Tim Kristiansen er storfornøyd med at idéen om resirkuleringsstasjon ble gjennomført. Foto: Erik Jenssen
Tims gjenbruksidé ble realisert på Hæhre-prosjekt
Det er mye fra en anleggsplass som egner seg for gjenbruk andre steder, men likevel går mesteparten til avfallsbehandling. Sånn kan det ikke fortsette, mener Tim Kristiansen i Hæhre Entreprenør. Og han fikk selskapet med på idéen.
Da Hæhre kjørte en internkonkurranse om gode forslag for
bedre bærekraft, leverte Tim Kristiansen og maskinførerkollega Angelica Olsson
inn et forslag om å etablere en gjenbruksstasjon.
– Det hives veldig mye fra et anlegg som er brukenes i
privatfolks prosjekter, alt fra rør og jernskinner til trevirke. Før har alt dette
gått til avfallshåndtering, men nå kan disse tingene brukes til både bygging og
brensel, sier Kristiansen mens han viser rundt på den nyetablerte plassen hvor
overskuddsmateriell er kjørt frem klart for henting.
Må ha kontroll
Det er ikke helt fritt frem. Folk som vil nyttiggjøre seg av
tilbudet må gjøre forhåndsavtale, slik at det kan holdes regnskap med hva som
hentes ut.
Ansvarlig for ytre miljø hos Hæhre Entreprenør, Marit Elveos
sier det har vært litt «armer og bein» for å få det til, men at de er fast
bestemte på at dette prosjektet skal gjennomføres.
– Ombruk ute på anlegget er prioritet nummer én, men når vi
ikke lenger får til å bruke materialene flere ganger er gjenbruk hos naboer og andre
som vil nyttiggjøre seg materialene et godt alternativ. Det er mye materialer
som er brukbare, og som vi kan levere ut uten å risikere å spre forurensede
materialer, sier Elveos.
For å holde ting under oppsikt og kontroll er den praktiske
oppfølgingen ivaretatt av koordinator for ytre miljø, Kaja
Langvik-Hansen .
Økonomisk oppside
Full kontroll over hva som går inn og ut av anleggsplassen
er blant formalitetene som må håndteres i et slikt prosjekt, og hun er klar på
at materialer som de er pålagt å levere inn i avfallskjeden selvsagt går rett
vei.
– Men vi ser jo hva som går ut. Vi får vondt i magen når vi
ser hvor mye gode materialer som blir kjørt til avfallsselskapet.
I tillegg til å gjøre naboene og miljøet en tjeneste legger
hun ikke skjul på at saken selvsagt har en økonomisk oppside for entreprenøren.
– Dette handler også om å få ned kostnadene våre. Vi betaler
jo nær 1.000 kroner tonnet for å hive trevirke, pluss kjøringa til og fra
avfallsselskapet, sier Marit Elveos.
Gode idéer
Denne typen idéer kan også score poeng som til syvende og
sist teller med i Breeam-sertifiseringen av prosjektet, sier prosjektleder i
Hæhre, Jon Ivar Salomonsen.
– Byggherren har gjennom kontrakten oppfordret oss til å
tenke slik, og det har nok ført til at vi ser løsninger, sier han.
Salomonsen sier mange gode forslag kommer fra arbeidsfolket,
slik tilfellet var med Tim Kristiansen og Angelica Olssons forslag.
– Det handler om folk som ser løsninger. Det skjedde også på
hyttene i veitraséen som var utkjøpt og ble revet. Der var det jo masse
brukbare materialer og dører, vinduer med mere. Dette sørget vi for at folk som
hadde interesse av, kunne komme og hente.