Vegvesen-direktør kjenner seg ikke igjen i Veidekke-utspill

I helgen gikk Veidekke, MEF og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ut i VG og sa at de norske samferdselskontraktene er for store og at utenlandske selskaper stadig tar en større andel av kontraktene.

En oversikt som Veidekke har utarbeidet, viser at samferdselskontrakter over en halv milliard kroner, som går til utenlandske selskaper, har økt fra 9 prosent i 2017 til 43 prosent i 2020. Ifølge Veidekke har 52 prosent av statlige vei- og baneprosjekter så langt i år gått til utenlandske entreprenører, og 64 prosent av statens kontrakter på vei og bane har vært på over tre milliarder kroner.

Ekskludert

Administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), mener norske entreprenører blir ekskludert, og sier løsningen er å dele opp prosjektene.

– Det er utviklet et system som gjør at norske selskaper er ekskludert fra å bygge vei og jernbane i Norge, uttaler MEF-sjefen til VG.

Får støtte

Hun får støtte av konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Infrastruktur, som også mener at en oppdeling av de største kontraktene er et enkelt virkemiddel for å gjøre norske entreprenører mer konkurransedyktige.

– De store internasjonale entreprenørene er interessert i de store kontraktene, over tre milliarder kroner. Når stadig flere kontrakter blir på den størrelsen, vinner de stadig flere av dem, sier Larsen i saken i VG.

Kommenterer utspillet

I etterkant av VGs oppslag har Statens vegvesen gått ut med en melding der utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik kommenterer utspillet.

– Våre kontrakter er med noen få unntak laget slik at vi også får god norsk konkurranse, sier Davik i meldingen fra Statens vegvesen.

I dialog om smertegrense

Davik sier til Byggeindustrien at det er lenge mellom hver gang han signerer en kontrakt med utenlandske entreprenører.

– Jeg signerer veldig mange kontrakter, og så langt i år kan jeg ikke huske at jeg har signert en eneste kontrakt med en utenlandsk entreprenør. Vi har en kontraktsstrategi der vi legger opp til god konkurranse og der norske aktører har mulighet til å bli hovedentreprenør. Vi er i tett dialog med EBA om hvor smertegrensen går i forhold til en oppsplitting av kontraktene, sier Davik.

– Hvor går egentlig smertegrensen for norske entreprenører?

– Det kommer helt an på prosjektets innhold, men i dag vil jeg tro smertegrensen går på 3-4 milliarder kroner, sier Davik.

– Hva tenker du om at Norges største entreprenør ønsker å splitte de største kontraktene i mindre deler?

– Jeg tenker at vi må ha tett dialog med både EBA og MEF, som på mange måter dekker to ulike markedssegmenter. Vi er helt avhengig av å ha med oss det norske entreprenørmarkedet hvis vi skal løse de store utfordringene som venter i NTP, sier Davik.

Trekker frem E39 Ålesund-Molde

Han bruker gigantprosjektet E39 Ålesund-Molde som eksempel på hvordan Vegvesenet deler opp store veiprosjekter i mindre kontrakter.

Det 75 kilometer lange vegprosjektet mellom de to byene i Møre og Romsdal skal krysse Romsdalsfjorden i en 16 kilometer lang undersjøisk tunnel og over en to kilometer lang hengebru. I tillegg skal det bygge flere ett-løpstunneler med bredt midtfelt, og to og tre felts veg med midtdeler. Prosjektet er kostnadsberegnet til 24,3 milliarder (2020 kroner).

– Prosjektet har fem delstrekninger. Vi vil dele arbeidet inn i 20-25 kontrakter fra noen titalls millioner kroner for noe av det forberedende arbeidet, til tre-fire milliarder kroner på fjordkryssingen, sier Davik i meldingen fra Statens vegvesen.

- Ålesund-Molde er et godt eksempel på kontraktsstrategien til Statens Vegvesen. Det viser hvordan vi vil jobbe for å sikre god konkurranse for våre store veiprosjekter som ligger inne i NTP, tilføyer Vegvesenets utbyggingsdirektør.

– Sotrasambandet er et unntak

De store OPS-prosjektene, spesielt Sotrasambandet, blir ofte trukket frem som eksempler på gigantprosjekter som blir for store for det norske entreprenørmarkedet. Davik sier til Byggeindustrien at Sotrasambandet er et unntak i Statens vegvesens portefølje.

– Det er riktig at vi har tre utenlandske entreprenører som er med i innspurten på Sotrasambandet. Prosjektet er meget spesielt med hensyn til konstruksjoner og kompleksitet. Dermed er det kun utenlandske aktører som meldte seg. Samtidig samarbeider de tre entreprenørene med flere norske underleverandører, sier Davik i meldingen.

– Skanska bygde OPS-prosjektet rv3/25 Løten-Elverum. Vegprosjektet åpnet i juli 2020, tre måneder tidligere enn planlagt, og 1,5 milliarder kroner rimeligere enn planlagt. Jeg tror også det ligger til rette for god norsk konkurranse på Hålogalandsveien, fortsetter Davik.

Oversiktlig 9,3 milliarders prosjekt

– Du sier at smertegrensen for norske entreprenører går på 3-4 milliarder kroner. Hvorfor tror da Statens vegvesen at norske aktører vil delta i konkurransen om Hålogalandsveien hvor utbyggingskontrakten er på cirka 9,3 milliarder kroner?

– Fordi det er et relativt oversiktlig prosjekt med mye tunnel, noe bru, men også veldig mye vei i dagen, noe som passer norske entreprenører godt. Hvis en utenlandsk entreprenør får prosjektet vil store deler av prosjektet uansett gå til norske samarbeidspartnere, tror Davik.