Bruker t-baneskinner til bærende konstruksjoner

I Grensen 9B i sentrum av Oslo har alle brukbare ventilasjonskanaler blitt demontert, elektriske kabler er kveilet sammen, og himlingsplater er tatt vare på for nytt liv.

Arkitekt Noora Khezri i Mad sier at det nå går på skinner i Grensen 9B, bokstavelig talt.

– Vi har nemlig fått gamle t-baneskinner fra Oslo Sporveier, som nå benyttes som bærende konstruksjon i amfitrappen mellom førsteetasje og underetasje, en interntrapp mellom sjetteetasje og mesanin, samt en gangbro i bygget. Trappene skal dekkes med restparkett fra det nye Nasjonalmuseet, forteller Khezri.

Grensen 9B-prosjektet er en rehabilitering av et kontorbygg i Oslo sentrum. Bygget eies av Oslo Pensjonsforsikring og Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet.

Miljø- og eiendomsansvarlig i Oslo pensjonsforsikring, Martine Pettersen, opplyser at kontorbygget som skal rehabiliteres er fra 1978, og cirka 3.500 kvadratmeter stort. Ifølge Pettersen har de lagt rammene for fokus på ombruk. Planen er å ombruke så mye som mulig.

– At prosjektet har oppnådd at nesten 30 prosent av tilførte komponenter er ombrukte, er helt supert. Hele teamet i Grensen 9B har jobbet hardt for dette, og vi er veldig stolte av resultatene, forteller Pettersen.

Om tingene som skal ombrukes sier Pettersen følgende:

– Vi skal lage utemøbler av kjerner fra kjerneboring og gamle limtredragere, og sjakter er lagt igjen med leca-plank som er lokalt ombrukt. Ellers har vi kunnet ta i bruk restparkett ved kreativt bruk av mønster, feilbrukket maling har blitt benyttet i tekniske rom, i tillegg til at det er ombrukt ventilasjonskanaler, kabler og stikkontakter.

– Materialene får en pris

Nå jobber ombruksaktører for å få opp ombrukstakten i norsk byggenæring. Rehub.no, som er en tosidet online markedsplass for ombrukbare byggematerialer, slår et slag for å sette krav til ombruk i bygg.

– Det trenger ikke være kostnadsdrivende å ombruke. Et eksempel er FutureBuilts kriterium for sirkulære rehab-bygg at ti prosent av alle tilførte materialer i vekt skal være brukte. Vi har fått til et prosjekt, der vi har doblet ombrukskravet, uten å øke budsjettet. Det er absolutt mulig hvis man er kreativ og får det inn fra starten av, sier daglig leder i rehub.no, Sunniva Baarnes.

Hun ser for seg at bokføringsregler vil påvirke dem i stor grad fremover dersom de går fra den megler-funksjonen de har i dag til omsetning direkte gjennom markedsplassen.

– Veldig mange gir bort materialer uten å ta betalt, siden materialene ofte regnes som avfall. Dermed ses det på som en besparelse å slippe avfallskostnaden. Andre tar betalt for eventuelt ekstraarbeidet med demonteringen av materialene de gir bort. I tillegg finnes de som ber om summen de hadde fått for skrapmetallet, sier Baarnes.

– Materialene får en pris. Jeg tror vi ser mer og mer av at enkelte materialer får en pris som styres av tilbud og etterspørsel etter hvert som markedet stabiliserer seg, påpeker Baarnes.

Da blir materialene noe annet enn bare avfall for de som selger, ifølge henne.

– Flere aktører i bransjen har tatt til orde for blant annet momsfritak på reparasjoner. Hvis man skal omsette en vare som trenger en liten reparasjon, så blir ikke det like kostnadskrevende som i dag. I stedet for eksterne finansieringsmodeller og prøveprosjekter, så må man tilrettelegge lovverk, og konkretisere krav til ombruk i byggeprosjekter. Alle kan få til litt ombruk, og gjør de det, så er hjulene i gang, mener Baarnes.

– Uheldig at ombruk slår negativt ut avgiftsmessig

Resirqel, et selskap som består av rådgivere på ombruk av byggematerialer, støtter tanken om å gi næringsdrivende fordeler ved å kjøpe brukte byggematerialer.

