Konflikten mellom Veidekke og Vegvesenet: Hæhre satte spørsmålstegn ved byggetiden i E39-prosjektet i 2015

I begynnelsen av februar skal Statens vegvesen og Veidekke i retten med saken hvor entreprenøren har stevnet byggherre for ulovlig tidspress på utbyggingen av E39 Rådal-Svegatjørn mellom Os og Bergen. Staten truer med bøter på opptil 230 millioner kroner.

Prinsipielt interessant

Hæhre Entreprenør kom på andre plass i konkurransen om E39 Svegatjørn - Rådal, som Veidekke vant med et tilbud på 2,37 milliarder kroner i 2015. Tunnelsjef Øystein Birkeland i Hæhre Entreprenør synes saken mellom Veidekke og Statens vegvesen er prinsipielt interessant fordi den retter søkelyset på byggherres vurdering av byggetid og hvordan den kan forsvares.

– Ved noen tunnelprosjekter stemmer ikke den fastsatte byggetiden overens med tunneldrivingen og injeksjonsomfanget som er beskrevet i anbudsgrunnlaget. Dette er en stor utfordring som skaper konflikter slik vi nå ser ved E39 Svegatjørn – Rådal, sier Birkeland.

Han roser samtidig bruken av nye kontraktsmodeller der man sammen med byggherre kan samhandle og få belyst denne type problematikk før kontrakten underskrives.

Har droppet ut av tunnelprosjekter

Birkeland har tidligere uttalt til Byggeindustrien at Hæhre Entreprenør de siste årene har lagt bort anbudsgrunnlaget ved flere store tunnelprosjekter som en følge av at byggetiden som var satt, ikke stemte overens med tunneldrivingen og sikringsomfanget i prosjektet. Hæhres tunnelsjef opplyser at de også stilte spørsmålstegn ved byggetiden ved E39 Svegatjørn – Rådal, men selskapet tok ingen forbehold fordi det fort kunne ført til at tilbudet hadde blitt forkastet.

– Interessant sak for bransjen

LNS var også blant selskapene som kjempet om E39 Svegatjørn - Rådal prosjektet i 2015. Administrerende direktør Frode Nilsen i LNS, husker ikke hvilke vurderinger de gjorde seg rundt omfang og byggetid i dette konkrete prosjektet, men sier til Byggeindustrien at saken som nå skal opp for retten er veldig interessant for bransjen.

– Det er på høy tid å få belyst om det er byggherres ansvar hvis man underveis i prosjektet ser at byggetiden som er satt ikke er forsvarlig. Ifølge byggherreforskriften skal byggherre beregne nok tid til bygging, men enkelte ganger ser vi at det ikke er tilfelle, sier Frode Nilsen.

Han er klar på at også LNS har opplevd eksempler på tunnelprosjekter hvor de ikke fikk byggetiden til å gå opp med arbeidene beskrevet i anbudsgrunnlaget.

Forutsetter at byggetiden er forsvarlig

Kommunikasjonssjef Helge Dieset i Veidekke, kan av naturlige årsaker ikke si så mye om E39-saken som skal opp i retten, men han er enig med Frode Nilsen og Øystein Birkeland i at dette er en sak som vil ta opp viktige prinsipielle spørsmål for både Veidekke og bransjen for øvrig.

Dieset sier følgende om saken som nå skal opp i Bergen tingrett.

– Det er oppdragsgiver som over lang tid har planlagt prosjektet og som sitter på dokumentasjonen som danner grunnlaget for fastsettelsen av byggetiden. I en hektisk anbudssituasjon så må vi forutsette at byggetiden oppdragsgiver har beregnet er forsvarlig. Underveis i prosjektet har vi imidlertid sett at byggetiden som er satt ikke er forsvarlig. Det er det denne saken handler om, sier han til Byggeindustrien.

Tok ut stevning

Det var i februar i fjor det kom frem at Veidekke hadde tatt ut stevning mot Statens vegvesen midt i det pågående gigantprosjektet. Samtidig truet byggherren med store dagsbøter.

– Det vi har tatt ut stevning for nå, er at det er satt av for liten byggetid. Basert på mengdene i kontrakten og det som er beskrevet i anbudsgrunnlaget, er det, etter vårt syn, ikke mulig å bli ferdig innenfor de milepælene som byggherren har satt, uttalte Veidekkes advokat og partner i advokatfirmaet Glittertind, Nils-Henrik Pettersson til Byggeindustrien for et drøyt år siden.

