Innlegg: Et forsvarsløft i sakte film

Mange års opptrapping av forsvarsbudsjettene og sterke føringer fra Stortinget om høy marsjfart i utbyggingen av infrastruktur har skapt optimisme og forventninger. Endelig, etter flere tiår i dvale, skal det skje ting. Nye kaserner, nye treningsfelt og annen infrastruktur skal komme. Men på kort tid har det spredd seg en betydelig frustrasjon både i Forsvaret og i sektoren som skal bidra til å bygge den nye infrastrukturen.

Penger alene bygger ikke et nytt forsvar. Anbudskravene er like rigide og sendrektige som i tidligere tider – da Norge og Europa sov i dyp fred. Milliardbevilgningene hjelper lite når utbyggingen skal følge de normale offentlige anbudsprosesser. Det tar tid. De har ikke laget de for den som ønsker en rask og målrettet styrking av vår forsvarsevne

I tillegg har ikke forsvaret fått styrket de enhetene som skal behandle sikkerhetsklareringer tilstrekkelig. Alle som skal jobbe for Forsvaret, fra anleggsleder til grøftegraver, må være klarert. Når køen hos klareringsmyndigheten er lang, forsinker også dette igangsettelsen av prosjekter.

Forsvaret har heller ikke fått unntak for å stille de samme særnorske strenge klimakravene i sine anbud som det som stilles i andre deler av offentlig sektor. Som vi vet, skal mye av arbeidet skje lengst nord i dette landet. 

Likevel uttalte daværende forsvarsminister Gram på møte med bygg- og anleggsnæringen den 29.august i fjor at «Forsvaret kan ikke bygge fossilt når resten av samfunnet skal bli ikke-fossilt». 

I Norge ble det kun solgt 83 el-gravemaskiner i 2024. Det tilsvarer 6 prosent av totalt salg av gravemaskiner. 

Det er ikke i Finnmark, Norland og Troms disse maskinene fungerer best. Det er utfordringer med å få ladeinfrastruktur og det er lav driftstid på el-maskiner i sterk kulde. Likevel skal Forsvarsbygg bygge med el.

På utfordring om Forsvarsministeren mener det er riktig for vår beredskap at bransjen etter politikernes ønske kun skal bestå av el-maskiner fra 2035, virket det ikke som han forstod spørsmålet. 

Vi entreprenører forholder oss lojalt til myndighetene. Den dagen el-maskiner er tilgjengelige i alle størrelser, til en pris de klarer å betale, vil de alle ha el. Det fordrer dog at det er løsninger for effektiv lading over hele landet. 

Dette opplever vi skremmer det samme Forsvaret. 

Når de rekvirerer maskiner, er det kun de fossile de har interesse for. Dette fordi de ikke anser el-teknologi som holdbart i de situasjoner de vil trenge dem. Det utredes å forby salg av fossile maskiner fra 2035, akkurat de maskinene Forsvaret sier de trenger.

Forsvarsbygg er en flott byggherre som har tett dialog med bransjen ute i regionene der de skal bygge. De beskriver en organisasjon som i tiår har måttet ha fokus på å kutte, fremfor å bygge og vedlikeholde. 

Det betyr at en rekke forsvarsanlegg i dette landet trenger store oppgraderinger både på veinett, vann og avløp og på bygg. 

Det haster får vi høre.

Vi føler derfor det er et sterkt skille mellom det som står i den vedtatte langtidsplanen og det Forsvaret sier til oss at de trenger. I en verden uten hastverk kunne vi kanskje brukt lang tid på anbudsprosesser og hensyntatt klimakrav som forsinker produksjonen betydelig. Men vi lurer på om Stortinget har forstått at det ikke er pengene i seg selv som vil bygge opp infrastrukturen Forsvaret trenger, men entreprenørene som skal utføre arbeidet. 

Om det haster må det tas grep både for å forenkle anbudsprosesser, øke kapasiteten for sikkerhetsklareringer, og prioritere bygging fremfor el-krav. 

Er Stortinget klare for det?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.