Fra venstre: Sindre Kvil fra LO, Marit Holtemann Foss fra TFB, Erik Lahnstein fra Skogeierforbundet, Gaute Nøkleholm fra Norskog, Martin Kristensen fra Nobio, Heidi Finstad fra Treindustrien og Einar Østhassel fra MEF.
Skog- og trenæringen med felles NTP-innspill
Verdikjeden Skog og Tre har på vegne av skog- og trenæringen gitt et felles innspill til ny Nasjonal Transportplan.
Verdikjeden Skog og Tre, som omfatter Treindustrien, MEF, NoBio, Fellesforbundet, TFB, Norges Skogeierforbund og Norskog, skriver følgende i et felles innspill til grunnlagsdokumentet Nasjonal Transportplan 2018-2029:
Skog- og trenæringen er en distriktsnæring som konkurrerer i internasjonale markeder både hjemme og ute. Næringen er svært transportintensiv, og etter nedleggelsene i treforedlingsindustrien i 2012 og 2013 har transportavstandene og dermed også næringens transportkostnader økt ytterligere.
De siste årene er det gjort mye for å effektivisere transporten i skognæringen. Tillatt vogntoglengde og totalvekt for tømmervogntog er økt til 24 meter og 60 tonn. De økonomiske rammene til ut-bygging av tømmerkaier langs kysten og til skogsvegbygging er omtrent fordoblet. I tillegg er det fattet vedtak om å gjøre modulvogntogordningen til en permanent ordning. Alle disse tiltakene vil etter hvert gi næringen lavere transportkostnader og økt konkurranseevne. Resultatene av de tiltak som er gjennomført viser også at det er viktig å fortsette effektiviseringsarbeidet for å realisere små og store innsparingspotensialer.
Samtidig er det nødvendig å minne om behovet for å sette av nok ressurser til gjennomføringen av politiske vedtak. Modulvogntogordningen som ble gjort til en permanent ordning 15. september 2014 har fortsatt ikke gitt grunnlag for noen innsparinger i skog- og trenæringen.
Norsk næringsliv er nå inne i en viktig omstillingstid. Både for skogbruk, skogindustri, arbeidstakere, skogeiere og entreprenører er det svært viktig at norsk næringsliv posisjonerer seg for å ta del i framtidig verdiskaping basert på grønne ressurser. For å styrke norsk næringsliv mener Verdikjeden Skog og Tre at NTP 2018-2029 i større grad må innrettes mot næringslivets behov. Vi viser i denne sammenheng til uttalelser fra NHO og LO om at rammen for godstiltak som er beskrevet av etatene representerer et absolutt minimum, og at den målrettede satsingen for å effektivisere godstransportene bør økes utover dette.
Vegtransport
For næringslivets transporter er det svært viktig at vegnettet har god gjennomgående standard. I skog- og trenæringen er standarden på og klassifiseringen av vegnettet i stor grad avgjørende både for lass-størrelse og transportkostnader. Transportetatenes omtale av fylkesvegnettet i grunnlags-dokumentet til NTP gir derfor grunn til bekymring for utviklingen av dette vegnettet:
Vedlikeholdsetterslepet er estimert til 50–85 mrd. kroner.
Det er en årlig underfinansiering på 1,5-2 mrd. kroner til drift og vedlikehold.
I dag har bare 50 % tilfredsstillende dekketilstand.
Den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr. kjørte km er om lag 50 % høyere enn på riksvegnettet.
Det er viktig at fylkesvegene ikke reduseres til et annenrangs vegnett med dårlig framkommelighet og høy skaderisiko sammenlignet med riksvegnettet. Slik fylkeskommunenes økonomiske handlings-rom er, ser det ikke ut til at de kan redusere vedlikeholdsetterslepet og fjerne flaskehalser på sitt vegnett uten økonomiske bidrag fra statlig hold. Verdikjeden Skog og Tre ber derfor om at det etableres et fornyelsesprogram for fylkesvegene i tråd med anbefalingene fra transportetatene. For skog- og trenæringen er det avgjørende at det som en del av et slikt program eller gjennom en egen øremerket bevilgning settes i gang et systematisk arbeid for å fjerne de viktigste flaskehalsene i fylkesvegnettet. Konkret innebærer det at det må lages en plan for forsterkning eller utskifting av bruer som hindrer effektiv næringstransport.
Norges Skogeierforbund er sammen med SkogData AS og Triona i ferd med å utvikle et verktøy for flaskehalsanalyser i skognæringen. Når dette verktøyet er operativt, vil det bli utarbeidet oversikter over de viktigste flaskehalsene i hvert enkelt fylke og hvilke innsparinger som kan realiseres ved å fjerne flaskehalsene. Slike oversikter vil være et godt hjelpemiddel når fylkes-kommunene skal prioritere bruken av sine midler.
Våre nabo- og konkurrentland Finland og Sverige forbedrer stadig vilkårene for sin skogindustri ved å åpne for bruk av lengre og tyngre vogntog. I løpet av kort tid bør det derfor settes i gang et arbeid for å teste ut og vurdere hvordan fordelene med såkalte høgkapasitetskjøretøyer kan utnyttes i Norge.