– Det er klart at ombruksmaterialer har en del fordeler, kanskje spesielt med tanke på miljø. Men også med tanke på å bevare verdier som man har brukt energi på å produsere, eller som har annen historie. Det er uheldig at man ikke får fratrekk på momsen hvis man kjøper brukte byggematerialer. Det er uheldig at ombruk slår negativt ut avgiftsmessig, mener partner i Resirqel, Olav W. Sunde.

Han tror en del prosjekter anser brukte byggematerialer som en viss risiko.

– Det å avhjelpe risikoen for prosjekter, enten ved at det er konkrete krav eller gis stimuli, er velkommen. Vi har jo noen støtteordninger via Enova til prosjektering og mulighetsstudie. Man hadde støtteordning til ombrukskartlegging, men den forsvant da det ble et krav, sier Sunde.

Ønsker flere offensive byggherrer

John Erling Strand, direktør for bygg og eiendom Oslo i Multiconsult, sier det er flere tydelige barrierer som hindrer vesentlig skalering av ombruk.

– Virkelig stor effekt ville vi sett dersom regelverket ikke bare setter krav om ombrukskartlegging, men også en ombruksgrad i det enkelte prosjekt. På kortere sikt trenger vi flere offensive byggherrer som ønsker å sette mål for ombruk i prosjektene sine, forteller Strand.

I dag er det fortsatt få aktører som legger listen på et nivå som utfordrer næringen, ifølge Strand.

– I tillegg trenger vi som næring også kompetanseheving og ytterligere infrastruktur som muliggjør verdikjeden for ombruksmaterialer, mener Strand.

Mener ombruk svekkes av bokføringsregler

Advokat Maj Hines i Advokatfirmaet Forsberg mener potensialet for gjenbruk i byggenæringen svekkes av dagens bokføringsregler.

I januar skrev hun en kronikk om temaet på Bygg.no. Mens avansemetodens opprinnelse var å stimulere bruktkjøp i forbrukerforhold, kan den motvirke bruktkjøp for næringsdrivende, skrev advokaten.

Til Byggeindustrien sier Hines at poenget bør være å stimulere en bransje som sliter med å finne frem til konkrete virkemidler ved å gjøre det enkelt og mer lønnsomt å gjenbruke enn å kjøpe nytt.

I forbrukermarkedet benyttes avansemetoden ved brukthandel. Det er en metode for avgiftsberegning ved omsetning av blant annet brukte varer. Her kan det gjøres tiltak for å forenkle, ifølge advokaten.

– Bakgrunnen for avansemetoden var å ikke undergrave markedet for privat brukthandel da merverdiavgiften ble innført. Reglene er ikke tilpasset næringsforhold. Vi tar ikke til ordet for at dette vil løse alt, men dette er en enkel måte å gjøre det enklere og billigere å kjøpe gjenbrukte bygningsmaterialer mellom næringsdrivende, mener Hines.

Hines synes det er vanskelig å se noen god begrunnelse for dagens begrensning i bokføringsreglene. Da avansemetoden ble innført i 1970 var det ikke samme fokus på gjenbruk og sirkulær økonomi som det er i dag, ifølge henne.

– Det må være enkelt for næringslivet å kjøpe brukt. Jeg synes ikke bokføringsreglene bør hindre næringsdrivende i å handle brukt fra hverandre, sier Hines.

Statssekretær i Finansdepartementet, Lars Vangen (Sp), forteller at den generelle merverdiavgiftsplikten omfatter omsetning av både brukte og nye varer.

– Avgiftspliktige kjøpere kan fradragsføre inngående merverdiavgift. Dermed kan både nye og brukte varer som er til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet «renses» for merverdiavgift. Bruktselgere trenger likevel ikke å beregne merverdiavgift på hele salgssummen, men kan på nærmere vilkår beregne merverdiavgift av avansen, skriver Vangen i en e-post til Byggeindustrien.

Ved omsetning til kjøpere med full fradragsrett for inngående merverdiavgift er det, ifølge statssekretæren, ingen fordel å bruke avansemetoden.

– Avansemetoden er et frivillig tilbud til bruktselgere. Metoden har som Hines påpeker sin verdi når kjøper ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift, som kjøp til privat bruk. Bruktselger kan velge å benytte avansemetoden ved omsetning av enkelte varer og følge hovedregelen ved omsetning av andre varer, slik at næringsdrivende kan rense kjøpsbeløpet for merverdiavgift, sier Vangen.