Professor Mørchs hus ses nede til venstre. Grunnarbeidene til Bassengbygget foregår lenger opp på bildet. Foto: Marius Lysø
Bassenget brukes til å teste skip, offshorekonstruksjoner, vindturbiner, oppdrettsanlegg, broer og undervannsinstallasjoner. Foto: Marius Lysø
Anlegget er ikke representativt for dagens værfenomener, sier Rolf Andersen, prosjektleder for NTNU og SINTEF. Foto: Marius Lysø
I 2025 skal Professor Mørchs hus, Norges mest miljøvennlige universitetsbygg, stå ferdig. Foto: Marius Lysø
Det gule tauet bidrar til universell utforming, og gir poeng i BREEAM, ifølge Odd Tillerli i Statsbygg. Foto: Marius Lysø
Det marine kybernetikklaboratoriet er et bølgebasseng, særlig egnet for tester av marine kontrollsystemer. Foto: Marius Lysø
Her kommer det et glasstak. Solceller skal dekke resten av taket til Professor Mørchs hus. Foto: Marius Lysø
Prosjektdirektør Arild Mathisen i Statsbygg sier Bassengbygget har presisjon i centimeter, og utstyret har presisjon i millimeter. Foto: Marius Lysø
Prosjekteringsansvarlig Kjersti Skjelle Paulsen i Statsbygg forteller om prosjektets kompleksitet. Foto: Marius Lysø
Det marine kybernetikklaboratoriet er et bølgebasseng, særlig egnet for tester av marine kontrollsystemer. Foto: Marius Lysø
Anleggsmaskiner utenfor Professor Mørchs hus. Foto: Marius Lysø
Tredje etasjen i delen av Professor Mørchs hus som har kommet lengst. Foto: Marius Lysø
Tredje etasjen i delen av Professor Mørchs hus som har kommet lengst. Foto: Marius Lysø
Espen Osen, anleggsleder i Ruta Entreprenør, sier de får BREEAM-poeng for å legge til rette for hekkeområder for fugler. Foto: Marius Lysø
Assisterende prosjektleder Nils Morten Beitnes på Bassengbygget forteller at de skal sprenge cirka 355.000 kubikk fjellmasser. Foto: Marius Lysø
Bassenget kalt Lilletanken brukes i hovedsak av studenter til å kjøre forsøk. Foto: Marius Lysø
I Tyholttårnet forteller kommunikasjonsleder i Statsbygg, Mette Siri Brønmo, om forholdet til prosjektets naboer. Foto: Marius Lysø
Utsikt fra fjerde etasje i Professor Mørchs hus. Foto: Marius Lysø
Grunnarbeidene til Bassengbygget pågår. Bygget blir 300 meter langt, og på det dypeste skal entreprenør 45 meter ned i bakken. Foto: Marius Lysø
Grunnarbeidene til Bassengbygget pågår. Bygget blir cirka 25.000 kvadratmeter stort. Foto: Marius Lysø
Espen Osen, anleggsleder i Ruta Entreprenør (fra venstre), kommunikasjonsleder i Statsbygg, Mette Siri Brønmo, og Statsbyggs prosjektleder, Odd Tillerli. Foto: Marius Lysø
Prosjektdirektør Arild Mathisen og prosjekteringsansvarlig Kjersti Skjelle Paulsen på Statsbyggs kontor i Trondheim. Foto: Marius Lysø
Gravemaskinen borer hull for fjellsikring. Til venstre for maskinen ser man bølgene i fasaden til Professor Mørchs hus. Foto: Marius Lysø
Kommunikasjonssjef ved NTNU, Espen Sletvold (til venstre), og prosjektleder for NTNU og SINTEF, Rolf Andersen. Sletvold sier NTNU ønsker å være gode på lab-nærhet. Foto: Marius Lysø
Ifølge NTNU skal grunnkonstruksjonene og bæresystemet til dagens havbasseng på 50 ganger 90 meter bevares, og vil huse de nye studentlaboratoriene. Foto: Marius Lysø
Illustrasjon av hvordan nye senteret kommer til å se ut på Tyholt i Trondheim. Illustrasjon: Statsbygg

Her bygges basseng for å teste bruer, vindturbiner og skip

I Trondheim er Statsbygg i gang med å bygge et nytt havteknologisenter for NTNU og SINTEF. Prosjektet består av mange deler, og kostnadsrammen er på 10,5 milliarder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Kjære leser!

For å fortsette å lese må du logge inn eller kjøpe et abonnement.

Jeg er ikke abonnent

Bli abonnent

Mange bedrifter har tegnet bedriftsavtale hos oss.
Den løsningen gir alle med e-post inneholdende bedriftens maildomene tilgang.
Lurer du på om din bedrift har en bedriftsløsning?
Send oss en mail, så sjekker vi det ut for deg. Andre spørsmål? Kontakt oss

bygg anlegg

Stillinger

Her finner du alle stillingene

Powered by Labrador CMS