Anja Hodneland Gjertsen, betongfagarbeider i NCC og byggingeniørstudent, Anne Sødem. HR-direktør i Caverion, Benedicte Økland, daglig leder Construction City, Eli H. Heyerdahl Eide, fagsjef Rørentreprenørene Norge, Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør, Julie Brodtkorb, administrerende direktør MEF, Kari Sandberg, administrerende direktør EBA og Marianne B. Røren, administrerende direktør Mesta.

8 kvinner om 8. mars: - Egne kvinnegarderober burde vært en selvfølge

I år har byggenæringen havnet i frontlinjen på 8. mars-toget med krav om kvinnegarderober på alle byggeplasser. Hvordan er egentlig kvinnenes kår i byggenæringen? Vi har bedt åtte kvinner gi oss sine svar.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel.

Anja Hodneland Gjertsen.

I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå».
Hva er din kommentar til det?

– Helt enig – så fremt der er kvinner på byggeplassen. Da jeg begynte som betongfaglærling i 2014 hadde vi ikke egne garderober, til tross for at vi var to jenter på prosjektet. Det var først noen år senere jeg opplevde at anlegget jeg var på hadde egen kvinnegarderobe, og siden da har det vært egen garderobe til oss kvinner. Jeg trives best med det.

Hva er etter din oppfatning hovedutfordringen for at flere kvinner skal velge bygg- og anlegg, og hva må konkret gjøres for å få opp andelen?

– Jeg tror det er en langsom prosess å rekruttere flere jenter til bransjen. Holdningene som både foreldre og elever har til yrkesfag og kjønnsnormer må endres. For meg var TAF-modellen den utløsende faktoren for at jeg valgte yrkesfag. TAF-bygg er en linje på videregående hvor man får jobbe noen dager i uken, samtidig som man tar studiespesialisering på skolen. For meg var dette helt ypperlig. Kombinasjonen av jobb og et litt utfordrende studie ga en perfekt balanse mellom det teoretiske og det praktiske – og med lønn!

Et bredere tilbud av denne utdanningsformen kunne bidratt til å rekruttere flere til yrkesfag generelt, og til byggfag spesielt. Jeg tror også det er viktig at elever får erfaring fra de ulike bransjene. Så lenge man opplever mestring og fellesskap tror jeg man kan trives med å gjøre mye forskjellig. Vi må vise elevene at dette er en bransje hvor det er mulig. Dette er en bransje for alle, og det må vi som er her fortsette å fronte.

Anne Sødem, Caverion.

I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå».
Hva er din kommentar til det?

– Separate garderobefasiliteter burde vært på plass for flere år siden, og det er synd at vi behøver et slikt slagord i 2020. Nettopp derfor har Caverion allerede kontraktsfestet separate garderober for begge kjønn. Kvinnene skal ikke vente på oss, vi skal være klare når de kommer!

Hva er etter din oppfatning hovedutfordringen for at flere kvinner skal velge bygg- og anlegg, og hva må konkret gjøres for å få opp andelen?

– Bransjen har cirka to prosent kvinnelige fagarbeidere, Caverion har mer enn dobbelt med fem prosent. Vi har lenge fokusert på å øke kvinneandelen, men ser at det er en sammensatt utfordring. Som bedrift kan man for eksempel tilrettelegge for kvinnenettverk, gi ekstra betalt ammefri, full lønn i foreldrepermisjon, innkjøp av arbeidstøy til kvinner, samt sikre at begge kjønn er representert hos de som intervjuer og de som søker.

På den annen side tror jeg bransjen har utfordringer med omdømmet. Media liker å skrive om de negative tingene, men bransjen må selv pushe for å synliggjøre seg som en karrierevennlig bransje for kvinner og småbarnsforeldre, med forutsigbar arbeidstid mandag til fredag og muligheter for fleksibilitet og god lønn.

Det er også flere andre spennende aspekter ved byggebransjen som kan trigge kvinner. Byggebransjen bygger byene og dermed også fremtiden. I 2050 vil 70 prosent av verdens befolkning bo i byer, og byer i dag står for betydelige utslipp. Vår bransje er av dem med størst påvirkningskraft i forhold til hvordan vi kan takle effektene av klimakrisen.

Om vi kan klare å synliggjøre bransjens påvirkningskraft og endringene vi kan få til – da tror jeg ikke vi vil ha et rekrutteringsproblem lenger, verken hos menn eller kvinner.

Benedicte Økland, daglig leder Construction City

Benedicte Økland.

I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå».
Hva er din kommentar til det?

– Skal vi få flere enn to prosent kvinneandel i bransjen generelt, er det ett av flere tiltak som bør på plass. Tilrettelagte garderober for kvinner vil senke barrieren for å jobbe på byggeplass over tid, tror jeg. Avhengig av byggeplassen og prosjektets størrelse tror jeg dette vil bli mer og mer vanlig, og så håper jeg det blir vanlig standard etter hvert.