I en sak i DN denne uken kom Pettersson med følgende kommentar rundt E39-rettssaken.

– Dette er en prinsipiell viktig sak om at korte byggetider er ulovlig i henhold til HMS-krav og arbeidsmiljøloven. Forskning har slått fast at hovedårsaken til mange arbeidsulykker skyldes tidspress og at det er farlig. Det er altså liv og helse for arbeidstagerne som er sakens hovedanliggende. Det er helt forstemmende at Statens vegvesen, som flagger hvor opptatt de er av sikkerhet på arbeidsplassene, mener det ikke får noen konsekvenser at Statens vegvesen selv opererer med ulovlige tidsfrister, uttalte advokaten til DN.

Vegvesenet uenig i anklager

Statens vegvesen er uenig i Veidekkes anklager og truer altså med dagsbøter hvis entreprenøren ikke ferdigstiller innen byggetiden som er fastsatt i kontrakten.

– Vi er uenig i motpartens anklager om at vi bryter byggherreforskriftene, sa Kjartan Hove, prosjektdirektør i vest i Statens vegvesen, til DN denne uken.

Han påpekte samtidig at Veidekke aksepterte byggetiden Statens vegvesen hadde fastsatt da entreprenøren la inn tilbudet.

Bransjen jobber med å bedre praksisen rundt fastsettelse av byggetid

I fjor høst skrev Byggeindustrien om den EBA-initierte arbeidsgruppen som i et års tid har jobbet med forslag til en modell som skal sørge for større åpenhet og bedre og mer forutsigbar praksis rundt både fastsettelse av byggetid i konkurransegrunnlaget og ikke minst reguleringen av byggetiden når mengdene endrer seg i tunnelprosjekter.

Arbeidsgruppen har representanter fra både byggherrer og entreprenører, og blir ledet av NTNU-professor Amund Bruland.

– Det er for mange tvister og uenigheter knyttet til hvordan forventet byggetid settes i forkant av prosjektene og hvordan byggetiden reguleres underveis i kontrakten. Ekvivalentregnskapet er etablert i kontraktene, men bransjen er enig om at en del av tidene og en del av praksisen blir feil, og dermed oppstår det uenigheter i prosjektene, uttalte Amund Bruland til Byggeindustrien i september.

Vil redusere antall konflikter

Det overordnede målet med modellen er å redusere antallet tvister i tunnelprosjekter, samtidig som bransjen gjennom arbeidet med modellen forhåpentligvis får oppklart og fjernet en del uklare ting med dagens system.

– Den store utfordringen i dag er at byggetiden som er satt når entreprenøren inviteres til konkurransen, ikke nødvendigvis er samstemt med mengdene som skal utføres. Det skjer ofte at man under planlegging tar feil, ikke minst når det kommer til sikring og injeksjon. Det er lov, men det er noen svakheter med systemet i hvordan reguleringen av byggetiden skjer, sa Bruland.

Sammenheng mellom byggetid og mengder

I arbeidet med byggetidsmodellen legges det stor vekt på at det i tilbudsgrunnlagene skal være sammenheng mellom byggetid og mengder, og arbeidsgruppen ser for seg at tunnelprosjektene i fremtiden skal forholde seg til både en modell for beregning av byggetid i forkant, og en modell for regulering av byggetid når man er inne i kontrakten.

Ønsker byggetidsmodell velkommen

Tunnelsjef Øystein Birkeland i Hæhre håper de fremover vil se tunnelprosjekter med en byggetidsmodell som beregner og regulerer byggetiden på en helt annen måte enn den blir i dag. Han synes det er oppløftende at entreprenører og byggherrer sammen har satt seg ned for å utvikle en byggetidsmodell som forhåpentligvis vil bidra til færre konflikter.

– Jeg tror det er viktig å få på plass et ekvivalentregnskap som tar med seg alle elementer som tar tid under driving av tunnel. Hvis man har det og byggherren godtar at slike beregninger kan brukes for å vurdere om byggetiden er innafor, så er man et godt stykke på vei. Jeg tror det også er veldig viktig å bruke kontraheringsmetoder der entreprenør og byggherre snakker sammen, bygger tillitt, og blir enige om blant annet byggetid før kontrakten blir låst og tunnelsdrivingen starter, sier Birkeland.

Saken om arbeidet med den nye byggetidsmodellen for tunnelprosjekter sto på trykk i Byggeindustrien nr. 17. 2019.