Ni dødsulykker i bygg og anlegg i fjor

26 personer omkom i arbeidsulykker i det landbaserte arbeidslivet i Norge i 2023. Av disse var seks registrert som arbeidstakere i bygge- og anleggsnæringen, og tre andre omkom i ulykker hvor en bedrift i bygg og anlegg også var involvert.

Basert på Arbeidstilsynets tall var dermed bygg og anlegg nok en gang den dødeligste næringen på det norske fastlandet. De siste fem årene har i gjennomsnitt åtte arbeidstakere registrert innen bygg og anlegg mistet livet på jobb hvert år.

– Vi kan ikke akseptere at vi skal ha åtte til ti dødsfall i året, men de siste årene er det der vi har ligget. I 2018 var vi nede i fire arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg, og vi trodde vi var på rett vei. Men neste år gikk tallet opp igjen, sier spesialrådgiver og tidligere avdelingsdirektør for tilsyn i Arbeidstilsynet, Stig Magnar Løvås, til Byggeindustrien.

Løvås påpeker at et stabilt antall dødsulykker i realiteten utgjør en nedgang når sysselsettingen øker, men han understreker at antallet dødsulykker og antallet alvorlige hendelser som lett kunne utviklet seg til dødsulykker, er altfor høyt i bygg og anlegg.

– Det er mange ulike årsaker bak hver enkelt ulykke, så det er ikke lett å peke på én årsak til at det er sånn, men man kan bli overrasket over hvor mange som er villige til for eksempel å jobbe i høyden uten god nok sikring. Dette betyr ikke at arbeidstakerne selv har skyld i ulykkene. De må også ha tilgang til riktig utstyr, de må ha opplæring, og det må være en kultur på arbeidsplassen for å si ifra og for å si nei til denne typen risiko. Det å avbryte arbeidet dersom arbeidstaker mener at det ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv eller helse, er faktisk en del av arbeidstakers medvirkningsplikt, sier Løvås.

Dødelige fall

Også i 2023 var det fallulykker som krevde flest menneskeliv blant de forskjellige ulykkestypene som rammet arbeidere i bygg og anlegg. Fallulykker stod for hele tre dødsfall i bygg og anlegg i løpet av året. Ett dødsfall kom som følge av en sprengningsulykke under grunnarbeid, én dødsulykke skjedde under lossing av last fra henger, og én ulykke skjedde da et kjøretøy kjørte av veien under et transportoppdrag. Tre av de seks omkomne som var ansatt innen bygge- og anleggsvirksomhet, var utenlandske statsborgere.

I tillegg til de seks som var registrert med en arbeidsgiver innen bygge- og anleggsnæringen omkom én person på et utendørs lager i forbindelse med forberedelse av forflytning av en modulbrakke, og én omkom under lasting av en konteiner til en lastebil på en godsterminal. 6. januar 2023 omkom også en kvinne i 50-årene da en tårnkran veltet over kjøpesenteret Melhustorget i Trøndelag.

– Det er klart at byggenæringen også har spesielt ansvar for å sørge for at alle som oppholder seg ved og rundt oss er trygge, påpeker styreleder Eirik Gjelsvik i NHO Byggenæringen.

Gjelsvik mener det er fortvilende at byggenæringen ikke ser ut til å kunne nå den helt livsviktige nullvisjonen for dødsulykker.

– Hvis vi går tilbake noen år, greide næringen å få til en ganske kraftig forbedring på et tidspunkt, men nå har nivået flatet ut, og vi har ikke greid å ta det til null hvor vi bør være. Et gjennomsnitt på åtte dødsfall i året er åtte dødsfall for mye. Det er en fortvilende situasjon at vi ikke klarer å ta det neste kneppet for å havne der vi bør være, sier han.

Finnes løsninger

Gjelsvik påpeker at det er flere faktorer som gjør det vanskelig å ta tak i de felles bransjeutfordringene som preger bygg og anlegg.

– Vi må erkjenne at byggebransjen er en bransje hvor arbeidsplassen endrer seg hver eneste dag. Det er en bransje som er utsatt for høyere risiko enn mange andre. Den er også veldig fragmentert, og det gjør det vanskeligere å ta tak i felles utfordringer. Større grad av konsolidering vil kunne gjøre sikkerhetsarbeidet bedre, sier han.

Gjelsvik påpeker at det er stor forskjell mellom de som er best og de som er dårligst på sikkerhetsarbeid i næringen.

– Vi hører jo fra bransjen at det er stor spredning i feltet. De største bedriftene har gjerne vesentlig bedre skadestatistikk, og så er det mange som har dårligere tall enn bransjesnittet. Nylig arrangerte Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg sin første toppledersamling, og der ble det blant annet sagt at vi må bli flinkere til å i større grad lytte til hele verdikjeden når det gjelder ulykkesforebygging. Det er et godt poeng som jeg i alle fall satt igjen med etter samlingen. Vi bør også etterspørre og måle det forebyggende HMS- arbeidet mer systematisk. Lave skadetall er jo ikke ensbetydende med at sikkerhetsrutiner er på plass og følges, og da har vi som bransje et ansvar for å sikre at eventuelle mangler i HMS- arbeidet også fanges opp gjennom andre måltall, sier Gjelsvik.

Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet påpeker også at flere grep for å minske faren for dødsulykker er tilgjengelige for byggenæringen.

– Det er mye man kan gjøre for å redusere risiko på bygge- og anleggsplasser. For det første handler det om planlegging. Man må planlegge for sikker jobbing, og re-planlegge dersom noe uforutsett inntreffer. Det finnes også mye ny teknologi som kan bidra. Moderne biler er utstyrt med mye sensorikk, ryggekamera og sikkerhet. Men det er nok ikke alle anleggsmaskiner som har dette installert, eksempelvis for å hjelpe fører til å oppdage personer i blindsonen. Vi oppfordrer også virksomheter til å ha rutiner for å bruke sikkerhetsbelte i arbeidsutstyr som er utstyrt med det. Dette for å unngå at fører blir kastet ut av og havner under et kjøretøy som velter. Dette er et sammensatt problem, men riktig utstyr, teknologi og holdninger vil nok kunne forebygge en del ulykker. Man må også godta kostnaden og tidsbruken ved sikring, både for å forebygge ulykker og for å redusere personskade dersom en ulykke likevel skjer, sier Løvås.

Denne artikkelen ble først publisert i papirutgaven av Byggeindustrien.