Hva er etter din oppfatning hovedutfordringen for at flere kvinner skal velge bygg- og anlegg, og hva må konkret gjøres for å få opp andelen?

– Jeg tror vi må jobbe fra flere kanter samtidig for å få dette til. Ett tiltak som jeg spesielt har tro på er systematisk omdømmebygging over tid, hvor vi vi setter bygg- og anleggsnæringen i en større sammenheng. Vi må få frem utfordringene bransjen løser, verdien dette har for samfunnet som helhet og for eksempel at dette er en avgjørende bransje for å løse fremtidens bærekraftsutfordringer. Vil du redde verden, kan du få til veldig mye i denne enorme bransjen. Ifølge McKinsey omsetter bransjen for 10 trillioner dollar hvert år!

I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå».
Hva er din kommentar til det?

Eli Heyerdal Eide.

– Jeg forstår godt at kvinnene i Fellesforbundet har behov for å rope ut at man må få på plass ordnede garderobeforhold for kvinner i byggebransjen. Men jeg håper det er aller siste gangen det trenger å være et tema. Det er både trist og flaut at det i det hele tatt er en sak som noen føler det nødvendig å kjempe for. Når byggebransjens feil og mangler blir eksponert på denne måten, går det ut over omdømmet. Bransjen har seg selv å takke når vi ikke raskt har klart å tilby noe så basic som ordnede garderobeforhold for kvinner.

Vi klager på og er bekymret for manglende rekruttering. Frafall er big issue! Omdømmet er ikke som det engang var. Det er fare for bransjeglidning, og import av arbeidskraft har hittil ikke akkurat hevet kvaliteten på det vi leverer. Likevel må man fortsatt stå på barrikadene for å sikre at alle fagarbeidere skal få tilfredsstillende garderobeforhold.

Det at vi ikke klarer å rydde opp betyr kanskje at vi må innskjerpe og tydeliggjøre de myndighetskrav som allerede faktisk gjelder. Det er ikke rettferdig at noen seriøse bedrifter har ordnede forhold, samtidig som det for svært mange ikke får noen konsekvens å ignorere dette.

Hva er etter din oppfatning hovedutfordringen for at flere kvinner skal velge bygg- og anlegg, og hva må konkret gjøres for å få opp andelen?

– Byggebransjens image må tas tak i. Et eksempel her er hvordan de fleste kvinner opplever uakseptable garderobeforhold i samme øyeblikk som man blir ønsket velkommen inn i bransjen. Byggenæringen må ta bedre vare på de kvinnene man allerede har ansatt. Et viktig tema er økt bevisstgjøring rundt kvinners behov for tilrettelegging og fleksibilitet knyttet til arbeidsoppgavene under og etter et svangerskap. Det vil kunne bidra til å redusere antall kvinnelige fagarbeidere som slutter i yrket etter at man har fått barn. Forøvrig vil det å gi unge mennesker i bransjen økt jobbfleksibilitet mens de har små barn, være et gode for begge kjønn.

For å få flere kvinner til å velge bygg og anlegg må vi:

- Bevisstgjøre byggenæringens ledere om at ansvaret for å jobbe mot økt kvinneandel ligger hos dem.
- Drepe de negative mytene om hvordan det er å jobbe i byggenæringen.
- Aktivt søke etter kvinner ved rekruttering.
- Vise til at en fagarbeider i byggenæringen har en høyere lønn enn de fleste tradisjonelle kvinneyrker
- Fortsette og videreutvikle arbeidet med kvinnelige rollemodeller.
- Fjerne forestillingen om at kvinner ikke er fysisk sterke nok til å gjøre en god jobb som fagarbeider.
- Være utholdende i arbeidet med bedre kjønnsbalanse, da dette vil kreve fokus over lang tid.

Ingrid Dahl Hovland, vegdirektør

Ingrid Dahl Hovland.

– I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå». Hva er din kommentar til det?

– Det er flott. Egne garderober for kvinner med gode soner for skift og private sysler er et viktig tiltak på byggeplassene.

Hva er etter din oppfatning hovedutfordringen for at flere kvinner skal velge bygg- og anlegg, og hva må konkret gjøres for å få opp andelen?

– Vi må få flere unge inn i næringen og bli attraktive for de yngre. Da kommer også kvinnene. De unge vil ha mangfold, og det er viktig for en videre utviklingen av bygg- og anleggsnæringen.

– I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå». Hva er din kommentar til det?

Julie Brodtkorb.

– I fjor inviterte vi alle jentene som går i lære hos medlemsbedriftene våre til en felles samling. De hadde veldig mye positivt å si om bransjen de hadde valgt, men flere viste til mangelen på egen garderobe som en negativ side ved yrket. Jeg mener dette er et godt og forholdsvis enkelt tiltak for å øke trivselen blant de ansatte. Det er viktig i rekrutteringssammenheng og for å sikre at dyktige kvinner blir i bransjen. Når noen snakker positivt om jobben sin i vennekretsen bidrar det til å senke terskelen for at også andre tar samme valg.

