig arealbeslag er ikke inkludert. Norsk institutt for bioøkonomis (NIBIO) arealbrukskart AR5 er lagt til grunn for beregningene. Tabell: Samferdselsdepartementet/Nye Veier.
– Dessverre har regjerende politikere hatt tendens til å satse på de store skinnende motorveiprosjektene i stedet for å ta vare på eksisterende infrastruktur. Dette har hatt fatale konsekvenser for naturen. Politikerne må legge fra seg stoltheten og begynne å ta vare på de veiene vi har først, sier hun til Byggeindustrien.
Dette sier Nye Veier
På spørsmål om hva Nye Veier i dag tenker om veitraseene som har krevd betydelig nedbyggingen av myr, svarer kommunikasjonsdirektør Christian Altmann i Nye Veier at selskapet planlegger, bygger og drifter vei i tråd med politiske forventninger, og basert på det samme analyse- og metodeapparatet resten av sektoren bruker.
Stortingsrepresentant Mona Fagerås i SV. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB
– Jeg tror alle, inkludert oss selv, vil være enige i at myrarealer historisk ikke har hatt en tydelig nok plass i disse analysene. Dette er en av grunnene til at Nye Veier som første transportvirksomhet innførte en helhetlig arealregnskap for porteføljen vår, og for at vi de siste årene har investert i metodeutvikling for bedre å hensynta natur og miljø i samferdselssektoren, sier han.
Altmann fremhever også at Nye Veier planlegger i tråd med plan- og bygningsloven og at det er politikerne som til slutt vedtar planene.
– Mye har skjedd
– Går det an å antyde noe rundt hvor mye myr som hadde blitt beslaglagt hvis de tre veistrekningene med mest nedbygging av myr hadde blitt planlagt i dag?
Christian Altmann kommunikasjonsdirektør i Nye veier.Foto: Nye Veier/Liv-Unni Tveitane.
– Jeg tror ikke vi skal spekulere i helt konkrete tall hvor mye mer eller mindre myr som hadde blitt påvirket dersom disse prosjektene ble planlagt i dag. Mye har skjedd i samfunnet siden den gang, både når det gjelder politikk, regelverk og analysemetoder. Vi kan nok likevel anta at myrbeslaget hadde vært noe lavere, i og med at klima, natur og miljø i dag har større oppmerksomhet både i Nye Veier og i sektoren ellers enn det hadde for 6-8 år siden, svarer Altmann.
I svaret samferdselsminister Jon-Ivar Nygård kom med til Mona Fagerås, peker statsråden på at Nye Veier bidrar til åpenhet om konsekvensene av selskapets utbygginger.
– I mange tilfeller vil utbygging av ny infrastruktur kreve arealbruksendringer. Oppmerksomheten om natur og miljø har økt betydelig de siste årene, og Nye Veier bidrar til åpenhet om konsekvensene av selskapets utbygginger. Selskapet har bidratt til nytenking og forbedret rapportering på arealbruk, gjennom blant annet å være tidlig ute med arealregnskap. I tillegg til å belyse konsekvenser for areal i forbindelse med planprosesser, har selskapet utviklet tydelige måleindikatorer for arealbruk, skriver statsråden i sitt svar til SV-politikeren.
Stortingsrepresentant Mona Fagerås i SV mener tapet av naturmangfold truer hele vårt livsgrunnlag.
– Vi vil ta vare på naturen, både gjennom vern, fornuftig bruk og restaurering av ødelagt natur. Motorveiprosjekter vil både bygge ned natur av ulike slag og føre til klimagassutslipp langt inn i fremtiden, sier Fagerås, som etterlyeser en ny kurs i transportpolitikken med økt fokus på miljøvennlige transportformer.
