Varierte erfaringer med sleipe naboer på Tjuvholmen

På land er det bygd leiligheter og kontorer. Under vann er det bygd «arkitekttegnede boliger» for marine dyr og akvatiske planter. Dette var et av miljøtiltakene som skulle gi mer liv og bedre vannkvalitet i sjøen på Tjuvholmen i Oslo. I 2010 hadde de første beboerne flyttet inn.

De første boligene, som egentlig er kunstige rev i betong og tau for blåskjell, ble satt ut fortløpende i 2008 og 2009. Ifølge Tjuvholmen KS satte de ut 1.557 blåskjelltau, og cirka 359 renserev under disse. Det er også satt ut 200 fiskerev på utsiden av kaikanten langs Tjuvholmen.

I 2010 gikk alt etter planen. Utbygger ventet stor-innrykk etter hvert som ryktet om de attraktive undervannsleilighetene spredte seg.

– Positiv renseeffekt

NIVA hadde dykkere som undersøkte revene på Tjuvholmen nylig, og erfaringene med revene og tauene er varierte.

– Revene ble begrodd, og blåskjelltauene fulle av blåskjell og sjøpung, og dette synes å ha fortsatt. Både blåskjellene og sjøpungene filtrerer vannet, og har en stor og positiv renseeffekt. Revene langs ytterkanten bidrar til økt dyreliv og biologisk mangfold, sier forsker Hartvig Christie i NIVA.

– Elendige bunnforhold

Den negative erfaringen er at den raske veksten av blåskjell og sjøpung fører til at mye løsner og synker ned på bunnen, og ligger der og råtner, ifølge Christie. Hummerfiskere klarte ikke å holde fingrene av fatet.

– Mens det blir fine forhold i vannmassene rundt blåskjelltauene, fører døde dyr til elendige bunnforhold under plattformene. Meningen var at hummer og andre dyr skulle rydde opp i dette, men hummerfiskere fisket ut all hummer, og først i fjor fikk vi til en hummerfredning etter mye strev og mange år for sent, forteller forskeren.

Lærdommen er at dersom man skal rense vannet med taredyrking eller blåskjelltau i en overbelastet fjord som Oslofjorden er det, hevder Christie, fordel å høste og utnytte dette til for eksempel jordforbedring før for mye faller av og synker til bunnen.

– Høsting av begroingen på tauene under plattformene på Tjuvholmen er ikke mulig slik det er i dag, og det er usikkert om hummerfredningen vil ha noen effekt på bunnforholdene under plattformene siden den kom så sent i gang. Imidlertid har vi sett at det raskt etablerer seg et mangfold av organismer helt inn i Oslo havn hvis man tilrettelegger forholdene med for eksempel tau og rev, opplyser NIVA-forskeren.

– Svært beklagelig

Prosjekt- og utviklingsdirektør i Selvaag By og Fornebu Brygge, Lars Thorbjørnsen, hadde ansvaret for miljøforbedringstiltakene i sjøen på Tjuvholmen. Thorbjørnsen forteller at de anbefalte å innføre fiske- og hummerfiskeforbud ved Tjuvholmen da de observerte betydelig hummerfiske ved Tjuvholmen straks grunnarbeidene og kaiplatene var etablert i 2009.

– Våre undersøkelser viste at det var mye hummer som blant annet vandret fra Aker Brygge til sjøbunnen under Tjuvholmen som var blitt et nytt mulig godt habitat for hummer og annet dyreliv på sjøbunnen. Fjorden rundt området vårt var frem til reguleringsplan for Tjuvholmen regulert med formål «Trafikkområde sjø» beskyttet mot fiske ved skipstrafikk, og det var heller ikke tillatt og mulig å sette ut teiner og fiske i området. Nytt utbyggingsformål og bruk av kaikanten ved bygging av Tjuvholmen fjernet dette vernet, sier Thorbjørnsen til Byggeindustrien.

Det er ukjent for Thorbjørnsen om Tjuvholmen KS’ videre anbefalinger ble fulgt opp av HAV Eiendom/kommunen eller andre i perioden fra 2010 og frem til i dag.

– Fiskevern og hummerfiskevern er nå nylig innført, så kanskje det vil hjelpe fremover. Miljøtiltakene er ikke metodisk eller særlig overvåket av utbyggerne av Tjuvholmen da dette ikke var en del av kjøpsavtalen med HAV Eiendom/Oslo kommune. Jeg synes det er svært beklagelig at døde blåskjell og andre døde dyr som faller ned fra blåskjelltauene ikke spises opp, blant annet på grunn av overfiske av hummer, og blir liggende å råtne og skaper giftige og svært vanskelige forhold for regenerering av dyreliv, forteller Thorbjørnsen.

Maritime miljøtiltak ved Tjuvholmen

Miljøforbedringstiltak i sjøen inngikk som et eget element i «Gaven til Oslo by» i tomtekjøpsavtalen mellom Oslo kommune v/ Oslo havnevesen og Tjuvholmen KS. Ifølge avtalens vedlegg kostet miljøtiltakene rundt 12,4 millioner kroner.

P.J. Consult AS utarbeidet rapporten «Miljøtiltak for bedring av vannkvalitet og liv i sjøen» i perioden fra mai til september i 2007 på oppdrag fra Tjuvholmen KS. Denne anga forslag til konkrete løsninger og omfang av miljøforbedringstiltak i sjøen. Tjuvholmen KS er avviklet da bydelen Tjuvholmen er ferdig utviklet, og videre drift ivaretas av andre selskaper som har kjøpt eiendommene og deres leietakere.

I praksis innebar prosjektet bruk av fire forskjellige revelementer og blåskjelltau. Tanken var at de samlet skulle bidra til størst mulig grad av naturlig rensing av vannet på Tjuvholmen, samt etablere et mangfoldig og spennende maritimt miljø.

Hensikten med revprosjektet var å skape et størst mulig marinbiologisk mangfold på sjøbunnen og i vannet under dekkekonstruksjonene og langs dekkeforkanten på Tjuvholmen, samt å etablere elementer som bidrar til bedring av sikteforholdene i vannet gjennom naturlig forbruk av næringsemner.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har vært engasjert blant annet som marinbiologisk rådgiver, og fastslo i et notat at vannkvaliteten på Tjuvholmen var et godt utgangspunkt for å skape et mangfoldig maritimt miljø. De valgte elementene som skulle bidra til vannrensing og mangfold blant de artene som man trodde kunne trives i området.

Det var dialog rundt å videreføre miljøtiltakene i andre deler av Fjordbyutviklingen som del av den totale opprydningen og gjenopprettingen av et bærekraftig maritimt miljø i indre Oslofjord.