Hva er etter din oppfatning hovedutfordringen for at flere kvinner skal velge bygg- og anlegg, og hva må konkret gjøres for å få opp andelen?

– Yrkesvalg handler mye om kultur og forventninger. Det kreves langsiktig arbeid å få endret slikt. Jeg tror vi er på riktig vei, og at vi må fortsette å løfte frem de gode jobb- og utviklingsmulighetene som anleggsbransjen kan tilby. I tillegg har mange av jentene jeg har snakket med uttrykt stolthet over å gjøre en samfunnsviktig jobb. Flere av de unge ønsker å ta del i noe større og da må vi bli enda flinkere til å løfte frem akkurat denne verdien. Hos oss er du garantert jobb og får bygge landet. Det er ikke mange andre bransjer som kan tilby den pakken.

Kari Sandberg, administrerende direktør Entreprenørforeningen bygg og anlegg (EBA)

Kari Sandberg.

– I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå». Hva er din kommentar til det?

– EBA og våre medlemsbedrifter ønsker en bransje der kvinner og menn har like muligheter. I dag er bare to prosent av fagarbeiderne i bygg- og anleggsbransjen kvinner, og det gjøres mye for å øke kvinneandelen. Likevel må vi gjøre mye mer. Adskilte, låsbare garderober med dusj og toalett for kvinner og menn burde være en selvfølge.

Skal vi øke rekrutteringen må også de fysiske forholdene på byggeplassen være tilrettelagt på en god måte for både menn og kvinner, men for vår bransje handler det i denne sammenheng mest om god tilrettelegging for de kvinnene som jobber i bransjen i dag, og for nye vi ønsker inn. Egentlig handler det om å ha verdige forhold der vi jobber. Dette er ikke noe jentene skal måtte kreve, det skal tilbys på arbeidsplassen, og egentlig er det litt synd at det er behov for en parole på dette i 2020.

Hva er etter din oppfatning hovedutfordringen for at flere kvinner skal velge bygg- og anlegg, og hva må konkret gjøres for å få opp andelen?

– Bransjen må jobbe sammen, og et godt eksempel på det er entreprenørnettverket Diversitas som Mesta tok initiativ til i 2019 – med mål om å både øke rekrutteringen, men også sørge for at vi beholder de kvinnene vi har.

Fleksibilitet kan være viktig for noen for å kunne ivareta eventuell omsorgsfunksjon, kvinner må oppleve at de lyttes til og blir tatt på alvor, at de tas med i diskusjoner og beslutninger. Gi kvinnene utfordringer og ansvar. Det må også være et miljø med flere kvinner på samme sted. Har du flere kvinner ute på byggeplass så bidrar det til et mer mangfoldig miljø, og mangfold er lønnsomt – det viser all forskning. Vi må over en kritisk masse – helst over 20 prosent kvinneandel. Da vil vi se gode effekter både på bunnlinjen og for arbeidsmiljøet. Vi har altså en ganske lang vei å gå, men det betyr jo ikke at vi ikke skal klare å komme dit.

– I år er en av hovedparolene i 8. mars-toget «Kvinnegarderober på alle byggeplasser nå». Hva er din kommentar til det?

Marinanne B. Røren.

– Det burde være en selvfølge at arbeidsplassen er tilpasset for samtlige ansatte, særlig når det gjelder så fundamentale ting som garderobe på en byggeplass. Her har bransjen, inkludert Mesta, et ansvar for å få dette raskt på plass.

Hva er etter din oppfatning hovedutfordringen for at flere kvinner skal velge bygg- og anlegg, og hva må konkret gjøres for å få opp andelen?

– Jeg tror det er mange forskjellige tiltak over tid som gir resultater. Det handler om alt fra å vekke interessen tidlig og å legge til rette for at kvinner velger læreinstitusjonene innenfor bygg- og anlegg. Det handler også om tydelige rollemodeller og om dedikert fokus hos arbeidsgiver.

Jeg er stolt av at Mesta er initiativtaker til nettverket Diversitas som jobber målrettet med mangfold og kjønnsbalanse. Gjennom et rådgivende styre vil vi som toppledere jobbe sammen for å styrke attraktiviteten og øke kvinneandelen og mangfoldet i bransjen vår. Verdien av mangfold er helt avgjørende for å få til bærekraftig verdiutvikling over tid. Det er også viktig å ta med seg at det er mange dyktige menn som jobber i bransjen og at vi trenger dem også. Dette må ikke bli en konflikt mellom kjønn, men heller et felles prosjekt for å gjøre bransjen mer attraktiv for alle parter.

Powered by Labrador CMS