Jernbane
De siste årene er det gjort betydelige investeringer i jernbaneinfrastrukturen, og for persontrafikkens del har satsingen vært vellykket. Dessverre har det ikke vært noen tilsvarende satsing for å styrke godstransporten på bane. Verdikjeden Skog og Tre mener satsingen framover i mye større grad må innrettes for å styrke næringslivets konkurranseevne og mulighetene for å overføre gods fra veg til bane.
Skog- og trenæringen har som ledd i arbeidet inn mot Nasjonal Transportplan gjennomført en prosess sammen med Jernbaneverket for å kartlegge hva som skal til for at virkestransporten på bane skal kunne effektiviseres. Resultatene av de analyser som er gjennomført reflekteres i stor grad i transportetatenes grunnlagsdokument til NTP. Forslaget omfatter bl.a. nye kryssingsspor, bane-tilkoblinger, elektrifisering, fjernstyring og bygging av nye tømmerterminaler.
De tiltak som transportetatene har foreslått vil åpne for bruk av lengre tog og gi kortere framførings-tid, mer standardisert driftsform og mindre biltransport. Til sammen legger dette grunnlaget for en vesentlig effektivisering av transporten. Reduserte transportkostnader vil i neste omgang styrke næringen og åpne for økt aktivitet og økt verdiskaping. På bakgrunn av det er det nå viktig at de godstiltak som transportetatene har foreslått prioriteres og gjennomføres raskt.
Halvparten av det tømmervolumet som transporteres på bane i Norge i dag transporteres over Solørbanen. Derfor vil den pakken av tiltak som transportetatene foreslår på strekningen Kongsvinger–Elverum–Hamar få spesielt stor betydning for skog- og trenæringen. Fjernstyring og bygging av kryssingsspor vil øke kapasiteten på banen, og det er i dag det aller viktigste.
Elektrifisering vil åpne for kjøring med lengre tog og gi lavere driftskostnader. I tillegg vil elektrifi-sering «åpne» denne strekningen for treforedlingsdustrien i Østfold som har basert seg på bruk av elektrisk drevne tog. Bygging av banetilkoblinger både på Kongsvinger, Elverum og Hamar vil redusere kjøretiden på et lass fra Gudbrandsdalen, Sørli eller en framtidig Rudshøgda-terminal til Karlstad med inntil 3 timer. Til sammen vil dette gjøre jernbanen til et svært effektivt transport-system.
Elektrifisering av strekningen Kongsvinger-Elverum-Hamar vil i tillegg åpne en ny transportrute for elektrisk drevne tog mellom Dovrebanen ved Hamar og Kongsvinger-banen mot Sverige. Med en slik forbindelse øker mulighetene for å overføre gods fra veg til bane. Elektrifisering av denne strek-ningen vil i tillegg avlaste deler av Dovrebanen, Hovedbanen og Kongsvingerbanen. Dette er alle banestrekninger som i dag har liten kapasitet. På sikt vil elektrifisering av Rørosbanen nord for Elverum sammen med Solørbanen gi en ny transportrute mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge slik som beskrevet i JBVs utredning Strategi for driftsform på ikke-elektrifiserte baner, og transportetatenes vedleggsrapport Langsiktig jernbanestrategi.
På bakgrunn av den betydning strekningen Kongsvinger–Elverum–Hamar har for skogbruk og skogindustri i Oppland og Hedmark, og vil kunne få for å sikre effektiv virkesforsyning til tre-foredlingsindustrien i Østfold, mener Verdikjeden Skog og Tre at fjernstyring og elektrifisering av denne strekningen bør forseres og gjennomføres i perioden 2018-2021.
Ellers viser Verdikjeden Skog og Tre til de initiativ som er tatt for å etablere ny masseforbrukende skogindustri i Norge. De fleste initiativ som nå utredes krever betydelige volum. Jernbanen vil derfor kunne få betydning både for lokalisering, virkesforsyning og uttransport av varer fra ny industri. Eksempelvis jobber SynSel Scandinavia AS for å etablere 5 biodrivstoffabrikker i Norge. Hver fabrikk vil kreve 700 000 m 3 massevirke per år, noe som utgjør ca. 16 000 vogntog med tømmer per fabrikk. I denne fasen hvor flere bedrifter vurderer mulighetene for å etablere ny masseforbrukende industri i Norge, ber Verdikjeden Skog og Tre om at Samferdselsdepartementet utvikler virkemidler som støtter opp om etableringen av ny industri gjennom medfinansiering av sidespor helt inn på industritomt.
Sjøtransport
Både massevirke og biprodukter fra sagbruksindustrien må i flere år framover fraktes med bil, jernbane eller båt ut av landet. Derfor er det viktig at satsingen på tømmerkaier også legger til rette for uttransport av flis fra sagbrukene. Verdikjeden Skog og Tre forutsetter at Regjeringen viderefører satsingen på utbygging av tømmer- og fliskaier over Landbruks- og matdepartementets budsjett.