Drammensvogna på andre løp av Isielva bru er snart ferdig med jobben i Bærum. Snart bærer det videre til nytt oppdrag i Trøndelag for vogna. Foto: Kjell Wold
Drammensvogna på andre løp av Isielva bru er snart ferdig med jobben i Bærum. Snart bærer det videre til nytt oppdrag i Trøndelag for vogna.

Drammensvogna deltar i prosjekt nummer 19

Når Drammensvogna er ferdig med siste støp på Isielva bruer på E16 i Bærum til våren, går turen videre til nytt oppdrag i Trøndelag. Det blir prosjekt nummer 19, med totalt 24 bruer, for den 50 år gamle konstruksjonen.

Publisert Sist oppdatert

Da skal den mobile støpe- og forskalingsvogna med 50 års historie bygge en ny toløps-bru på ny fire felts E6 mellom Berkåk og Vindåsliene mellom Oppdal og Trondheim.

Vindåsliene ligger i Midtre Gauldal kommune, og det nye E6-prosjektet blir på 15 kilometer. Drammensvogna skal fra høsten 2024 brukes til å bygge den 150 meter lange Vadløkkja bru ved Berkåk i Rennebu kommune.

400 kilometer
Andreas Kjos i Skanska Norge forteller til vegvesen.no at når siste støp er gjort på Isielva bru i april blir Drammensvogna etter en tid demontert og delt opp i seksjoner som fraktes til nytt oppdrag 400 kilometer lenger nord. De seksjonene av vogna som ikke blir sendt til ny brujobb i Trøndelag, transporteres til mellomlager i Porsgrunn.

Vadløkkja bru i Berkåk blir prosjekt nummer 19, og bru nummer 24, for Drammensvogna, som gjorde sin debut i Drammen på E18 motorveibrua helt tilbake i 1973-75. Da den første motorveibrua i Drammen ble prosjektert med 60 meter spenn, fantes det ikke utstyr i Norge og heller ikke tilgjengelig internasjonalt. Derfor ble det besluttet å konstruere og produsere en støpevogn spesielt for Drammensbrua.

– Entreprenør for brua var Ingeniør Thor Furuholmen A/S, et av de største firmaene i Norge på den tiden, spesielt på anlegg og brubygging. De fusjonerte senere med Ing. F. Selmer A/S til Selmer-Furuholmen AS, som i dag er Skanska Norge AS, sier Skanska-veteran og nå pensjonert sivilingeniør Olai Meland, til vegvesen.no.

Vogna er brukt på begge løpene på Drammensbrua, den første i 1973, den andre i 2003. Foto: Cornelius Poppe/SCANPIX
Vogna er brukt på begge løpene på Drammensbrua, den første i 1973, den andre i 2003.

1974
I samarbeid med konsulentselskapet Taugbøl & Øverland A/S (nå COWI) ble vogna prosjektert og satt i produksjon. Våren 1974 ble det startet montasje på Brakerøya i Drammen.

Vogna var en såkalt MSS (Movable Scaffolding Systems), eller fremskyvingsvogn.

– Teknologien var kjent, men det ble oftest benyttet fagverksdragere som bæresystem. Her benyttet man kassedragere i stål med et tverrsnitt som ga høyere kapasitet og gjorde det mulig å støpe lengre spenn opptil 60 meter, skriver Statens vegvesen.

Den første Drammensvogna på motorvegbrua i Drammen 1973-75 brukte en underliggende vogn med en kassedrager på hver side under brua og forskalingen montert på disse. Etter det første prosjektet begynte man å se på andre anvendelser for bruk av utstyret, og da brukt som en overliggende vogn. Til forskjell fra underliggende er bæresystemet plassert over brubanen og forskalingen henger i stag fra denne.

Sverige
Siden har Drammensvogna blitt brukt en rekke steder rundt i hele Norge med enkelte avstikkere til Sverige. Blant annet på bruer i Stockholm, Nord-Sverige og ved Strømstad. I 1986-87 var vogna tilbake i Norge og ble brukt på E6 Lodalen bruer mellom Vålerengtunnelen og Ekebergtunnelen. I 2003 var forskalingsvogna tilbake i Drammen for støp av ny motorvegbru, parallelt med den gamle. Og nå går turen til Trøndelag.

Til sammen har Drammensvogna snart bygget 13 kilometer med bru.

Artikkelen er oppdatert med at forskalingsvogna har vært involvert i 19 prosjekter men 24 bruer.

Powered by Labrador CMS