Steinar Skjerdingstad og Liv Kari Skudal Hansteen.
Foto: Arkitektbedriftene
Arrangerer ny toppledersamling i SAMMEN2030
12. oktober er det klart for årets siste toppledersamling i SAMMEN2030. På samlingen vil resultatet av en fersk undersøkelse av byggenæringens kunnskap og holdninger til klima og miljø bli presentert.
Man vil også få høre mer om hvordan Danmark lykkes med sitt Klimapartnerskap og hvordan man også kan lykkes i Norge. Videre vil det blant annet bli lagt frem resultater av hva byggenæringen har oppnådd av kommunikasjonsarbeid og hva utvalgte toppledere og de unge medarbeidere ser som viktige satsningsområder fremover, når de ser bort fra sitt klima- og miljøengasjement.
– Vi ser frem til en inspirerende og interessant nettverkssamling. Erfaringen fra SAMMEN2030 viser at skal vi lykkes godt med å styrke byggenæringens omdømme og attraktivitet samt påvirke våre egne rammevilkår, må næringen komme sammen, snakke sammen og stå sammen, sier leder i styringsgruppen for samarbeidsinitiativet, administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF, i en pressemelding.
– Det at byggenæringen gjennom SAMMEN2030 har vært så tydelig på at vi som Norges største fastlandsnæring, både vil og må bidra for at Norge skal nå sine klimamål, har vært et viktig bidrag for at byggenæringen ble plukket ut til være en av de tre første næringene som inngår i et såkalt Klimapartnerskap. Formelt blir dette partnerskapet til som en avtale mellom regjeringen, arbeidstakersiden representert ved Fellesforbundet og arbeidsgiversiden representert ved BNL. På samlingen vil derfor leder av BNL, Nina Solli, fortelle om hvordan BNL vil ta dette videre og hvordan resten av verdikjeden vil bli involvert, utdyper Hansteen.
Hele verdikjeden
– Skal en lykkes med ett vellykket klimapartnerskap som bidrar til å nå ambisiøse klimamål, blir det helt avgjørende at hele verdikjeden får være med og bidra. I tillegg vil det være avgjørende hvordan fremtidige krav stilles. Både små og store virksomheter trenger å vite hvilke krav som kommer. ikke bare om ett år, men også om tre år og fem år frem i tid. Om flere virksomheter skal investere mer i kompetanse og innovasjon innen nye grønne løsninger, produkter eller tjenester, må det være et fremtidig marked der dette etterspørres. Forutsigbarhet blir derfor en viktig nøkkel her, understreker Hansteen.
Ideen om klimapartnerskap mellom viktige næringer og myndighetene kommer fra Danmark. Leder for BAE-rådet, administrerende direktør Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene, mener Norge har mye å lære av danskene på dette området, og har intervjuet forrige og nåværende leder i de Danske Arkitektvirksomheter og dansk byggenæring, Lene Espersen og Lars Storr-Hansen, om temaet.
– Lene Espersen har spilt en nøkkelrolle i arbeidet med klimapartnerskap mellom byggenæringen og myndighetene i Danmark. Hun understreker viktigheten av at hele næringen har stått samlet bak anbefalingene til myndighetene, og det er noe vi tar med oss i vårt videre arbeid, sier Skjerdingstad i meldingen.
Spørreundersøkelse
I slutten av august sendte SAMMEN2030 ut en spørreundersøkelse som skulle kartlegge virksomhetenes ambisjoner og holdninger i klimaarbeidet. Svarene fra virksomhetene som representerer mellom 80.000 og 120.000 ansatte, er den første i sitt slag.
– Vi har sikkert alle gjort oss opp noen tanker om hvordan virksomhetene i ulike deler av næringen jobber med disse viktige spørsmålene. Nå får vi en ærlig statusoppdatering for hvordan det står til, sier Skjerdingstad.
Også Hansteen ser en stor verdi av å få mer kunnskap om klimaambisjonene i næringen.
– Svarene vil gi oss et godt utgangspunkt for å se på hvor vi står nå og hvordan vi og myndighetene sammen må jobbe fremover for å bidra til å nå klimamålene og målene om å ivareta natur og biologisk mangfold, sier Hansteen.
– Siden det nå blir Klimapartnerskapet som tar arbeidet med å utvikle byggenæringens samlede rammevilkår for klimaarbeid videre, har SAMMEN 2030 avslutningsvis utfordret utvalgte toppledere og unge medarbeidere til å fortelle hva de ser som øvrige viktige satsningsområder fremover, utover klima og miljø. For med endring i demografi, et mindre økonomisk handlingsrom, en rivende teknologisk utvikling med bla nye typer kunstig intelligens og behov for økt sosial bærekraft, bare for å nevne noe, er det nok av andre og nye forretningsmuligheter og spennende utfordringer for byggenæringen fremover. Det vil gi et visst frempek på hva som vil være byggenæringens øvrige satsninger og behov de neste årene, sier Hansteen.