Kritisk til regjeringens teknologisatsing - vil premiere entreprenørene for innovasjon

Når samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fredag legger frem Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025 – 2036, vil mye handle om hvilke samferdselsprosjekter som ligger inne og hvilke prosjekter som er nedprioritert i planperioden.

Trond Helleland, stortingsrepresentant for Høyre og andre nestleder i transport og kommunikasjonskomiteen, minner om at NTP er en overordnet plan for utviklingen av hele samferdselssektoren.

Høyre er blant annet spent på hva transportplanen sier om satsing på teknologi i samferdselssektoren. Partiet er nemlig lite imponert over leveransene sittende statsråd har kommet med på teknologiområdet så langt.

– Etter mitt syn har regjeringens satsing på teknologi innen samferdselssektoren vært nærmest ikkeeksisterende. Derfor har jeg heller ikke veldig stor tro på at teknologiområdet har fått mye fokus under arbeidet med ny NTP, sier Helleland til Byggeindustrien.

– Vi er opptatt av at det offentlige henger med i utviklingen og tilrettelegger for at ny teknologi blir tatt i bruk. Det gjøres mye bra arbeid på teknologisiden ute i etatene, blant annet i Statens vegvesen, men jeg mener at staten må ha et mer bevisst forhold til å dra utviklingen fremover og å sørge for at smart teknologi premieres, legger han til.

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund i Samferdselsdepartementet opplyser til Byggeindustrien at effektiv bruk av ny teknologi er ett av fem hovedmål i NTP som legges frem fredag 22. mars.

– Regjeringens prioriteringer innen digitalisering og bruk av ny teknologi blir da kjent, kommenterer hun.

Liste med tiltak

Høyre mener Norge har alle forutsetninger for å være i forkant på teknologiområdet, men partiet hevder regjeringen har vist liten vilje til å følge opp konkrete forslag i Stortinget, for eksempel satsing på autonome kjøretøy og bruk av teknologi innen skredsikringsområdet.

Høyre kommer med følgende tiltak som partiet mener må følges opp i ny NTP:

• Oppdatere regelverket for å sikre at det åpner for bruk av automatiske kjøretøy.
• I større grad ta i bruk sensorteknologi for å sikre at en på kort og mellomlang sikt trygger ferdsel langs skredutsatte veier. Disse løsningene skal evalueres og vurderes opp mot permanente og mer kostbare løsninger som tunneler og rasoverbygg.
• Økt bruk av sensorteknologi for å overvåke tilstanden på utstyr og anlegg i større grad og raskere utbedre/skifte aktuelt utstyr før det feiler.
• Etablere varslingssystem på strekninger med liten trafikk for å redusere behov for breddetiltak. Hvis man får beskjed om at man vil møte en bil kan sjåføren planlegge kjøringen bedre og svinge inn på passende møteplass.
• Energieffektivisering: dagens veianlegg og spesielt tunneler krever store mengder strøm for å fungere. En bør se på tiltak for strømstyring og energireduserende tiltak. Det må opprettes målepunkt for sanntidsforbruk og behov (basert på den til enhver tid gjeldende trafikkmengde og værforhold), samt effekt av tiltakene.
• Stat og fylke har mye å spare på å la entreprenørene ta et større utviklings- og koordineringsansvar for å få mer igjen for pengene og viser til tilsvarende anbefalinger fra Riksrevisjonens rapport om veivedlikehold (EBA).
• Bruke offentlige anskaffelser og andre brede virkemidler for å fremme teknologiutvikling
• Legge til rett for at anleggskontrakter skal inneholde en prosentandel innovasjon, for eksempel at fem prosent av vektingen er innovasjon.

– Samferdsel handler først og fremst om å få folk trygt og effektivt fra a til b, og for å få til det trenger vi blant annet gode veier og en velfungerende jernbane. Det vi foreslår er tiltak som fremmer bruk av ny teknologi. Vi ser på teknologi som et hjelpemiddel som både kan bedre sikkerheten og spare samfunnet for milliarder av kroner, kommenterer Helleland.

Mener vedtak er fulgt opp

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund kommer med følgende kommentar på Hellelands påstand om at regjeringen har vist liten vilje til å følge opp teknologiforslag som er vedtatt i Stortinget

– Som Samferdselsdepartementet har orientert Stortinget om gjennom omtale i samferdselsbudsjettet for 2023 og 2024, mener departementet at den beste innrettingen på et slikt innovasjonsprogram som Helleland går inn for, er gjennom teknologisatsingen i Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet vurderer at oppmodingsvedtaket er fulgt opp, slik vi har orientert Stortinget om, sier hun.

– Når det gjelder tiltak knyttet til skredsikring som Helleland tar opp, er det som tidligere varslet av samferdselsminister Nygård lagt opp til en forsterket satsing på å ta bedre vare på eksisterende veier, og samtidig bygge nytt der det er nødvendig, legger Kroglund til.

Vil premiere

Høyre vil at altså at entreprenørene skal få et større utviklings- og koordineringsansvar i samferdselsprosjekter og partiet vil legge til rette for at innovasjon vektes i anleggskontrakter. Trond Helleland utdyper:

– Blant annet Nye Veier og Statens vegvesen kjører i dag konkurranser der entreprenørene får bruke sin kompetanse til å komme opp med smarte løsninger i samspill med byggherre. Dette er fornuftig, men jeg tror vi kan bli enda flinkere på å løfte frem og premiere ny teknologi. For eksempel gir kombinasjonen av klima og digitalisering et stort rom for å tenke nytt og kreativt, sier Høyre-politikeren.

– Utviklingen har akselerert

– Hva kan Høyre vise til av satsing på teknologi og innovasjon i samferdselssektoren i de åtte årene dere styrte landet?

– Vi satt i gang en del prosesser blant annet knyttet til bruk av sensorteknologi og autonome kjøretøy. Vi kunne helt sikkert vært enda mer offensive, men det er de siste årene utviklingen av ny teknologi innen samferdselsområdet virkelig har akselerert. Det er nå det offentlige må henge med, understreker Helleland.

– Teknologi vil med andre ord bli satt høyt på agendaen hvis dere tar over samferdselsdepartementet etter valget i 2025?

– Ja, og jeg tror dette er noe som også vil presse seg frem. Du kan ikke drive en analog utvikling av samferdselssektoren når hele verden rundt digitaliseres. Det er ingen tvil om at etatene og offentlige virksomheter er opptatt av teknologi, men staten må som sagt bidra mer.